Nobelprisen Stortinget må ivareta Nobels intensjon
Stortinget må endre sin rutine. Nårdet i høst skal velges nye medlemmer til Den norske Nobelkomité,må Stortinget endre opplegget for valg til Nobelkomiteen. Dettefølger av at svenske myndigheter i de seneste år har avklart oppgaver ogansvar innad i Nobelstiftelsen ved vedtak som binder både Stortingetog Nobelkomiteen.
Stortingets oppgave her handler ikkeom norsk politikk og partipolitikk, ikke om hva representanteneselv mener om fredspolitikk, men om en juridisk forpliktelse tilå tjene Nobels spesifikke idé om hvordan landene kan samarbeideom å skape en global fredsorden. Stortinget – ikke partigruppene– må velge de best egnete til å fremme Nobels intensjon. Det harlenge skortet på retning, idé og vilje til å utfordre troen på militærmakt.
Omlegningen i 1948 som overlot personvalgettil partigruppene bygde ikke på en tolkning av testamentet, og haråpenbart ikke tjent Nobels intensjon. Vår tolkning av testamenteter at Nobel ønsket en fagkomité, her som ved de fire øvrige prisene.Stortinget var blant de første parlamentene i Europa til å støttedet nye fredsarbeidet økonomisk. Dette var Nobel kjent med og hanmå ha antatt eller forutsatt at Stortinget ville sikre ham en komitéav fagfolk opptatt av «fredsforkjemperne» og deres arbeid med åfremme «fredskongressenes» ideer om «nedrustning» og «nasjonenesforbrødring».
Den utmerkede fredsprisen for 2017 tilICAN vekker håp om at Nobelkomiteen nå, med en jurist ved roret,har etablert en ny forståelse for at norske politikere er betroddå ivareta Nobels metode for å nå målet, ikke sine egne ideer omfred. På vegne av komiteen understreket lederen, Berit Reiss-Andersen,med kunnskapsrik overbevisning atommaktenes ansvar for å delta iavskaffelsen av de våpnene som utgjør en konstant trussel om utslettelseav oss alle. Slik viste komiteen i år selvstendighet også i forholdtil norsk utenrikspolitikk og viste også interesse for Nobels viljeved å sitere tre uttrykk i testamentet som alle bidrar til å belyseformålet, hva og hvem Nobel tenkte på med begrepet «fredsförfäktare».
Ansvar og styring ligger i Stockholm.Fredsprisene deles ut på grunnlag av Nobels testament, av Nobelstiftelsen.Stiftelsen har sete i Sverige og står under svensk rett og svenskjurisdiksjon. Etter den svenske Stiftelsesloven har styret i Stockholmdet endelige og overordnede ansvar, også når styret bistås av underorganer.Et vedtak 21.3 2012 som avsluttet svenske myndigheters granskingav fredsprisen (se nobelwill.org – Basic Documents), understreketstyrets plikt til å undersøke Nobels intensjon med fredsprisen ogpåse at formålet etterleves av alle hjelpeorganer.
Vedtaket tok uttrykkelig avstand fraNobelkomiteens påstand om å være selvstendig og uavhengig, og uttalteat Nobelstiftelsens styre skal reagere og har plikt til ikke å utbetalefredspriser som ikke stemmer med formålet. Nobelkomiteen ønsketå beholde den endelige vurderingen av om fredsprisene var innenforformålet men en søknad om dette ble i mai 2015 avslått av Kammarkollegiet.En videre anke til den svenske regjering ble senere frafalt. Detfulle, endelige og overordnede ansvar også for fredsprisene liggernå i Stockholm, hos Nobelstiftelsens styre. Stortinget er ved valgtil Nobelkomiteen ikke et norsk statsorgan etter Grunnloven, menundergitt svensk lovgivning, svensk jurisdiksjon og instrukser fraNobelstiftelsens styre i Stockholm.
Stortinget velger altså Nobelkomiteen,mens ansvaret ligger i Stockholm, økonomisk og strafferettslig.Styret vil ikke kunne utbetale priser som bryter med Nobels intensjonuten å pådra styremedlemmene et personlig erstatningsansvar. Etslikt personlig erstatningsansvar er faktisk gjort gjeldende i enrettssak som har ført til at Sverige nå er saksøkt for rettsfornektelsei en sak for Menneskerettsdomstolen i Strasbourg (nobelwill.org/ECHRpress.html).
En ordning som denne ville neppe hablitt innført i dag, og ordningen vil ikke kunne fortsette medmindreStortinget utfører oppgaven med stor vekt på lojalitet mot Nobel.I det aller minste må partigruppene i år forutsettes å velge personersom står for og er oppsatt på å fremme fredsprisens grunnidé omsikkerhet ved et globalt samarbeid om nedrustning, det Nobel kalteen nasjonenes forbrødring. Et brev til Stortinget fra Nobel PeacePrize Watch mandag understreket at fredsprisen gir Norge en unikmulighet for å bidra i internasjonal politikk. Brevet har tilslutningfra 19 professorer ved de juridiske fakultetene i Oslo, Bergen ogTromsø.
Nobel ville befri menneskeheten fraden livsfarlige militære sikkerhetspolitikk vi er fanget i. Hantenkte ut fra det beste for verden, en «nasjonenes forbrødring»på tvers av landegrenser, religion, rase, politisk og økonomisksystem – altså nettopp den tenkemåte ICAN står for. For forsvarligå ivareta nobelvervet må representantene være fullt klar over forskjellenmellom de to måtene å tenke sikkerhet på, og sørge for at komiteensammensettes av personer som ut fra holdninger og kunnskaper erinnstilt på, og de best egnede til, å fremme Nobels eget formålmed prisen.
Ovenstående er i redigert form det brevNobel Peace Prize Watch har sendt Stortinget om å endre oppleggetfor valg til Nobelkomiteen. Brevet understreker at Nobelprisen girNorge en enestående mulighet til å gå foran og vise vei til et paradigmeskiftei internasjonale relasjoner. I en frittstående erklæring har 18professorer ved de juridiske fakulteter i Oslo, Bergen og Tromsøerklært at Stortinget har plikt til å ta stilling til fredsprisensformål og finne frem til personer som vil fremme det spesifikkefredsarbeidet Nobel ville støtte med «prisen for fredsforkjempere».