Fra advokatkontor til Jurk Stort udekket rettshjelpbehov for kvinner

Sara Eline Grønvold gikk i vår fraadvokatkontoret Staff til jobb som daglig leder i Juridisk rådgivningfor kvinner (Jurk).

Vi treffer Sara Eline Grønvold på JURK-kontoreti Arbinsgate i Oslo sentrum. I et hjørne ligger hunden Lucy Smith,oppkalt etter Norges første kvinnelige jusprofessor. Grønvold begyntesom ny leder av JURK i våres. Advokaten gikk fullmektigtiden i advokatfirmaetStaff og kommer utenfra – i den betydning at hun ikke har bakgrunnfra JURK fra før av. Men hun var engasjert i Jushjelpa i Midt-Norgeunder studiet.

– Jeg tror bakgrunnen min gjør at jegkan se ting litt mer utenfra, sier hun.

– Jeg trivdes i Staff, men kom tilet veiskille det jeg følte tiden var moden til å prøve noe annet.Her får jeg blant annet arbeidet med administrasjon. Jeg har ogsåhatt et ønske om å jobbe kvinnepolitisk, forteller Grønvold.

Stillingen er et åremål på tre år.

Juridisk rådgivning for kvinner eret studentdrevet rettshjelps- og likestillingstiltak som har røttertilbake til syttitallet. Organisasjonen tilbyr hjelp for kvinnermed udekket rettshjelpsbehov, gjennom rettsinformasjon, rettspåvirkningog bistand i konkrete saker. Erfaringene fra den praktiske rettshjelpenbrukes i rettpolitisk arbeid.

– Det er saksbehandlerne som driverJURK. Vi har forøvrig fått vår første mannlige saksbehandler. Menarbeidsfeltet er fortsatt rettshjelp for kvinner, sier Grønvold.

Det har vært åpent for mannlige søkereogså tidligere, men interessen har ikke vært der før. En annen endringde siste årene er at JURK nå har et eksternt styre.

– Det hele er blitt mer profesjonalisert.På den måten er dette blitt en mer vanlig arbeidsplass som er familievennligog inkluderende. Det er mindre arbeid på kveldstid. Men vi jobberellers på samme måte som alltid, med å saksbehandle enkeltsaker,arbeide med rettspolitikk basert på de erfaringene vi har fra sakenevåre og i tillegg arbeider vi med å spre rettighetsinformasjon.

Av prosjekter den siste tiden, pekerhun blant annet på et boligprosjekt, som går ut på å få en bedreovergang for kvinner som har vært på krisesenter.

– Og når det gjelder rettighetsinformasjonarbeider vi med å nå flest mulig kvinner. Da må vi kommunisere påen måte som gjør at vi blir forstått. Det ligger det mye lærdomi for studentene hos oss.

Kvinnerutsatt

Det er mange områder å ta tak i forJURK.

– Vi ser at seksuell trakassering iarbeidslivet er et problem. Et annet område er graviditetsdiskriminering.Problemet er nok størst i de tilfellene der kvinnen har en løseretilknytning til arbeidslivet. Da kan man rett og slett miste jobbenved en graviditet. I vår egen bransje, i juristverdenen, oppleverkvinnelige advokater at porteføljen har blitt slankere etter atman kommer tilbake fra permisjon.

Grønvold er ikke i tvil om at det erbehov for et eget rettshjelptiltak rettet mot kvinner.

– Det er formell likestilling i dag,men fortsatt ser vi at kvinner er mer utsatt for familievold ogat de etter et endt samboerforhold kommer dårlig ut økonomisk. Mange kjennerheller ikke til rettighetene sine.

Hun forteller at interessen for å jobbemed rettshjelp er stor blant studentene.

– Vi får veldig mange søkere til jobbeneher. Det er søkere med ulik erfaring og vi har en god spredning.

– Dette arbeidet gir studentene viktigerfaring. De får også kontakt med arbeidslivet. Det er rundt 20 studentersom arbeider her. I tillegg er vi tre fast ansatte. Studentene binderseg for et år. De vokser enormt på dette året. Vi samarbeider medadvokatkontorer og man får mulighet til å opptre som prosessfullmektig.

Noen av studentene får ikke se sakende jobber med komme i mål innen det året de arbeider i JURK. Deter ofte lang saksbehandlingstid i det offentlige.

– Vi har dispensasjon fra advokatmonopolet.Alle brev som går ut kvalitetssikres og godkjennes. For kliententar sakene da noe lenger tid men samtidig er det ikke strenge begrensningerpå hjelpen som gis.

Saksbehandlerne er inndelt i ulikegrupper som hver består av fem, seks personer. I gruppene blir sakenediskutert og svarene godkjent. Gruppen blir dermed kollektivt ansvarligfor den enkelte sak, selv om det er én saksbehandler som har hovedansvaret forsin klient. Arbeidet er delt inn i saksbehandlingsgrupper for gjeld,fengsel, vold og mishandling – arbeid, trygd og sosial – bolig,odel og utlendingsrett – og familie- og barnerett.

JURK driver også utstrakt foredragsvirksomhetfor å informere om rettigheter. Siden begynnelsen av 2000-tallethar JURK blant annet utarbeidet flere foredrag hovedsakelig rettetmot minoritetskvinner for å informere om rettigheter og plikteri norsk lovgivning.

Skalflytte

Sakstilgangen er stor.

– Nå har Juss-Buss vedtatt å sluttemed familierett og jeg regner med at vi kommer til å oppleve enstor pågang innen det feltet. Vi samarbeider med de andre rettshjelptiltakenefor å unngå dobbeltarbeid på flere områder. Vi skal heller ikkebehøve å finne opp kruttet hver eneste gang.

Det har en god stund vært bebudet atJURK, Juss-Buss og Gatejuristen skal samles på felles adresse iSkippergata. Planene er nå godt i gang med å bli realisert, men deter ikke bestemt en flyttedato.

– Det blir spennende å samles og vifår en sentral plassering. Både vi og Juss-Buss har jo vært heri Arbinsgate i mange år.

– Det har vært morsomt å komme hittil JURK. Stillingen er administrativ, men jeg er likevel med idiskusjon om sakene vi arbeider med. Jeg har gått fra å være den yngreog uerfarne på et advokatkontor til motsatt rolle her. Det har ogsåvært en overgang å ikke ha direkte klientkontakt – på både godtog vondt. Jeg savner det litt noen ganger, men samtidig slipperman telefoner fra sentralarresten klokken ti om kvelden en fredag,sier Sara Eline Grønvold.