Prinsippavgjørelse
i Høyesterett Storfe har samme rettsvern som kjæledyr

Den prinsipielt viktige rettsavklaringenkom under rettssaken mot en dyreholder som var tiltalt for grovtbrudd på dyrevelferdsloven etter at 92 storfe, okser, kyr og kalver,sultet i hjel da dyreholderen sluttet å gi dem fór i desember 2014.Under domstolenes behandling er det lagt til grunn at vannet ogsåble skrudd av, men at dette fant sted etter at alle dyrene haddesultet ihjel. Retten kom til at det tok omlag to måneder for dyreneå dø. Da Mattilsynets veterinærer tok seg inn i fjøset 20 mars 2015ble de møtt av et forferdelig syn. Dyrene var sterkt avmagret. Isin rapport skrev en av veterinærene:

«Det er utvilsomt at dyrene har døddsom en direkte følge av mangel på fôr og vann, og at dette samtmanglende annet stell har påført dem mye lidelse. Ut fra litteraturener det ikke utenkelig at enkeltdyr blant de større storfeene harlevd i 2 – 3 måneder, herunder inntil flere uker etter at vannforsyningenble borte. De fleste kriterier for god dyrevelferd i henhold tilWelfare Quality-protokollen har vært brutt. Dette er et grovt bruddpå dyrevelferdslovens bestemmelser.»

Tingretten og lagmannsretten la veterinærenskonklusjon til grunn ved avgjørelsen av skyldspørsmålet, med denreservasjon at dyrene hadde vann til siste dyr døde, og at sistedyr var i live frem til rundt 15. februar 2015.

Helttil topps

Påtalemyndigheten, ved Trøndelag statsadvokatembeterog statsadvokat Per Morten Schjetne, anket tingrettens dom på 120dagers fengsel og nedla påstand om ett år og seks måneders fengseli Frostating lagmannsrett. Lagmannsretten dømte bonden til ett årog to måneders fengsel. Også her anket påtalemyndigheten og prosedertei Høyesterett på at handlingen kvalifiserte til to år og seks månedersfengsel, men med en reduksjon på to måneder i tilståelsesrabatt,slik at Schjetne nedla påstand om straff på to år og fire månedersfengsel.

Strafferammen for denne strengeste bestemmelseni dyrevelferdsloven er tre års fengsel. Landets øverste domstolmente påstanden lå litt for høyt og at bondens lovbrudd kvalifisertetil ett år og ti måneders fengsel. Han fikk også i Høyesterett tomåneder fratrekk som følge av tilståelse. Dommen ble dermed fastsatttil ett år og åtte måneders fengsel.

Aktor, Per Morten Schjetne kommentererdommen på følgende måte:

– Etter mitt syn var det i lovens forarbeiderog ikke minst i premissene i Lukas-dommen, god dekning for å tautgangspunkt i et straffenivå på 2 år og 6 måneder i denne saken.Samtidig var det viktig at påstanden ikke la et unødvendig «tak»for Høyesteretts utmåling. Høyesterett har med denne dommen etablertet helt nytt straffenivå for alvorlige brudd på dyrevelferdsloven.Vi håper og tror at dette vil ha en god holdningsskapende og allmennpreventiveffekt, samt høyne dyrs status, sier Schjetne til Juristkontakt.

Strengestetil nå

Dommen er den til nå strengeste utmålingav straff i dyremishandlingssaker i Norge. I domspremissene skriverHøyesterett følgende:

«Allmennpreventive hensyn tilsier atdet reageres strengt på denne type overtredelser. Straffenivåetkan dessuten bidra til å høyne dyrs status og vil gjennom dettekunne ha en holdningsskapende effekt.»

I de siste årenes grove dyremishandlingssaker,etter lovendringen i Dyrevelferdsloven i 2009, har domstolene hattet svært begrenset antall retningsgivende dommer å se hen til nårdet gjelder utmåling av straff.

I saken mot bonden viser både lagmannsrettenog Høyesterett til rettsprosessen etter drukningen av hunden Lukasi Moss i juli 2014, hvor Moss tingrett dømte den tiltalte til seksmåneders fengsel. Borgarting lagmannsrett satte ned straffen til120 dager.

Hunden Lukas ble druknet ved at den blebundet fast til et betongrør og kastet ut i Vansjø i Moss. Høyesterettvar enig i straffutmålingen i lagmannsretten, blant annet fordihandlingen ikke rammet flere dyr og at hundens lidelser var relativtkortvarige før døden inntraff. Høyesterett fastsatte straffen tilfengsel i 120 dager, og forkastet dermed påtalemyndighetens ankeog påstand om 10 måneders fengsel. I Lukas-dommen skrev Høyesterettfølgende kommentar til påtalemyndighetens påstand om 10 månedersfengsel:

«En slik straff vil ikke stå i et rimeligforhold til et realistisk straffenivå for de store dyretragedier.»

Også i saken med 92 dyr viser Høyesterettblant annet til følgende i Lukas-dommen:

«Ved fastsettelsen av straff er det førstog fremst handlingens grovhet som er styrende. Det betyr at detmå stå sentralt hvor mange dyr som rammes, hvor stor lidelse deer påført, og graden av skyld.»

I Høyesterettsdommen, som ble avsagt9. november, heter det:

«Vår sak gjelder 92 dyr, og dyrenes lidelsevarte i opptil to måneder. I Lukas- dommen ble det tillagt vektat det var tale om en «nokså kortvarig lidelse», jf. avsnitt 37.Det dreide seg der bare om noen minutter før døden inntraff.»

Likestilt

At kjæledyr og kjøttfe er like mye verdt,i forhold til å være rettslig beskyttet mot mishandling og misskjøtsel,har imidlertid ikke vært noen selvfølge. Høyesteretts siste avgjørelsegir derfor en viktig avklaring. I følge dommene både i lagmannsrettenog i Høyesterett argumenterte dyreholderens forsvarer for at kjøttfehar mindre strafferettslig vern enn katter og hunder, og at bondenderfor ikke skulle straffes så strengt. Frostating lagmannsrettskrev i mai i år dette i sin dom mot bonden:

«Det foreliggende tilfelle er av langtmer alvorlig art, og følgelig langt mer straffverdig, enn det forholdsom ble pådømt av Høyesterett i dommen nevnt ovenfor (Lukas-saken,red.anm.). Det er ikke grunnlag for å hevde, slik som anført avforsvareren, at storfe i en besetning hvor det drives «industriellkjøttproduksjon» har mindre strafferettslig vern enn kjæledyr –i den forstand at dette kan være et argument for mildere straff.Argumentasjonen er helt uten støtte i lov og forarbeider».

I Høyesteretts avgjørelse i novembergir landets øverste domstol full støtte til lagmannsrettens vurdering,og feier all tvil til side i det førstvoterende skriver:

«Jeg er enig med lagmannsretten i atdet ikke er grunnlag for å hevde at storfe i en besetning hvor detdrives «industriell kjøttproduksjon» har mindre strafferettsligvern enn kjæledyr. Dette kan ikke være et argument for mildere straff.»

Statsadvokat Per Morten Schjetne bekrefterden prinsipielle vurderingen som nå gjort av om hvorvidt griser,okser og kyr har et like stort rettsvern mot mishandling og misskjøtselsom de kattene og hundene vi har i våre stuer og sofaer.

– Høyesterett har nå stadfestet at storfei en besetning hvor det drives «industriell kjøttproduksjon» harsamme strafferettslige vern som kjæledyr, sier Schjetne til Juristkontakt.