Stor interesse for domstolenes avgjørelser

Til tross for krisetider i pressen med nedbemanninger og harde kutt i avis- og mediehus landet rundt opplever tre av fire tingretter i Norge at medias interesse for domstolenes rettsavgjørelser er like stor eller større enn tidligere. Det viser en undersøkelse gjort av Juristkontakt. Sorenskriver i Larvik, Siri Vigmostad, mener betydningen av at innbyggerne blir kjent med domstolenes avgjørelser er så stor at hun kaller offentliggjøring av dommer og pressens omtale av rettssaker for «ren folkeopplysning».

Onsdag, 9. november 2016 - 0:00

Juristkontakt sendte i midten av september en likelydende epost til sorenskriverne med åtte spørsmål om deres erfaring med og praktisering av offentlighet, til i alt 65 tingretter og Oslo byfogdembete. Totalt 44 domstoler svarte. Én domstol svarte at den ikke hadde tid til å besvare spørsmålene. En annen svarte at sorenskriveren hadde for kort fartstid til å ha gjort seg opp noen mening. Sorenskrivere for i alt 42 domstoler besvarte spørsmålene.

Juristkontakt besøkte sorenskriver Siri Vigmostad i Larvik i etterkant av undersøkelsen. Hun var en av sorenskriverne som svarte med et tydelig sterkt engasjement for åpenhet og offentlighet i domstolene.

– Domstolenes behandling og avgjørelser, og offentliggjøring av dommene, gjør at samfunnet får vite hva som rent faktisk foregår der ute blant oss. For 20 år siden trodde man knapt at det kunne bli begått seksuelle overgrep mot barn i vårt trygge og gode samfunn. Gjennom informasjon som har kommet fram i mange rettssaker mot tiltalte sedelighetsovergripere vet jo alle at det foregikk, og foregår. Det er som en klok mann sa en gang: «Du ser ikke at det skjer før du tror at det skjer». Åpenhet og offentlighet i domstolene gir derfor grunnlag for kunnskap den enkelte kanskje ellers ikke ville ha fått, sier Vigmostad.

Hun mener at flere nye avgjørelser viser at det fortsatt er myter som står for fall.

– De siste mytene er vel at ingen ville tro at mødre begår overgrep mot barn, og også egne barn. Men nå har jo også slike saker vært behandlet i domstolene. Jeg tror informasjon fra domstolene fungerer som ren folkeopplysning og gjør at hver enkelt av oss skjerper bevisstheten i forhold til å verne seg og potensielle ofre mot de farer som lurer, sier Vigmostad.

Allmennpreventivt

I Juristkontakts undersøkelse var Vigmostad blant sorenskriverne som oppga «allmennprevensjon» som svar på spørsmål om hvilken betydning det har at avgjørelsene når ut til offentligheten. I vårt intervju i Larvik utdyper hun:

– Domstolene tar avgjørelser som kan få stor betydning for enkeltmennesker, både i straffesaker og i sivile saker. I straffesaker mener jeg hovedgrunnen til at avgjørelser bør skrives om, eller publiseres på annen måte, er den allmennpreventive virkningen offentliggjøring har. Å avsi en særlig streng straff for å avskrekke andre potensielle lovovertredere har ingen hensikt hvis dommen havner i en skuff og aldri blir kjent for offentligheten. Da er det jo kun individualpreventivt overfor den eller de som er tiltalt i den ene saken, sier Vigmostad.

Hennes erfaring er at pressen nærmest utelukkende er interessert i straffesaker.

– Det avsies imidlertid også svært mange avgjørelser i sivile saker som setter grenser og avklarer rettstilstanden på mange ulike områder, og som derfor burde ha offentlighetens interesse, sier Vigmostad.

Sorenskriveren er en av landets dommere som i flere år har påtatt seg å være tilgjengelige for journalister som ønsker kontakt med dommere for å få uttalelser eller forklaringer på spørsmål knyttet til domstoler og rettsutvikling. Hun mener årsaken til at så mange sorenskrivere opplever en økning i interessen for domstolenes rettsavgjørelser kan være at avgjørelsene blir mer tilgjengelige for redaksjonene ved at stadig flere domstoler publiserer elektronisk. Vigmostad har tidligere vært dommer i Alta tingrett og i Skien tingrett. I løpet av sin tid som dommer mener hun å ha registrert at journalister i stadig sjeldnere grad er til stede i retten og følger rettsforhandlingene.

– Min erfaring er at det skjer kun i store, profilerte saker. Stort sett er det dommene som refereres. Med mindre ressurser tilgjengelig i den enkelte redaksjon er det kanskje forståelig, hvis man kan prioritere å hente dommen på lukket presseside og å sitere fra dommen, fremfor å måtte ha en journalist tilstede i rettssalen, sier Vigmostad.

Sjeldent direkte mediekontakt

Statistisk Sentralbyrå siste oversikt over straffereaksjoner omfatter året 2014 og ble publisert i januar i år. Oversikten viser at i alt 13 450 forbrytelsessaker ble avgjort i domstolene i 2014, og at forbrytelsessakene ble endelig avgjort i tingretten i mer enn ni av ti tilfeller. Som domstolledere utgjør derved sorenskriverne en viktig brikke i maktfordelingsprinsippet, som den dømmende, eller også kalt den tredje statsmakt. Hvor god kontakt har så sorenskriverne, som domstolledere, med mediene rundt om i landet?

Mens 32 av 42 sorenskriverne opplever at pressens interesse for domstolens avgjørelser er stabil eller økende, viser Juristkontakts undersøkelse at domstolledernes direktekontakt med mediene er svært varierende.

Ett av i alt åtte spørsmål som ble stilt hadde til hensikt å finne ut hvor ofte sorenskriveren/domstollederen ble kontaktet av media hvert år med et ønske om en uttalelse. Vi ba derfor sorenskriverne om et anslag på hvor ofte de ble kontaktet for en uttalelse.

22 av tingrettenes ledere svarte at det var slik kontakt færre enn 5 ganger i året. 5 svarte at mediene sjelden eller nesten aldri kontaktet dem for en uttalelse, mens 11 svarte at media årlig kontakter dem flere enn fem ganger i den hensikt å få en uttalelse fra sorenskriveren. Fire oppga at de ikke hadde noe klart svar.

Domstoladministrasjonen har i flere år hatt en elektronisk løsning på internett hvor domstolene kan legge ut berammingslister, tiltaler og rettsavgjørelser.

Domstolloven og forskriftene i rettspleien har bestemmelser som gjør at domstolene har plikt til å opprette såkalte «pressemapper».Tidligere var dette i form av fysiske mapper ved hver enkelt domstol, hvor pressen kunne komme og gå gjennom dommene som var i papirform og satt inn permer. Med den elektroniske løsningen kan i dag hver enkelt domstol tilrettelegge for offentliggjøring ved bruk av elektroniske pressemapper. Det er i dag opp til den enkelte domstol hvilken løsning den velger.

Journalister kan, etter å ha søkt og blitt godkjent som bruker, logge seg på domstolenes pressetjeneste for å se berammingslister, dommer og tiltaler fra domstolene. Søknad om tilgang skjer via samme side. Begge deler krever elektronisk identifikasjon på samme sikkerhetsnivå som når man logger seg på for eksempel Altinn eller nettbank. Gjennom elektronisk publisering blir offentliggjøring av rettsavgjørelser tilgjengelig for media, uavhengig av hvor i landet mediehuset eller redaksjonen befinner seg fysisk.

I undersøkelsen spurte Juristkontakt derfor om hvilken løsning den enkelte tingrett har valgt. 27 av de 42 domstolene svarte at de gjør domstolens avgjørelser offentlig tilgjengelig for pressen elektronisk. 9 svarte at de bruker både elektronisk og fysisk pressemappe, og fire svarte at de kun bruker fysiske pressemapper. En av domstolene svarte at den offentliggjør, men var uklar på om det skjer i fysisk pressemappe eller elektronisk.

Sterkt engasjement

I undersøkelsen ønsket Juristkontakt også å få svar på hvilken betydning sorenskriverne mener det har at domstolens avgjørelser når ut til offentligheten. Spørsmålet ble besvart på svært ulike måter, men samtlige understreket viktigheten av at rettsavgjørelsene gjøres offentlig tilgjengelig, og en stor andel av svarene ga lange, og reflekterte begrunnelser for betydningen av offentliggjøring.

Noen etterlyser mer medieinteresse for de sivile sakene som tingrettene behandler. Flere understreker at offentliggjøring over tid også er viktig for folks tillit til domstolene. Innholdene i svarene varierer fra at offentliggjøring er viktig for å gi mediene mulighet til å føre kontroll med domstolene, til svar som også advarer mot at medieoppslag kan ødelegge folks liv.

Svarene fra sorenskriverne inneholder ulike verdisett, holdninger og synspunkter på hvilken betydning det har at domstolenes avgjørelser når ut til mediene og befolkningen.

En av dem Juristkontakt har spurt om å få sitere er sorenskriver Ola P. Svor i Hedmarken tingrett. Svor fremhever i sitt svar blant annet betydningen av å øke bevisstheten rundt domstolenes funksjon lokalt:

– Jeg mener det er av stor betydning at Hedmarken tingretts avgjørelser når ut til offentligheten. Medienes interesse knytter seg nesten alltid til straffesaker, og omtale av sakene gir regionen informasjon om kriminalitetsbildet i området, noe som for mange ellers ville være ukjent. Det gir også informasjon om straffbarheten av ulike forhold, noe som ikke bare er informerende, men noe som forhåpentligvis også kan virke preventivt for flere aldersgrupper. Videre vil omtaler av tingrettens avgjørelser synliggjøre domstolenes rolle i lokalsamfunnet, skriver Svor.

Stor allmenn interesse

Leder for Den norske Dommerforening, Ingjerd Thune, som er sorenskriver i Gjøvik tingrett mener resultatet av Juristkontakts undersøkelse gir et riktig bilde av situasjonen rundt om i tingrettene.

– Jeg har ikke grunn til å tro at eventuelle kutt i antall ansatte i mediene vil føre til nedprioritering avdekningen av saker for domstolene og domstolenes avgjørelser.

– Slik jeg oppfatter det, er det stor allmenn interesse for saker for domstolene, særlig for straffesakene. Det tilsier at det fortsatt vil være interesse for pressedekning av det som skjer i domstolene, og da som nevnt særlig av straffesakene. Dette bekreftes også av undersøkelsen der det fremgår at mange sorenskrivere opplever stabil og økende interesse, sier Thune.

Hun kommenterer også funnene i undersøkelsen som omfatter direktekontakten mellom sorenskriver og media.

– Det har ikke vært tradisjon for noen omfattende kontakt mellom sorenskriverne/dommerne og mediene. Men domstolene legger ut tiltalebeslutninger og dommer på egne pressesider. Den største tingretten har egne ansatte som tar seg av kontakten med mediene. Videre har Dommerforeningen en mediegruppe som uttaler seg til pressen. Mitt inntrykk er at i store saker så sender mediene egne medarbeidere som dekker saken, og som eventuelt får kommentarer fra dommere som er utpekt til å uttale seg til pressen, slik som i 22. juli saken, eller de får kommentarer fra dommerne i mediegruppen,sier Thune.

Hun forteller også at når det gjelder mindre saker så nøyer mediene seg med å omtale dommene når de foreligger.

– Det kunne sikkert være hensiktsmessig med et mer formalisert samarbeid mellom domstolene og pressen. De fleste domstoler har imidlertid ikke medarbeidere som kan håndtere dette. I en situasjon hvor det er tilsettingsstopp i domstolene, og hvor det også er tale om å begynne en nedbemanningsprosess, er det dessverre også liten grunn til å tro at det vil være mulig å prioritere dette. Men den enkelte domstolleder bør likevel ha fokus på å skape gode arbeidsforhold for pressen, og så gode samarbeidsforhold som mulig, sier Thune.

Interessen har skiftet karakter

Landets største domstol, Oslo tingrett, er blant de få domstolene med egne kommunikasjonsmedarbeidere. IreneRamm er informasjonssjef.

– I Oslo tingrett merker vi generelten økende interesse fra pressen, men den har skiftet noe karakter. Journalister er ikke så mye til stede i rettsmøtene som tidligere, og når de først er her, følger de saken i kortere perioder enn før. På den andre siden får vi merkbart flere henvendelser som gjelder innsyn i dokumenter, avgjørelser, utbetalinger, statistikk og liknende. Dette er henvendelser som ofte krever mye tid og ressurser å imøtekomme, skriver Ramm som fortsetter:

– Domstolleder blir ikke så ofte kontaktet av pressen. Men når det skjer, er det gjerne i forbindelse med mer overordnede spørsmål knyttet til domstolledelse, drift, endringer og utfordringer. Uttalelser om konkrete saker rettes ofte til Dommernes mediegruppe, skriver Ramm som peker på de elektroniske pressemappene når det gjelder offentliggjøring:

– Domstoladministrasjonen har i flere år hatt en elektronisk løsning på internett hvor domstolene kan legge ut berammingslister, tiltaler og rettsavgjørelser. Regelverket er i dag utformet slik at vi bare har lov til å legge ut avgjørelser uten begrensninger i adgangen til offentlig gjengivelse. Per i dag er vi derfor nødt til å ha et tosporet system, der vi legger avgjørelser uten offentlighetsbegrensninger på nett og de andre i fysiske pressemapper i domstolen. Vi ser gjerne at det kommer en lovendring som gjør det mulig å ha de fleste avgjørelser tilgjengelig elektronisk. Dette har vi spilt inn tidligere, blant annet i det såkalte Brathole-utvalget. I dag er også løsningen meget sikker, med bankID- innlogging, påpekerRamm.

 

Nyhetsbrev

Meld deg på vårt nyhetsbrev for jevnlige oppdateringer.

Ledige stillinger:

LOGO Bergen Kommune
Bergen kommune, Etat for landbruk
Søknadsfrist: 
15.12.2019
LOGO Trygderetten
Trygderetten
Søknadsfrist: 
22.12.2019
LOGO Fylkesnemdene for barnevern og sosiale saker
Fylkesnemndene for barnevern og sosiale saker, Oslo og Akershus
Søknadsfrist: 
03.01.2020