Juristforbundets president Stiller som kandidat til å lede Akademikerne

Juristforbundets president Curt A Lierer kandidat til å bli ny leder av Akademikerne. – Akademikerne erden mest spennende hovedorganisasjonen for arbeidstakere i Norgeog organisasjonens potensiale er betydelig, sier han.

Denne våren ble det kjent at nåværendeleder av Akademikerne, Knut Aarbakke, ikke stiller til gjenvalgtil høsten. Akademikerne skal dermed velge en ny leder under sittrådsmøte i oktober.

Akademikerne er hovedsammenslutningenav norske fagforbund for personer med høyere grads utdanning frauniversiteter og høyskoler og består av tretten foreninger. Juristforbundeter en av disse – i tillegg til organisasjoner som Legeforeningen,Tekna, Econa, Samfunnsviterne osv. Organisasjonen har nærmere 200000 medlemmer.

Når Juristkontakt går i trykken er detnominert to kandidater til ledervervet i Akademikerne. Hovedstyreti Juristforbundet har nominert forbundets president Curt A. Lier(52) og Legeforeningen har nominert Kari Sollien (46), som blantannet har vært leder av Allmennlegeforeningen.

Rådet som skal velge ny Akademiker-lederbestår av alle medlemsorganisasjonene, men hver organisasjon harlike mange stemmer som de har medlemmer. Econa har tidligere meldtat de ikke stiller med egen lederkandidat. Tekna, den klart størsteav medlemsorganisasjonene, har ikke lansert en kandidat ved Juristkontaktsdeadline.

Langerfaring

Curt A. Lier har over 17 års erfaringfra organisasjonslivet og som leder i offentlig sektor. Han harvært leder av Juristforbundet i snart seks år. Før det var han bl.a.leder for Akademikerne Stat i fire år og de siste årene medlem av Akademikerneshovedstyre. Han var også leder av Politijuristene i seks år og harhatt flere lederstillinger i politiet.

– Jeg stiller ikke som kandidat fordijeg vil bort fra presidentjobben i Juristforbundet, som jeg trivesgodt i, men fordi jeg mener at jeg kan gjøre en god jobb som lederav hovedorganisasjonen vår. Dersom jeg skulle bli valgt vil jegikke forlate Juristforbundet med lett hjerte. Men jeg har lang erfaringog kjenner systemet godt. Juristforbundet er representert i alledeler av samfunnet, og jeg har opparbeidet en bred kompetanse oget omfattende nettverk i alle sektorer og bransjer der Akademikerne harmedlemmer, sier Lier som også peker på erfaring fra politisk påvirkningog mediekontakt.

– Akademikerne representerer den ypperstekompetansen i samfunnet og er en av de viktigste premissgivernefor samfunnsutviklingen framover. Det er også den hovedorganisasjonensom vokser mest og potensialet er betydelig. Knut Aarbakke har gjorten kjempejobb som leder og Akademikerne har aldri vært mer relevantenn i dag. Akademikerne vil være premissleverandør på områder somgrønt skifte, migrasjon, eldrebølge og hva vi skal leve av i fremtiden.Norge står overfor store utfordringer i årene som kommer. Vi skalgjennom en økonomisk omstilling, og vi ser konturene av et nyttog annerledes arbeidsliv, sier han.

Vilha mer samarbeid

Lier mener det nå bør utvikles en endatettere dialog med alle medlemsforeningene og trekkes mer på kompetansendisse besitter.

– Akademikerne må samarbeide tett dervi har felles interesser, så kan medlemsforeningene ivareta denenkelte profesjon. Det kan vi oppnå gjennom tettere dialog og utnyttelseav medlemsforeningenes omfattende kompetanse. Vi må rett og slett blibedre på å utvikle politikk sammen. Vi må gjøre avstanden mellomorganisasjonene mindre, sier Lier.

Også Legeforeningens lederkandidat KariSollien legger vekt på å bygge et enda sterkere akademikerfelleskapgjennom tettere samarbeid.

– Politikk og strategi må bygges påkunnskapen og behovene i alle medlemsorganisasjonene. Det kreveret godt lagarbeid, sier Sollien til Legeforeningens nettsted.

Sollien er spesialist i allmennmedisin,leder for Allmennlegeforeningen gjennom tre år og sentralstyremedlemi Legeforeningen i åtte år.

– Legeforeningen er en stor organisasjonmed et bredt samfunnsengasjement, og jeg har sett hvilken kraftdet er i en sterk, tverrfaglig organisasjon. Jeg ønsker å bruke minerfaring til å lede et enda bredere fellesskap – i samarbeid medmedlemsorganisasjonene, sier Sollien.

Hun peker på mange av de samme utfordringenesom Curt A. Lier.

– Vi står overfor store endringer inæringsliv og arbeidsmarked. Akademikerne er helt sentrale fordivi representerer nytenkning og kompetanse, sier Kari Sollien.

Sittetåtte år

Den snart avtroppende Akademiker-lederenKnut Aarbakke har sittet åtte år i vervet.

– Åtte år er lang tid i et slikt verv,og det er på tide å gi stafettpinnen videre. Selv om Akademikernehar oppnådd mye de senere årene, er det heldigvis fortsatt utfordringerå gå løs på for en ny leder, uttaler han på Akademikernes nettsted.

Aarbakke sier han har latt seg inspirereav den kraftige medlemsveksten i organisasjonen. Da han ble valgtsom leder første gang i 2008 var medlemstallet på 137.000. Nå erdet 194.000 medlemmer. Det er en vekst på over 40 prosent.?

– Akademikerne blir 20 år neste høstog vi kommer etter all sannsynlighet til å passere 200.000 medlemmeri løpet av året. Det er en milepæl som jeg er stolt over å ha bidratttil, sier Aarbakke.

Medlemsveksten var noe han trakk fremogså under Juristforbundets tariffkonferanse i midten av mars.

– Vi er den raskest voksende arbeidstakerorganisasjonen,sa Aarbakke.

Men selv om han kunne glede seg overmedlemsvekst, valgte han under konferansen også å peke på de storeutfordringene Norge står overfor med omstilling av økonomien.

– Det er en brutal nedgang i ordreinnganginnen enkelte områder. For Stavanger-regionen er det dramatisk.Dette gir ringvirkninger mange ikke tar innover seg, sa han.

Aarbakke ba forsamlingen, beståendeav tillitsvalgte, forberede seg på omstillinger i offentlig sektor.

– Offentlig sektor i Norge vil se heltannerledes ut om noen år. Vi vil se fusjoner og fisjoner. Juristforbundetmå forberede seg på å hjelpe mange i forbindelse med omstillingsprosesser.

Og omstillingene får konsekvenser formåten det jobbes på.

– Vi ser allerede i dag noen eksemplerpå mer samarbeid – som i kampen mot arbeidslivskriminalitet. Vivil se mer av slike samarbeidsmiljøer. Omstillingene vil også fåkonsekvenser for hvordan offentlige virksomheter er organisert ogdelt i regioner.

Men omstillingene kan bli tøffe.

– Det får gjerne utslag som ikke erbra. Da en rekke statlige tilsyn flyttet for noen år siden, i Norman-prosessen,mistet mange jobben fordi de ikke kunne flytte. Det veier tungt,sa Aarbakke.

Curt A. Lier sier det er vanskelig åsi hvordan offentlig sektor vil utvikle seg i årene som kommer,men at akademisk kompetanse vil være viktig.

– Utdanning og kompetanse har aldrivært så viktig som nå. Akademisk kompetanse er grunnlaget for verdiskapingog en velfungerende offentlig sektor, sier Lier.