Klare råd fra Juristforbundets
advokatkontor Still krav til etterprøvbarhet og begjær innsyn i ansettelsesprosessen

Advokat Arild Jebens er en av advokatkontoretsflere erfarne advokater som bistår medlemmene i slike saker.

– Et spørsmål om forbigåelse innenforoffentlig sektor er noe som kan være vanskelig å vurdere. Kvalifikasjonsprinsippetlegger opp til en skjønnsmessig avveining av de momenter som errelevante ut i fra en bred helhetsvurdering. Sivilombudsmannen hari tidligere avgjørelser akseptert at forvaltningen har lagt størrevekt på personlige egenskaper enn utdanning og praksis, og utenat det er å anse som en forbigåelse, sier Jebens som blant annetgir følgende råd:

– For å i det hele tatt kunne foretaen vurdering av om det foreligger en forbigåelse så må du førstbegjære innsyn i ansettelsesprosessen. Som søker har du krav pådette, jfr forvaltningsforskriften § 15–19. Du kan blant annet beom følgende:

Kvalifikasjonsprinsippet

– I offentlig sektor gjelder kvalifikasjonsprinsippetved ansettelse. For statlig sektor følger det direkte av statsansatteloven§ 3. Kvalifikasjonsprinsippet sier i korthet at den best kvalifisertetil den aktuelle stillingen skal ansettes. I kvalifikasjonsprinsippetligger det at offentlige stillinger, både midlertidige og faste,skal lyses ut, da det er på denne måten det offentlige når ut tilen bred søkermasse og kan finne frem til den søkeren som er bestkvalifisert til stillingen, sier Jebens.

– Målet i en tilsettingssak er da åfinne fram til den søkeren som etter en samlet vurdering anses bestkvalifisert for stillingen. Utgangspunktet for vurderingen er dekravene som er stilt i utlysningsteksten, samt eventuelle lov- ogavtalefestede krav. Videre vil sentrale momenter være utdanning,praksis og personlig egnethet for stillingen. Vurderingen av en søkerspersonlige egnethet må i stor grad bygge på tilsettingsmyndighetensskjønn. Og som jeg tidligere har nevnt kan eksempelvis personlig egenskaptelle mer enn for utdanning uten at det er å anse som et brudd påprinsippet, sier Jebens.

Han peker på at Sivilombudsmannen iflere tidligere saker har uttalt at et forsvarlig faktisk grunnlagfor konklusjonen er at det må gjennomføres intervju og at aktuellereferanser må innhentes.

– Dette er et utslag av kravet til forsvarligsaksbehandling til all offentlig forvaltning. Det innebærer at tilsettingsmyndighetens avgjørelseskal være saklig begrunnet og at saken skal være tilstrekkelig opplystfør beslutning fattes, jfr forvaltningsloven § 17. I tilsettingssakerer det derimot gjort unntak fra kravet om å gi partene skriftligbegrunnelse. Det blir da desto viktigere å sikre at det i ettertidblir mulig å kontrollere at tilsettingsprosessen har vært sakligog forsvarlig, sier Jebens og viser blant annet til at Sivilombudsmannen harfremhevet at det klart bør gå frem av innstillingen hvilke egenskaperved en ellers godt kvalifisert søker, som tilsier at hans personligeegnethet for stillingen er dårlig.

– Dette betyr at hovedpunktene i tilsettingsprosessenbør nedtegnes skriftlig. Hensynet til notoritet og sakens opplysningtilsier at avgjørelsens faktiske grunnlag og virksomhetens vurderingerblir nedtegnet. Uten å se noe av det skriftlige materialet som viserhvilke vurderinger «virksomheten» har gjort så er det vanskeligå si noe om hvordan de har vektet de forskjellige momentene nårde har utarbeidet sin innstillingsliste, sier Jebens.

I følge advokaten kan mangel på skriftligbegrunnelse fra ansettelsesrådet i seg selv være et brudd på saksbehandlingen.

– Det kan gjøre det mulig å bringe sakeninn for Sivilombudsmannen, da det er Sivilombudsmannen som har kompetansetil å uttale seg nærmere om dette. Ulempen i denne sammenheng erat hvis Sivilombudsmannen skulle komme til at det foreligger etbrudd på kvalifikasjonsprinsippet så vil ikke dette ha noen konsekvenserfor de ansettelser som allerede har skjedd. Stillingene er alleredebesatt og Sivilombudsmannen har ikke anledning til å omgjøre detteog gi deg jobben i stedet. Det er det ikke alle som er klar over,sier Jebens.