Sterkt engasjement for å bevare juridisk fakultet i Tromsø
Alle landets tre jusdekaner, kjente juspersonligheter og organisasjoner i Norge slår ring om det juridiske fakultet i Tromsø i et forsøk på å hindre at det blir nedlagt. Mandag skal UiTs styre gjøre et prinsippvedtak som i realiteten vil avgjøre om fakultetet legges ned eller ikke.
Et flertall på fem i en intern arbeidsgruppe ved universitetet som har vurdert fremtidig organisering av UiT, går inn for en smal modell, noe som vil innebære at antall fakulteter ved UiT reduseres fra dagens åtte, til tre eller fire nye fakulteter.
Det vil i så fall innebære at juridisk fakultet legges ned, og at jus-feltet legges innunder et mye større, sammenslått fakultet. Blant forslagene er å samle jus sammen med samfunnsvitenskap, økonomi, reiseliv og sosialfag. Et annet er å legge det sammen med biologi, fiskerifag, økonomi, naturvitenskap og ingeniørvitenskap.Et mindretall på fire i arbeidsgruppen går inn for en bred modell som vil opprettholde dagens modell med dagens åtte fakulteter, med bare mindre justeringer. Forslagene er nå ute på høring.
Prinsippavgjørelsen som tas mandag er hvorvidt universitetet skal velge den ”smale” eller ”brede” modellen.
Aage Thor Falkanger er en av landets mest kjente jurister med bakgrunn fra Universitetet i Tromsø. Falkanger har vært sivilombudsmann siden 2010 og har permisjon fra sin stilling som dommer i Høyesterett. Falkanger var stipendiat ved UiTs juridiske fakultet fra 1995 til 1999 og ble doctor juris i 1999.
Juristkontakt spurte ham om hans syn på betydningen av at juridisk fakultet ved UiT består.I en epost understreker Falkanger verdien av å bevare det som et fakultet, og at UiT ikke reduserer det til et institutt.
”Det juridiske fakultetet i Tromsø har betydd svært mye for Nord-Norge – særlig ved at det har sikret dyktige jurister i landsdelen. En forutsetning for at dette har vært mulig, er at det er bygget opp et sterkt faglig miljø med godt omdømme. At man har hatt status som fakultet – og derved vært likestilt med miljøet i Oslo og Bergen – har utvilsomt vært medvirkende til at man har lykkes med dette”, skriver Falkanger.
I en felles støtteerklæring som er sendt til ledelsen ved UiT og til mediene gjør også presidenten i Juristforbundet. Curt A. Lier og leder av Juristforbundet – Student, Lars Sørensen det klart at et forslag som innebærer nedleggelse av det juridiske fakultetet i Tromsø mangler støtte i de juridiske miljøene. I støtteerklæringen skriver Lier og Sørensen blant annet at nedleggelse av fakultetet i ytterste konsekvens kan svekke rettssikkerheten i landsdelen.
”Det juridiske fakultet i Tromsø er en kjent merkevare. Juristutdanningen og rettsforskningen i Norge har lang tradisjon for å være lagt til et selvstendig fakultet. De juridiske fakultetene har fremstått som garantister for høy faglig kvalitet og fokus på faget, noe som har sikret at samfunnet har fått dommere, påtalemyndighet, advokater og forvaltningsjurister med et gjennomgående høyt faglig nivå.I 1997 ble Institutt for rettsvitenskap i Tromsø omgjort til Det juridiske fakultet. Rettsforskningen i Nord-Norge ble med dette løftet opp på nivå med de juridiske forskningsmiljøene ved universitetene i Oslo og Bergen. Opprettelsen av Det Juridiske fakultet ble av den nordnorske befolkningen oppfattet som en satsning, ikke bare på de juridiske fag, men på det nordnorske og samiske samfunnet”, skriver Lier og Sørensen.
De fortsetter:”Selv om rettsforskningen i Tromsø teoretisk sett vil kunne videreføres på samme nivå som i dag ved et institutt, vil det ikke bli slik i praksis. Et institutt vil for både studenter og forskere fremstå som en enhet med lavere faglig status. Dette vil føre til dårligere rekruttering av både studenter, lærere og forskere. Dette vil igjen kunne føre til en faglig nivåsenkning, noe som i ytterste konsekvens kan svekke rettssikkerheten i landsdelen”, heter det i brevet fra Juristforbundet.
Lier og Sørensen peker også på at master i rettsvitenskap er en profesjonsutdanning som i dag kun tilbys ved de juridiske fakultetene.”Den som ønsker å bli jurist, søker seg til et juridisk fakultet. Status som institutt vil kunne signalisere et lavere utdanningsnivå og redusert satsning på fagområdet fra universitetets side. Tromsø vil tape i konkurransen med Bergen og Oslo som juridisk studiested dersom fakultetet blir gjort om til et institutt. Dersom masterkandidater fra Tromsø skal kunne konkurrere i arbeidsmarkedet på lik linje med kandidater fra Bergen og Oslo, kan heller ikke utdanningen i Tromsø skille seg vesentlig fra de to andre fakultetene i form eller innhold”, skriver de blant annet.
De avslutter sitt brev på følgende måte: "Juristforbundet mener det er absolutt nødvendig at Det juridiske fakultet ved Universitetet i Tromsø – Norges arktiske universitet består som eget, selvstendig fakultet. Bare på den måten kan man takle konkurransen med universitetene i Bergen og Oslo om studenter, lærere og forskere. Da vil man fortsatt være en aktiv og kvalitetsmessig god samarbeidspartner for andre fagmiljøer og ikke minst opprettholde satsningen på det nordnorske samfunnet".
Dekanene ved de tre juridiske fakultetene i Norge - Oslo, Bergen og Tromsø – står skulder ved skulder i det som nå er en kamp mot å legge ned Nord-Norges juridiske fakultet.
– Dette gjør meg virkelig oppbragt, sier dekan ved juridisk fakultet ved Universitetet i Oslo, Dag Michalsen til nettavisen Khrono. – Det tyder på at man ikke forstår de juridiske fakultetenes tydelige akademiske rolle i rettssamfunnet. Det vil være svært uheldig å redusere den tyngden som et fakultet gir, og det vil svekke den akademisk, juridiske stemmen for hele Nord-og Midt-Norge. En slik devaluering av jusfeltet vil helt uten tvil svekke Tromsø, sier Michalsen.
Også dekan Asbjørn Strandbakken på juridisk fakultet ved Universitetet i Bergen mener det vil være feil å legge ned jusfakultetet i Tromsø som selvstendig fakultet.
– Jus er et prestisjefag og et flaggskip for UiT. Å legge ned fakultetet vil være å nedgradere statusen til universitetet, og det ville vært en merkelig ting å gjøre, sier han til Khrono.
Strandbakken peker også på at Faculty of Law er et internasjonalt begrep.
– Spesielt internasjonalt er det et veldig pre å være fakultet, sier han.
Jusdekanene i Oslo og Bergen gir dermed Tromsøs jusdekan, Trude Haugli, full støtte. Hun satt selv i arbeidsgruppen som har vurder faglig organisering av UiT og er en av de fire som foreslår å beholde dagens antall fakulteter, inkludert hennes eget.
Til Juristkontakt sier Haugli at hun frykter at utdanningstilbudet til de som vil studere juss i Nord-Norge i fremtiden blir mer usynlig dersom fakultetet reduseres til et institutt.
– Å bli omgjort til et institutt innebærer en rekke utfordringer, som at vi vil bli mindre synlige nasjonalt og med mindre selvstendighet. Dersom vårt fakultet legges ned vil det i Norge kun være to juridiske fakulteter, og da bare i Bergen og Oslo, sier Haugli som understreker betydningen av å være et fakultet.
– Som et selvstendig fakultet kan vi påvirke rettssamfunnet og være motvekt til Bergen og Oslo. Samtidig som vi på en enkel måte kan samarbeide med våre kolleger i Bergen og Oslo og løse utfordringer sammen med dem. Vi må gå gjennom flere ledd for å kunne gjøre det samme dersom vi blir et institutt, sier Haugli som mener det vil være galt å legge ned et fakultet som er ledende på studiekvalitet, som scorer godt på studiebarometeret og at har bra søkning.
Tromsø har hatt juridisk fakultet i 30 år, selv om det den første tiden het institutt, men var på nivå med fakultet. Fakultetet har i dag 850 studenter.
Universitetsstyret ved UiT skal gjøre et prinsippvedtak om ny faglig organisering 27. mars, men endelig vedtak vil gjøres i juni måned.