Sterke følelser i sving etter Star-rapport

Raseri. Utslitthet. Bønn om å la nok være nok. Reaksjonene etter at Stortingets granskingskommisjon i Scandinavian Star-saken la fram sin rapport 1. juni var sterke og varierte. Overlevende og etterlatte fikk vite at heller ikke denne undersøkelsen kunne bringe dem nærmere noe svar på hvem som forårsaket brannen som krevde 159 menneskeliv for 27 år siden.

Etter at rapporten ble overlevert stortingets presidentskap av kommisjonens leder, Frank Kjetil Olsen, reagerte flere i stiftelsen «Etterforskning av Mordbrannen på Scandinavian Star» under den påfølgende pressekonferansen med sterk frustrasjon over kommisjonens hovedkonklusjoner. Stiftelsens skipstekniske utreder, Gisle Weddegjerde kalte konklusjonene rystende. Advokat Sigurd J. Klomsæt, som er bistandsadvokat for mange pårørende og overlevende, uttalte til kommisjonen at han opplever rapporten som «en skandale» og et «ekko fra politiets etterforsking i 1991».

Stiftelsen hevder at det enorme omfanget som brannen om bord skipet fikk, må være som følge av at brannen ble tilført brennbar væske, og har vist til at store mengder diesel på uforklarlig vis har forsvunnet. Stiftelsen mener også at brannens spredning om bord skipet i løpet av de 38 timene som gikk før brannen ble slukket bare kunne skje ved at det ble antent flere steder og at brannen ble «foret» med hydraulikkolje og diesel. Kommisjonen har konkludert med at det ikke har vært mulig å verifisere hvor mange liter diesel som ble fylt på skipet, og at det dermed ikke er mulig å vite om det er noe som har forsvunnet på uforklarlig vis. Kommisjonen mener også at et brudd i et hydraulikkrør ikke har noen sammenheng med brannens voldsomme utvikling, og at det ikke er påført bruddet for å tilføre brannen hydraulikkolje, slik stiftelsen mener. Kommisjonen avviser også sabotasje, og har ikke funnet grunnlag for å konkludere med at brannen om bord har vært økonomisk motivert, slik stiftelsen hevder.

Som svar på kritikken for at kommisjonen ikke har kunnet støtte opp om fremsatte teorier om brannforløp og eventuelle motiver bak brannen, og for å ikke kunne gi pårørende og etterlatte sannheten bak tragedien, svarte komiteleder Frank Kjetil Olsen blant annet:

– Kommisjonen forvalter ikke sannheten. Hvem gjør så det? Kommisjonen må bruke de alminnelige prinsippene for å sannsynliggjøre faktum gjennom verifiserbare faktum. Det har vært vår arbeidsoppgave.

Klager til riksadvokaten

Etter pressekonferansen holdt Støttegruppen for etterlatte og overlevende etter mordbrannen på «Scandinavian Star» og stiftelsen en felles samling på Håndverkeren i Oslo, hvor det ble gitt utløp for sterke reaksjoner fra flere av dem som ble berørt av skipsbrannen i 1990.

De hadde da kort tid tidligere fått høre granskingskommisjonen konkludere med at branner som startet om bord skipet inntil like etter 02.00-tiden den skjebnesvangre natten «overveiende sannsynlig» var resultat av brannstiftelse, men at brannen sannsynligvis spredte seg gjennom stålet i et overopphetet skipsskrog. Noe stiftelsen avviser som umulig.

Stiftelsen og dens advokat Klomsæt har i tiden etter offentliggjøringen av kommisjonens rapport skrevet til kommisjonen og rettet en rekke kritiske spørsmål om både ekspertisen som den har benyttet og til metodene som kommisjonen har brukt for å komme fram til sine konklusjoner. I mai måned avviste Oslo statsadvokatembeter stiftelsens klage over Oslopolitiets henleggelse av etterforskningen av Scandinavian Star-brannen. I avvisningen skriver Oslo statsadvokatembeter at avgjørelsen ikke kan påklages. Advokat Klomsæt bestrider dette og har klaget avgjørelsen til riksadvokaten da han tvert om mener landets øverste påtalemyndighet har en plikt til å klagebehandle saken, og at det rettslige grunnlaget finnes i straffeprosessloven $ 4, jfr. EMK art. 2 om statens plikt til å beskytte liv og etterforske drap.

Mer forsiktig

Mens engasjementet overfor myndighetene og kommisjonen er offensiv i regi av Stiftelsen «Etterforskning av Mordbrannen på Scandinavian Star» er støttegruppens fremgangsmåte noe mer forsiktig. På sin hjemmeside skriver lederen for Støttegruppen for etterlatte og overlevende etter mordbrannen på «Scandinavian Star», Jan Harsem, følgende om forslag til hvordan støttegruppen bør gå fram nå:

«Gå saklig og nøkternt gjennom kommisjonens rapport, og melde tilbake til Stortingets videre behandling av rapporten hva vi mener om følgende: Har kommisjonen utført sitt oppdrag i samsvar med mandatet? På hvilke området mener vi evt at kommisjonen ikke svarer på mandatet? Hvilke resonnementer og konklusjoner i rapporten slutter vi oss til? Hvilke resonnementer og konklusjoner i rapporten er vi uenige i? Har kommisjonen gitt anbefalinger, og er disse dekkende for de områder kommisjonens mandat tilsier at kommisjonens anbefalinger burde dekke?»

«Hvis vi følger disse retningslinjene, så opprettholder vi korrektivet som våre erfaringer er overfor myndighetene, samtidig som vi bevarer respekt overfor institusjoner og de personer som representerer disse. Karakteristikker og av personer og deres motiver driver ikke denne saken frem på noen konstruktiv måte, men drar bare opp sterke følelser uten retning, mål eller mening. Engasjerte kan nå lese gjennom rapporten, og gjøre sine merknader. Du kan enten selv, som enkeltperson, gi dine kommentarer til Stortingets behandling av rapporten, eller lever dine innspill til Stiftelsen eller Støttegruppen, som forbereder samlede kommentarer til Stortingets videre behandling», skriver Harsem.

Til behandling

Scandinavian Star-kommisjonens rapport konkluderte også med at Helse-Norges langsiktige oppfølging av de overlevende og etterlatte har vært for dårlig.

«Kommisjonen finner det kritikkverdig at ikke Helsedirektoratet tok et større ansvar for den langsiktige oppfølgingen. Særlig vil kommisjonen bemerke at de pårørendes situasjon synes å være oversett. Kommisjonen utelukker ikke at en bedre koordinering og langtidsoppfølging av de berørte, både de overlevende og de pårørende, ville ha ført til at færre hadde strevd med psykologiske, somatiske og yrkesmessige langtidsvirkninger», heter det i rapporten.

Rapporten blir sendt til behandling i stortingets kontroll- og konstitusjonskomite, som normalt behandler rapporter fra stortingsoppnevnte granskingskommisjoner. Rapporten vil sendes til komitébehandling, mest sannsynlig høsten 2017. Komiteen avgir en innstilling med forslag til vedtak som deretter settes opp til behandling i stortingssalen.

Scandinavian Star-kommisjonen ble oppnevnt 12. mai 2015, og det er langt noe vanlig fenomen at Stortinget nedsetter granskingskommisjoner. Star-kommisjonen er den sjette kommisjonen Stortinget har nedsatt siden 1985.