Språkvask i påtalemyndigheten

– Vi mener det er viktig med en bevisstgjøringpå dette området. Dersom en tiltalebeslutning består av feilskrevnenavn, eller andre språklige feil, sender vi et signal som kan giinntrykk av slurv og åpner for at det kan oppstå tvil om riktighetenav selve påtaleavgjørelsen. Vi er opptatt av å gjøre et så godtjuridisk håndverk som mulig i hele rettsprosessen, og da er ogsåspråket i påtaleavgjørelsene viktig, sier statsadvokat Stein Valeved Oslo statsadvokatembeter (OST) til Juristkontakt.

Med en bakgrunn som blant annet dommerfullmektig,politiadvokat, assisterende sjef for PST, tingrettsdommer, og juridiskrådgiver ved opplæringsprogrammer for påtalejurister i Øst-Europaog Afrika, har Vale bred erfaring innen sitt fag. Som statsadvokatskrev han påtalemyndighetens tilsvar til Arne Treholts tredje begjæringom gjenopptagelse av spionsaken. Vale utga i 2009 boken «Teppefalli Treholtsaken», som skapte bred debatt. Og nok en gang er brukav ord i fokus, om enn i en annen form.

Riksadvokaten har gitt Oslo statsadvokatembeteransvaret for opplæring av nye politijurister i Norge, og Vale undervistede nye politijuristene om språklig korrekthet i siktelsen og tiltaleri september. Forut for kurset ba Vale om bistand fra Språkrådet.

Juristkontakt har i flere saker omtaltsaker hvor Språkrådet har refset offentlige etater og institusjonerfor lite bruk av nynorsk i sine henvendelser til publikum. For ikkelenge siden fikk Politidirektoratet det glatte lag. Etter å ha minnetPOD på det faktum at direktoratet ikke overholdt målbrukslovenskrav til bruk av nynorsk, tilbød Språkrådet å gi Politidirektoratetopplæring.

Påtalemyndigheten er ikke underlagtmålbruksloven når det gjelder skriving av siktelser og tiltaler.Loven har et unntak for rettsapparatet, eller «rettsstellet» somdet heter på nynorsk. Både domstolene og påtalemyndigheten er kununderlagt målbruksloven når det gjelder etatenes administrativevirksomhet.

– Det betyr at påtalemyndighetens språkbrukikke er regulert av loven for de saker som behandles etter straffeprosessloven,som jo er de aller fleste saker hos oss, sier Vale.

TokSpråkrådet på ordet

Språkrådets velvillige tilbud til offentligeetater om bistand til å sikre et bedre språk var imidlertid noeOslo statsadvokatembeter fant interessant.

I et brev til rådet informerte Valeom at påtalemyndigheten i Norge årlig skriver tusenvis av forelegg,siktelser og tiltalebeslutninger, og at Oslo Statsadvokatembeterskal gå i gang med å lage en eksempelsamling basert på den nye straffeloven.

– Som ansvarlig for dette arbeidetskulle jeg gjerne ha et møte med noen i Språkrådet for å drøftespørsmål knyttet til skrivingen av både lovgjengivelsen og til detvi kaller grunnlaget, det vil si det faktiske forholdet saken gjelder.Jeg håper Språkrådet er interessert i å bidra med litt veiledningav påtalemyndigheten, skrev Vale.

I slutten av august hadde statsadvokatenet møte med Språkrådet. Vale bragte med seg flere ulike tiltalebeslutningersom ble studert av rådets språkrøktere.

– Det var et meget godt møte. Jeg fikkflere forslag til språklige forbedringer. I påtalemyndigheten ogjuristers fagspråk er det formuleringer som kan være unødvendigkompliserte. Vi skriver jo gjerne, «forut for», i forbindelse medbeskrivelse av tidspunktet for en handling. Det kan like godt ofteerstattes med «før». Og det er vel knapt andre som sier eller skriver«mannsperson», som jo selvfølgelig ganske enkelt kan erstattes med«mann». Også ord som «formentlig» er ikke uvanlig, men dette ernoe som er for upresist til å stå i en tiltalebeslutning, for eksempel,sier Vale som roser Språkrådet for hjelp og imøtekommenhet.

– Vi avsluttet møtet med enighet omat begge parter er interessert i fortsatt kontakt, sier Vale.

Langresponstid

Språkrådet, som overfor andre er ivrigei sin håndhevelse av målloven, kan imidlertid være glad for at den,som offentlig institusjon, ikke er underlagt responstid på sammemåte som politiet.

Juristkontakt har, via offentlig postjournal,fått innsyn i dokumentene som er sendt mellom Oslo statsadvokatembeterog Språkrådet. Det viser at det første brevet fra statsadvokat Valeble sendt til språkrådet 22. juni i år. Av de offentlige journalenefremgår at Språkrådet per 18. august fortsatt ikke hadde svart påhenvendelsen og at Stein Vale på vegne av Oslo statsadvokatembetersamme dato minnet om sitt brev i juni, og foreslo et møte i sluttenav august.

Så viste det seg da også at Språkrådetsmanglende tilbakemelding skyldtes en ren tilfeldighet. Juristkontakthar via offentlig postjournal også fått innsyn i epostsvaret Språkrådetga samme dato som Vales purring. Der står det følgende:

«Takk for henvendelsen. Språkrådetbeklager sterkt at du har måttet vente så lenge på svar. E-postendin av 22. juni ble videresendt fra postmottaket til en person somvar på ferie, og så har den dessverre havnet langt nede i bunken.»