Skattehjelp Slutten på et vellykket eksperiment?

Å være borger i et moderne rettssamfunnmedfører både rettigheter og forpliktelser. En av de viktigste forpliktelseneer å bidra til fellesskapet gjennom å betale skatt, – riktig skatt.For å fastslå hva som er riktig skatt, er Skatteetaten avhengigav opplysninger fra både skattyterne og deres arbeids- og oppdragsgivere.Uteblir opplysningene, så kan og skal skattemyndighetene fastsetteskatter og avgifter ved skjønn. Skjønnsfastsettelse er ressurskrevendeog medfører dessuten åpenbart en risiko for at fastsettingen kommertil å bygge på feil faktum. Det kan få store konsekvenser for denenkelte. Tradisjonelt har Skatteetaten også sanksjonert manglendeinnlevering med tilleggsskatt eller politianmeldelse. Men de sisteårene har Skatteetaten prøvd nye metoder for å gjøre det lettereå handle riktig.

Hjelptil selvhjelp

Det beste og mest effektive tiltaketfor de som vil, men ikke får det til, er ordningen med leveringsfritakfor selvangivelse. Dersom du er arbeidstaker eller trygdemottaker,så utarbeider Skatteetaten årlig et utkast til selvangivelse basertpå de opplysningene som kommer inn fra arbeidsgiverne og trygdeetaten.Den fornuftige borger bør selvfølgelig sjekke innholdet av detteforslaget, men hvis han eller hun forholder seg passiv, så regnesforslaget som akseptert uten videre.

Ordningen med leveringsfritak for selvangivelsegjelder ikke selvstendige næringsdrivende (og juridiske personersom aksjeselskap, osv.). Disse må selv fylle ut og levere selvangivelseog eventuelt omsetningsoppgaver for avgiftsberegning. De selvstendignæringsdrivende utgjør en mangfoldig gruppe. Her finner vi drevneaktører med sans for kolonner, tall og regneark, men også de somaldri klarte å få seg en ansettelse hos en ansvarlig arbeidsgiver.Noen velger friheten ved å være sin egen arbeidsgiver, men mangeskattytere får «valget» mellom å la seg registrere som selvstendigenæringsdrivende og motta oppdrag fra en som burde ha vært en arbeidsgiver,eller å gå arbeidsledig. For politikerne er valget enkelt: Det erbedre at folk jobber som selvstendig næringsdrivende enn at de leverpå trygd. Det ligger til og med en forpliktelse i Grunnloven § 110om at «Statens myndigheter skal legge forholdene til rette for atethvert arbeidsdyktig menneske kan tjene til livets opphold vedarbeid eller næring». Myndighetene har da også gjort mye for å gjøredet enkelt å opprette eget firma. Det stilles f.eks. ikke lengerformelle krav om handelsbrev eller regnskapskompetanse for å drivesom selvstendig næringsdrivende. Men at det skal være så lett åopprette og registrere sin egen næringsvirksomhet, skaper også noenutfordringer når det gjelder kontrollen, og dermed også rettssikkerheten.

Skattehjelpen er et tiltak Skatteetatenhar iverksatt for å «bistå skattytere som ikke er i stand til åivareta sine rettigheter og oppfylle sine forpliktelser.» I praksisbetyr dette at Skattehjelpen bistår med konkret veiledning, endringav ligning og avgiftsvedtak, og utfylling av søknader om ettergivelse.Alt dette gjøres også av andre deler av Skatteetaten, og Skattehjelpenhar ikke fått utvidede fullmakter utover de reglene som ellers gjelder.Men Skattehjelpen har fått øremerkede ressurser til å prioritere skjønnfastsettelserinnenfor de rammer som er satt i ligningsloven og merverdiavgiftsloven,for de «som ikke på egen hånd kan sette seg inn i regelverket, innhente grunnlagsmaterialeog utforme søknader mv.» I vurderingen av hvilke saker Skattehjelpenskal ta opp til behandling, skal Skattehjelpen også legge vekt påå bistå skattytere med redusert betalingsevne og gjeldsproblemersom følge en særlig vanskelig livssituasjon.

Det er imidlertid ingen menneskerettå få skattehjelp. Skattehjelpen kan heller ikke føre regnskapenefor sine klienter. I en del tilfeller har Skattehjelpen derfor sattsom vilkår for å gi bistand, at klienten skaffer seg en regnskapsførerbåde for å rydde opp, og for å holde orden i fremtiden.

Begrensningav bistand?

For tiden behandler Skattedirektoratetet forslag om å unnta aktive næringsdrivende fra skattehjelp. Deter uklart hvorfor direktoratet ønsker denne begrensningen. Det eret forståelig standpunkt dersom det gjelder ettergivelse av korrektskatt ettersom dette vil gi ulike konkurransevilkår. De fleste sakenei Skattehjelpen går imidlertid ut på å fastsette korrekt skatt ogavgift. Det bør være avgjørende at skatter og avgifter blir fastsattså riktig som mulig, og at den som vil eller må drive for seg selv,får nødvendig bistand til å ivareta sine interesser.

I begynnelsen brukte Skattehjelpen myetid på å rydde opp i saker som skrev seg fra den tid da også arbeidstakeremåtte levere selvangivelse, men nå består porteføljen i økende gradav næringsdrivende. Tre fjerdedeler av de som ble meldt inn tilSkattehjelpen i Skatt øst i 2014, er registrert som selvstendigenæringsdrivende. Behovet for skattehjelp er størst blant håndverkere,transport- og bygg- og anleggsbransjen. Dette er bransjer som haren stor andel av utenlandske arbeidere med ofte dårlig kjennskaptil norske regler. De som prøver å gjøre det riktige, melder omen sterk konkurranse med de som arbeider svart. Skattehjelpens bistandtil de som ønsker å gjøre det riktige, er dermed med på å bekjempesvart arbeid.

På fjerde og femte plass ligger bransjersom landbruk og musikere som ikke konkurrerer på pris. Dette erbransjer hvor det er få arbeidsgivere, og alternativet for bønderog musikere vil være å gå på NAV eller finne en jobb de ikke erkvalifisert for.

Effektenav Skattehjelpen

I Skatt øst fikk 895 skattytere skattehjelppå en eller annen måte (veiledning, endret fastsetting eller ettergittskatt og avgift) i løpet av 2011 – 2013. Da ligningen for 2013 skullebehandles, viste det seg at 539 ble omfattet av ordningen med leveringsfritak,og skulle ikke lenger skjønnslignes. Denne gruppen består av lønns-og trygdemottakere og tidligere næringsdrivende som nå var kommeti ansettelsesforhold eller gikk på trygd etter at de hadde avsluttetfirmaet sitt.

357 tidligere skattehjelpsklienter haddeleveringsplikt i 2014 (for ligningsåret 2013), dvs. at de stod registrertsom næringsdrivende. 247 av disse leverte innen fristen. Hvis måleter å gjøre disse selvhjulpne, så er måloppnåelsen på 69 %!

Fremdeles var det 110 som hadde ikkelevert da fristen løp ut. Men 35 leverte før Skattehjelpen rakkå purre. Det er altså en tredjedel av de som ikke hadde levert ved fristen,som bare var litt sent ute. Dette tilsvarer en samlet etterlevelsesprosentpå 79 %. De fleste av disse er fortsatt aktive næringsdrivende,men de dukket ikke opp blant de som måtte skjønnslignes under behandlingenav årets ligning.

Det er egentlig ganske flott at Skatteetatenholder seg med et eget team for å rette opp feil, enten feileneer begått av etaten selv eller av borgerne. Dette er et betydelig grepfor å bidra til skattyternes rettsikkerhet, – det er ikke alle somklarer å benytte seg av klageordningene. Kanskje burde andre institusjoner,både offentlige og private, gjøre det samme?