Skjev lønnsutvikling rammer politiadvokater  

– POD plikter å sørge for å rette opp mindrelønnsutviklingen, sier første nestleder i Politijuristene, Are Skjold-Frykholm. 

Det er i rapporten ”Lønnsutviklingen i politiet for perioden 2009 – 2017”, som er gitt ut av Politidirektoratet, opplysningene om politiadvokatenes lavere lønnsvekst fremkommer.Politijuristene reagerer sterkt på den ulike behandlingen og ber både Politidirektoratet (POD) og riksadvokaten om å ta grep for å rette opp i skjevhetene. 

Den erfarne justispolitikeren Jenny Klinge (Sp) mener det er grunn til å reagere. Overfor Juristkontakt uttrykker også assisterende riksadvokat Knut Erik Sæther bekymring over utviklingen. 

Politijuristene og fagforeningens første nestleder, Skjold-Frykholm påpeker den ulike lønnsutviklingen. 

– Av rapporten fremgår det tilsynelatende tydelig at det utelukkende er påtalestyrken i politiet som har hatt en mindrelønnsutvikling siden 2009 på nærmere 40 prosent sammenlignet med staten for øvrig. Så godt som ingen av de andre gruppene i politiet ser ut til å ha hatt lavere lønnsutvikling, snarere tvert om, sier Skjold-Frykholm til Juristkontakt. 

Han frykter at lønnsmessig nedprioritering kan virke demotiverende på en allerede hardt presset gruppe ansatte i politiet som nå også står midt i en krevende fase av politireformen. 

– Jeg ser det som helt nødvendig å ta tak i denne problemstillingen nå, all den tid bevegelsen ut av og mellom politidistrikter ser ut til å tilta og resultatene etter sigende forverres, ved at antall ubehandlede saker ser ut til å stige de fleste steder. 

– I verste fall kan jo dette ramme de som blir utsatt for kriminalitet som da risikerer å møte et politi uten kapasitet til å håndtere etterforskningsledelse, tvangsmiddelbruk eller får avgjort straffesaken. Videre rammer det kvaliteten på det arbeidet den integrerte påtalestyrken utfører, når de ansatte ser hvordan deres arbeid verdsettes av egen etat vil det jo være lite fruktbart for dyktige og erfarne påtalejurister å fortsette, sier Skjold-Frykholm og fortsetter: 

– Endelig har man nå en omforent rapport med arbeidsgiver som dokumenterer at politiet har en lite formålstjenlig håndtering av lønnsarbeid for ansattgruppen med påtalejurister. Nå som det er dokumentert plikter POD å gjør noe med dette og å være tydelige på dette i sin styringsdialog med departementet slik at de sørger for å få egne tildelinger utelukkende myntet på å rette opp mindrelønnsutviklingen. Det ser jo nå ut som at politidistriktene overfører ledige lønnsmidler fra påtalejurister til andre formål, sier Skjold-Frykholm. 

Politijuristene mener PODs lønnsbesparelser ikke står i forhold til hvilke konsekvenser en nedprioritering av politiadvokatene kan få. 

Ifølge Politijuristene er det om lag 660 politiadvokater (1 og 2) som er rammet av dette. Politijuristene har beregnet at mindrelønnsutviklingen har en prislapp på om lag 40.000.000 kroner. 

– I det store og det hele en beskjeden sum for politiet, men like fullt en alvorlig situasjon den integrerte påtalemyndigheten er i. Vår prinsipale forventning er at POD ber om å få tilført ekstra midler for å kompensere mindrelønnsutviklingen fra bevilgende myndighet, men dersom det ikke lar seg gjøre forventer vi at POD tar ansvar for dette selv av eget driftsbudsjett, sier Skjold-Frykholm. 

Juristkontakt har bedt om riksadvokatens kommentar til at politiadvokatene blir akterutseilt lønnsmessig, og det faktum at deres fagforening frykter at en så sentral del av påtalejuristene i politiet opplever nedprioriteringen som demotiverende. 

Assisterende riksadvokat Knut Erik Sæther gir følgende svar: 

”Riksadvokaten er bekymret for utviklingen. Politijuristene er en gruppe det er behov for å satse på. De har en viktig rolle i straffesaksbehandlingen, ikke bare med hensyn til å avgjøre om det skal tas ut tiltale eller ikke, men også i å lede etterforskingen og forhindre justisfeil. Ikke minst er dette bekymringsfullt nå, i den store omstillingen som pågår ute i politidistriktene. Det er viktig at politijuristene ikke svekkes, og det er det en fare for om man sakker akterut lønnsmessig.” 

Politidirektoratet sier de er glad for at rapporten foreligger, selv om de ikke er enig i at den viser at skjevheten er så stor som 40%. 

– Vi er glad for at vi gjennom rapporten Lønnsutvikling i politiet 2009 - 2017 har fått et felles faktagrunnlag for det videre lønnsarbeidet i etaten. Men det er ikke riktig at påtalejuristene har hatt en mindrelønnsutvikling på 40% de siste årene. Det omforente tallmaterialet gir ikke grunnlag for en slik påstand. Påtalejuristene samlet sett har hatt en viss mindrelønnsutvikling, som varierer noe mellom de ulike stillingskategoriene og om man ser på fast lønn, eller fast lønn med faste og variable tillegg, sier seksjonssjef Frode Aarum i PODs HR-avdeling. 

– Vi ønsker imidlertid ikke en slik utvikling, og er opptatt av å sikre konkurransedyktige vilkår for våre ansatte. Utover lønn er vi glad for at ulike undersøkelser over flere år viser at etaten er en attraktiv arbeidsplass for jurister og turnoveren har de siste årene gått nedover, og var i 2017 på kun 3,34%. Så selv om vi har forbedringspunkter å jobbe etter, så er vi glade for at etaten ut fra disse faktorene fremstår som en attraktiv arbeidsplass for jurister, sier Aarum. 

Rapporten ”Lønnsutviklingen i politiet i perioden 2009 – 2017” baserer seg på lønnsdata for alle ansatte fra politiets lønnssystem (SAP). Det ses på en rekke stillingsgrupper innenfor hovedgruppene politi, sivile og jurister. Det er også sett på lønnsutviklingen for gruppene mellom ulike enheter i politiet. I tillegg er det gjort en sammenligning av lønnsutviklingen til statsansatte. Tall for lønn for ansatte i staten foreligger kun frem til og med 2016. 

I den 44 sider lange rapporten, som dokumenterer lønnsutviklingen for alle ansatte i politiet skriver POD selv blant annet: 

”Blant jurister har det vært en ulik lønnsutvikling. Politifullmektiger og politi-inspektører med påtalekompetanse har hatt en sterkere lønnsvekst enn politiadvokat og politiadvokat 2. Veksten for politifullmektig har bl.a. sammenheng med at de ble omfattet av ATB-avtalen (Arbeidstidsbestemmelsene i politi- og lensmannsetaten, red.anm.) og fikk ATB-tillegget fra oktober 2009. De var ikke omfattet av den tidligere avtalen for påtalejurister. Den akkumulerte nominelle lønnsveksten i grunnlønn pluss faste tillegg har vært noe lavere for politiadvokat og politiadvokat 2 enn for statsansatte med lang utdanning. I perioden 2010-2014 var lønnsveksten for juristene i politiet gjennomgående lavere enn for statsadvokatene underlagt Riksadvokaten.” 

Justisdepartementet gir, gjennom, statssekretær Knut Morten Johansen (Frp), følgende kommentar til rapporten: 

– Vi er opptatt av at norsk politi skal ha tilstrekkelig og riktig kompetanse. Utviklingen i kriminalitets- og trusselbildet tilsier at politi- og lensmannsetaten fremover vil ha behov for flere typer kompetanse enn i dag. Lønn, lønnsutvikling og disponeringen av politiets budsjettrammer overlater departementet til partene i arbeidslivet, sier Johansen. 

En av de mest erfarne justispolitikerne her i landet, mangeårig medlem av Stortingets justiskomité, Jenny Klinge (Sp) har lest rapporten og reagerer på det som fremgår i den. Hun gir klar støtte til politiadvokatene, og gir samtidig et aldri så lite spark på leggen til Politidirektoratet. 

– Det er opplagt viktig å legge til rette for at ikke kloke og kompetente hoder forsvinner fra politiet. For å ta vare på kompetent arbeidskraft må de ansatte oppleve at arbeidsgiver verdsetter det de gjør. Dette handler ikke kun om ansvar og faglige utfordringer, men også om lønnen man mottar. Jeg har stor forståelse for at det kan påvirke motivasjonen når noen grupper ser at andre det er naturlig å sammenligne seg med går frem i lønn mens de selv henger etter, skriver Klinge i en epost til Juristkontakt. 

Klinge understreker at hun ikke har myndighet i forhold som berører lønnsspørsmål i politiet, men finner likevel grunn til å reagere. 

– Det er ikke helt min rolle som stortingsrepresentant å gi klare og detaljerte føringer på hvilke stillingskategorier i politiet som må få høyere lønnsvekst. Likevel er det verdt å kommentere det som kommer fram i rapporten, og å ha synspunkter på dette. Det er tydelig fra rapporten at det er en del forskjeller mellom kategoriene politi, sivil og jurist, i tillegg til at det er relativt store forskjeller mellom grupper innad i disse kategoriene. 

– Jourordningen har jo vært og er en viktig økonomisk og faglig motivasjon for arbeidet i påtalemyndigheten i politiet, og utgjør et betydelig tillegg i lønn. Slik sett kan en muligens si at jourordningen kan ha forsvart at grunnlønnen ikke nødvendigvis har økt like mye. Jeg har likevel forstått det slik at flere jurister har gått ned titalls tusen kroner i lønn som følge av den nylige omleggingen av ordningen, og at jourvaktene er færre og kortere. Uten at jeg kan legge noen klare føringer, mener jeg at det er naturlig å se på denne sammenhengen når lønnsøkning vurderes for juristene i politiet. Målet er å rekruttere og beholde gode politijurister. Det er viktig å huske at mye «turn-over», politijurister som kommer og går, også er dyrt og lite hensiktsmessig. Mer stabil arbeidskraft på dette området er et gode både for den det gjelder, for etaten og for rettssystemet vårt, skriver Klinge.