Skjev lønnsutvikling rammer politiadvokater

– POD plikter å sørge for å rette oppmindrelønnsutviklingen, sier første nestleder i Politijuristene,Are Skjold-Frykholm.

Det er i rapporten «Lønnsutviklingeni politiet for perioden 2009 – 2017», som er gitt ut av Politidirektoratet,opplysningene om politiadvokatenes lavere lønnsvekst fremkommer.Politijuristene reagerer sterkt på den ulike behandlingen og berbåde Politidirektoratet (POD) og riksadvokaten om å ta grep forå rette opp i skjevhetene.

Den erfarne justispolitikeren JennyKlinge (Sp) mener det er grunn til å reagere. Overfor Juristkontaktuttrykker også assisterende riksadvokat Knut Erik Sæther bekymringover utviklingen.

Politijuristene og fagforeningens førstenestleder, Skjold-Frykholm påpeker den ulike lønnsutviklingen.

– Av rapporten fremgår det tilsynelatendetydelig at det utelukkende er påtalestyrken i politiet som har hatten mindrelønnsutvikling siden 2009 på nærmere 40 prosent sammenlignetmed staten for øvrig. Så godt som ingen av de andre gruppene i politietser ut til å ha hatt lavere lønnsutvikling, snarere tvert om, sierSkjold-Frykholm til Juristkontakt.

Han frykter at lønnsmessig nedprioriteringkan virke demotiverende på en allerede hardt presset gruppe ansattei politiet som nå også står midt i en krevende fase av politireformen.

– Jeg ser det som helt nødvendig å tatak i denne problemstillingen nå, all den tid bevegelsen ut av ogmellom politidistrikter ser ut til å tilta og resultatene ettersigende forverres, ved at antall ubehandlede saker ser ut til åstige de fleste steder.

– I verste fall kan jo dette ramme desom blir utsatt for kriminalitet som da risikerer å møte et politiuten kapasitet til å håndtere etterforskningsledelse, tvangsmiddelbrukeller får avgjort straffesaken. Videre rammer det kvaliteten pådet arbeidet den integrerte påtalestyrken utfører, når de ansatteser hvordan deres arbeid verdsettes av egen etat vil det jo værelite fruktbart for dyktige og erfarne påtalejurister å fortsette,sier Skjold-Frykholm og fortsetter:

– Endelig har man nå en omforent rapportmed arbeidsgiver som dokumenterer at politiet har en lite formålstjenlighåndtering av lønnsarbeid for ansattgruppen med påtalejurister.Nå som det er dokumentert plikter POD å gjør noe med dette og åvære tydelige på dette i sin styringsdialog med departementet slikat de sørger for å få egne tildelinger utelukkende myntet på å retteopp mindrelønnsutviklingen. Det ser jo nå ut som at politidistrikteneoverfører ledige lønnsmidler fra påtalejurister til andre formål,sier Skjold-Frykholm.

Harberegnet

Politijuristene mener PODs lønnsbesparelserikke står i forhold til hvilke konsekvenser en nedprioritering avpolitiadvokatene kan få.

Ifølge Politijuristene er det om lag660 politiadvokater (1 og 2) som er rammet av dette. Politijuristenehar beregnet at mindrelønnsutviklingen har en prislapp på om lag40.000.000 kroner.

– I det store og det hele en beskjedensum for politiet, men like fullt en alvorlig situasjon den integrertepåtalemyndigheten er i. Vår prinsipale forventning er at POD berom å få tilført ekstra midler for å kompensere mindrelønnsutviklingenfra bevilgende myndighet, men dersom det ikke lar seg gjøre forventervi at POD tar ansvar for dette selv av eget driftsbudsjett, sierSkjold-Frykholm.

Juristkontakt har bedt om riksadvokatenskommentar til at politiadvokatene blir akterutseilt lønnsmessig,og det faktum at deres fagforening frykter at en så sentral delav påtalejuristene i politiet opplever nedprioriteringen som demotiverende.

Assisterende riksadvokat Knut Erik Sæthergir følgende svar:

«Riksadvokaten er bekymret for utviklingen.Politijuristene er en gruppe det er behov for å satse på. De haren viktig rolle i straffesaksbehandlingen, ikke bare med hensyntil å avgjøre om det skal tas ut tiltale eller ikke, men også iå lede etterforskingen og forhindre justisfeil. Ikke minst er dettebekymringsfullt nå, i den store omstillingen som pågår ute i politidistriktene.Det er viktig at politijuristene ikke svekkes, og det er det enfare for om man sakker akterut lønnsmessig.»

–Ikke riktig

Politidirektoratet sier de er glad forat rapporten foreligger, selv om de ikke er enig i at den viserat skjevheten er så stor som 40 %.

– Vi er glad for at vi gjennom rapportenLønnsutvikling i politiet 2009 – 2017 har fått et felles faktagrunnlagfor det videre lønnsarbeidet i etaten. Men det er ikke riktig atpåtalejuristene har hatt en mindrelønnsutvikling på 40 % de sisteårene. Det omforente tallmaterialet gir ikke grunnlag for en slikpåstand. Påtalejuristene samlet sett har hatt en viss mindrelønnsutvikling,som varierer noe mellom de ulike stillingskategoriene og om manser på fast lønn, eller fast lønn med faste og variable tillegg,sier seksjonssjef Frode Aarum i PODs HR-avdeling.

– Vi ønsker imidlertid ikke en slikutvikling, og er opptatt av å sikre konkurransedyktige vilkår forvåre ansatte. Utover lønn er vi glad for at ulike undersøkelserover flere år viser at etaten er en attraktiv arbeidsplass for juristerog turnoveren har de siste årene gått nedover, og var i 2017 påkun 3,34 %. Så selv om vi har forbedringspunkter å jobbe etter,så er vi glade for at etaten ut fra disse faktorene fremstår somen attraktiv arbeidsplass for jurister, sier Aarum.

Rapporten «Lønnsutviklingen i politieti perioden 2009 – 2017» baserer seg på lønnsdata for alle ansattefra politiets lønnssystem (SAP). Det ses på en rekke stillingsgrupperinnenfor hovedgruppene politi, sivile og jurister. Det er også settpå lønnsutviklingen for gruppene mellom ulike enheter i politiet.I tillegg er det gjort en sammenligning av lønnsutviklingen tilstatsansatte. Tall for lønn for ansatte i staten foreligger kunfrem til og med 2016.

I den 44 sider lange rapporten, somdokumenterer lønnsutviklingen for alle ansatte i politiet skriverPOD selv blant annet:

«Blant jurister har det vært en uliklønnsutvikling. Politifullmektiger og politi-inspektører med pa?talekompetansehar hatt en sterkere lønnsvekst enn politiadvokat og politiadvokat2. Veksten for politifullmektig har bl.a. sammenheng med at de bleomfattet av ATB-avtalen (Arbeidstidsbestemmelsene i politi- og lensmannsetaten, red.anm.)og fikk ATB-tillegget fra oktober 2009. De var ikke omfattet avden tidligere avtalen for pa?talejurister. Den akkumulerte nominellelønnsveksten i grunnlønn pluss faste tillegg har vært noe lavere forpolitiadvokat og politiadvokat 2 enn for statsansatte med lang utdanning.I perioden 2010 – 2014 var lønnsveksten for juristene i politietgjennomga?ende lavere enn for statsadvokatene underlagt Riksadvokaten.»

Riktigkompetanse

Justisdepartementet gir, gjennom, statssekretærKnut Morten Johansen (Frp), følgende kommentar til rapporten:

– Vi er opptatt av at norsk politi skalha tilstrekkelig og riktig kompetanse. Utviklingen i kriminalitets-og trusselbildet tilsier at politi- og lensmannsetaten fremovervil ha behov for flere typer kompetanse enn i dag. Lønn, lønnsutviklingog disponeringen av politiets budsjettrammer overlater departementettil partene i arbeidslivet, sier Johansen.

En av de mest erfarne justispolitikerneher i landet, mangeårig medlem av Stortingets justiskomité, JennyKlinge (Sp) har lest rapporten og reagerer på det som fremgår iden. Hun gir klar støtte til politiadvokatene, og gir samtidig etaldri så lite spark på leggen til Politidirektoratet.

– Det er opplagt viktig å legge tilrette for at ikke kloke og kompetente hoder forsvinner fra politiet.For å ta vare på kompetent arbeidskraft må de ansatte oppleve atarbeidsgiver verdsetter det de gjør. Dette handler ikke kun om ansvarog faglige utfordringer, men også om lønnen man mottar. Jeg harstor forståelse for at det kan påvirke motivasjonen når noen grupperser at andre det er naturlig å sammenligne seg med går frem i lønnmens de selv henger etter, skriver Klinge i en epost til Juristkontakt.

Klinge understreker at hun ikke harmyndighet i forhold som berører lønnsspørsmål i politiet, men finnerlikevel grunn til å reagere.

– Det er ikke helt min rolle som stortingsrepresentantå gi klare og detaljerte føringer på hvilke stillingskategorieri politiet som må få høyere lønnsvekst. Likevel er det verdt å kommenteredet som kommer fram i rapporten, og å ha synspunkter på dette. Deter tydelig fra rapporten at det er en del forskjeller mellom kategorienepoliti, sivil og jurist, i tillegg til at det er relativt storeforskjeller mellom grupper innad i disse kategoriene.

– Jourordningen har jo vært og er enviktig økonomisk og faglig motivasjon for arbeidet i påtalemyndigheteni politiet, og utgjør et betydelig tillegg i lønn. Slik sett kanen muligens si at jourordningen kan ha forsvart at grunnlønnen ikkenødvendigvis har økt like mye. Jeg har likevel forstått det slikat flere jurister har gått ned titalls tusen kroner i lønn som følgeav den nylige omleggingen av ordningen, og at jourvaktene er færreog kortere. Uten at jeg kan legge noen klare føringer, mener jegat det er naturlig å se på denne sammenhengen når lønnsøkning vurderesfor juristene i politiet. Målet er å rekruttere og beholde godepolitijurister. Det er viktig å huske at mye «turn-over», politijuristersom kommer og går, også er dyrt og lite hensiktsmessig. Mer stabilarbeidskraft på dette området er et gode både for den det gjelder,for etaten og for rettssystemet vårt, skriver Klinge.