Fikk Toppforskmidler fra Forskningsrådet Skal forske på autoritære maktersbruk av domstolene

Professor Hans Petter Graver ved Instituttfor privatrett ved UiO har fått Toppforskmidler fra Forskningsrådettil prosjektet Judges under Stress – the Breaking Point of Judicial Institutions.

«Målsettingen er å belyse europeiske styresmakters bruk av autoritære metoder overfor rettsvesenet fratidlig i det 20. århundre og fram til i dag. Hvordan reagerer dommere på slike autoritære metoder, og under hvilke vilkår forvitrer rettssikkerheten?»,skriver UiO om prosjektet som, basert på historiske sammenlikninger av ulike europeiske land, vil se på overgangsfasene mellom rettsstat og autoritære regimer under fascisme og kommunisme.

Et av spørsmålene er om ulikheter i den legale kulturen i ulike land kan forklare forskjeller.

Prosjektet Graver skal lede har fått 18 millioner kroner over fem år.

Han har tidligere forsket på de norske domstolene under okkupasjonen, noe som blant annet resulterte iden kritikerroste boken «Dommernes krig». Nå skal han forske påland i Sentral- og Øst-Europa under kommunismen. Det er landene som er med i EU det skal forskes på.

– Prosjektet vil lete i tilgjengelige kilder i Øst Europa, som for eksempel i dommer for å se på hvordan det argumenteres juridisk. Vi kan også se på jusutdanningen. Har det vært endring av juridisk metode og i utdanning? Det er en stor oppgave å gå inn i, sier Graver til Juristkontakt.

Hvor robust?

Målet for prosjektet er å lære mer om hvor robust rettsstaten er – og finne hva det er som gjør de rettslige institusjonene mer eller mindre robuste mot forfall og misbruk.

– Spørsmålet er veldig aktuelt i vår tid. Vi ser at det er en sterk konflikt mellom de ulike rettsstatsverdiene.Den liberale rettsstaten er under press, sier han.

– Vi trenger en bevissthet om dissespørsmålene, sier Graver som også holder foredrag om temaet i samarbeidmed Juristforbundet.

Historien viser at domstolene og dommerneofte har sviktet under autoritære regimer. Frykt for represalier,konformitetspress og karrieremuligheter spiller inn, men Graverpeker også på andre forhold ved dommerrollen som kan forklare det.

– Loven skal anvendes og håndheves uavhengigav om dommeren er personlig enig eller ikke. Nøytralitet er en viktigverdi i rettsstaten. Men det er doble forventninger i rettsstatstenkningen;det skal både være nøytralitet og man skal være tro mot jussens idealer, sier han om et av dilemmaet dommerne kan stå i.

Han mener mye er felles for dommerneog domstolene under autoritære regimer, men tror forskningsprosjektet også kan vise betydningen av kulturelle forskjeller og lange historiske linjer.

Gikk radikalt til verks

Graver utdyper det i forskningsmagasinet Apollon:

– De nazistiske og fascistiske diktaturene oppsto i land som historisk er knyttet til den vestlige rettsstatstradisjonen.Det er interessant å se på land som ellers er ganske like, men somhar vært knyttet til den bysantinske og ottomanske tradisjonen gjennomsin historie, for å se om det påvirker gjennomslag av rettsstatligeelementer under moderne diktaturer. Det er også interessant å sammenlignenazisme og fascisme, som vokste fram i land med en vestlig tradisjon,med stalinismen som vokste fram i Russland, sier Graver til Apollon.

– Institusjonene var vesentlig svekketgjennom kommunisttiden. De kommunistiske regimene gikk mye mer radikalttil verks overfor domstolene enn de fascistiske regimene i Vest-Europa.I tillegg hadde mange av disse landene svake rettsstatstradisjonerfør kommunisttiden, sier han og peker på at det i dag er store forskjellermellom de tidligere østblokklandene når det gjelder hvor velfungerenderettsapparat de har.