Skal finne drapsmenn og gi pårørende svar

Vi har møtt Aase inne på Kripos på Bryni Oslo. Hun er den eneste juristen blant de åtte Cold Case-ansatteog føler naturlig på et forventningspress fra pårørende, men ogsåpå ansvaret ved å forsøke å løse uløste drapssaker som har liggetsom verkebyller i politidistrikter og lokalsamfunn i årevis.

– For oss og vårt arbeid er det hensynettil samfunnet og de etterlatte som veier aller tyngst. Vi håperå kunne gi de et svar. Og å kunne gjøre et ordentlig stykke arbeid fordem. Men det er viktig at de etterlatte og pårørende vet at vi trossalt har oddsene mot oss. Sjansene for å oppklare disse ofte gamlesakene er små fordi drapssaker i Norge i utgangspunktet er godtetterforsket av politiets flinkeste etterforskere. Men vi tenkerat det er noen saker som fortjener at vi kikker gjennom kortstokkenén gang til fordi de er så alvorlige og fordi det betyr så mye forså mange å komme til bunns i sakene, sier Aase som også peker påat det er viktig for et fungerende rettssamfunn at de skyldige fårsin straff.

Det var i mai i fjor Kripos mottok etbrev fra Politidirektoratet (POD) om at det skulle opprettes enCold Case-gruppe ved Kripos. I august ble lederen av gruppa, EspenErdal, utnevnt. Han har deltatt i utvelgelsen av de øvrige ansattepå gruppa, og først i februar i år var Cold Case-enheten komplett.

– Vi har søkt oss hit fordi vi tror deter mulig å løse sakene. Det er vanskelig, men vi tror det er muligog er optimister, sier Aase.

Blant årsakene til at Cold Case-enhetenkan ha større muligheter enn ved tidligere etterforskning, er atdet i dag finnes nye metoder, både på teknisk side, og på analysesidensom ikke er blitt brukt på disse sakene tidligere. Blant annet hardet de siste årene vært en utvikling i hva som er mulig å finneut som følge av DNA-analyser av spor fra åsteder, gjenstander ogmulige gjerningspersoner.

– I tillegg har vi det faktum at et nyttfokus på en gammel sak kan gi nye tips. Bare opprettelsen av vårseksjon og fokuset det førte med seg har gjort at vi har fått inn tipsi andre drapssaker, sier Aase.

Tipsene omhandlet også drapssaker somandre etterforskerenheter jobber med, og Cold Case har videreformidlettipsene dit.

– I tillegg til å få nye tips når detblir kjent at vi begynner å se på gamle drapssaker, kan gjerne tidensom har gått siden drapet i seg selv gi grunnlag for mulighetertil ny informasjon. Det kan ha oppstått nye relasjoner mellom folk. Noensom var gift før er kanskje skilt nå, og en som du hadde tillitsforholdtil den gang er kanskje død. Slike forhold kan føre til at opplysningersom ikke tidligere har kommet fram i saken, dukker opp når vi serpå den på nytt, sier Aase.

Birgitte-saken

Drapet på 17 år gamle Birgitte Tengspå Skår i Kopervik 6. mai 1995 granskes nå av Cold Case-gruppa.Overfor Juristkontakt kan politiadvokat Tone Aase røpe at gruppaogså har ytterligere en uløst sak til behandling.

– I motsetning til Birgitte Tengs-sakener sak nummer to en sak som ikke har vært så profilert i mediene,og vi har av etterforskingshensyn valgt å ikke identifisere hvilkensak det dreier seg om, sier hun.

Formålet med enhetens opprettelse erå bidra til å oppklare flere alvorlige uoppklarte saker. Cold Case-gruppahar derfor faste ressurser. Enhetens oppgave er å bistå politidistriktenei alvorlige uoppklarte saker som enten er avsluttet eller der etterforskningener trappet betydelig ned. I helt spesielle tilfeller kan Kriposogså gis etterforskningsansvaret og det påtalemessige ansvaret ien slik sak.

– Som jurist er jeg personellmessig underlagtretts- og påtaleenheten her på huset. Så sånn sett kan det bli noenandre oppdrag også for meg, men det er denne seksjonen jeg er tilknyttet,sier Aase.

Hun hadde jobbet på seksjon for organisertkriminalitet hos Kripos i ett år da stillingen som jurist på ColdCase-gruppa ble lyst ut i fjor vår. Før det jobbet politiadvokateni gamle Follo politidistrikt i to år. Deretter halvannet år som riksadvokatfullmektigog konstituert statsadvokat hos Riksadvokaten, før hun var tilbakei Follo i nok en toårsperiode.

Inntil februar måned hadde hun arbeidsoppgaverved Kripos’ seksjon for organisert kriminalitet.

– Så det er egentlig nå vi starter oppfor alvor ved Seksjon for alvorlige uoppklarte saker. Det er i hovedsakå oppklare saker som er målet vårt. I tillegg skal vi se etter læringspunkterog for eksempel foreslå regelendringer, sier Aase.

I utgangspunktet skal Cold Case-gruppabistå politidistriktene dersom de anmoder om bistand i å etterforskedrapssaker som det ikke lenger pågår etterforskning i, eller hvoretterforskningen har blitt trappet betydelig ned.

– Derav begrepet Cold – eller kalde –saker. Det blir ofte også gamle saker. Og det er primært drapssaker,herunder mistenkelige dødsfall og saknetsaker som kan være drap,sier Aase.

Hvordan Cold Case-gruppa skal jobbe fremgårav en rapport fra en arbeidsgruppe. Den åpner for at grove seksuallovbrudd,mordbrann og grove rans-saker også kan være aktuelle Cold Case-saker.

– Jeg tenker at de sakene i hvert fallmå være kjennetegnet ved at det er veldig viktig for samfunnet ogfor de pårørende å få svar før vi går inn i disse, da det primærter uoppklarte drapssaker vi skal jobbe med, sier Aase, som fortellerat det ikke bare er for henne og hennes syv andre kolleger å velgehvilke saker de skal jobbe med.

– Det kan være noen som tror at vi barekan gå og «fiske» saker, og at de uoppklarte drapssakene på et måteer «våre». Men slik er det ikke. Det er politidistriktene, sjefenefor politiets særorgan, eller statsadvokatene som må komme med enanmodning om bistand. I særlige tilfeller kan vi tilby bistand utenå ha blitt spurt. Statsadvokatene kan be om vår bistand i uoppklartesaker selv om et politidistrikt skulle være uenig i det, sier Aase.

Dette innebærer at pårørende og bistandsadvokateri uoppklarte drapssaker som vil ha Cold Case til å se på saken kankontakte sitt aktuelle politidistrikt og be det sende en bistandsanmodningtil den nye Kripos-gruppa eller rette en henvendelse direkte tilstatsadvokaten.

Skriverrapport

Selv om det er bestemt at Cold Case-gruppaskal se på en sak, som Birgitte Tengs-saken, så innebærer ikke detat Aase og hennes kolleger på Seksjon for alvorlige uoppklarte sakerovertar etterforskningen av saken.

– Utgangspunktet er at vi gjennomgårsaken, noe som i virkeligheten innebærer blant annet å lese alledokumentene, og å se på hvilke etterforskingsskritt som er gjort,og foreta nødvendige undersøkelser. Når vi har gjennomgått sakenlager vi en plan med forslag til hva som bør etterforskes videre.Vår enhet har ikke overtatt saken, og det er fortsatt politidistriktetsom har ansvaret for å etterforske, sier Aase.

Som jurist på Cold Case-gruppa blir hunen sterkt integrert del av teamet.

– Jeg vil være med og gjennomgå sakensammen med de andre på teamet. Det er nok en litt annerledes måteå jobbe på som påtaleansvarlig da jeg vil være tett på, og gjennomgåsaken på linje med de andre. Vi er jo så vidt startet men jeg serfor meg at vi sammen vil diskutere og analysere oss fram til tenkeligeetterforskingsskritt i saken, og jeg vil jo ha et spesielt ansvarfor å se på de juridiske mulighetene som ligger i dette. Som å vurderede juridiske mulighetene for å innhente informasjon i saken og foreksempel foreldelse. Selv om foreldelse er lett å forholde seg ienkelte tilfeller, som i drapssaker, kan det være andre saker hvordet ikke åpenbart er drap, men andre ting som har skjedd. Det erjo politidistriktet som har påtaleansvaret for etterforskningen,men som jurist på Cold Case-gruppa kan jeg gi konsultativ bistandtil den som er påtaleansvarlig om distriktet ønsker det.

– Så dere gjør nå undersøkelser i Birgitte-saken,før dere skriver en rapport med anbefalinger til etterforskingsskritt.Rapporten overleveres til Sør-Vest politidistrikt til etterforsking.Hva gjør Cold Case da, etter å ha overlevert rapporten?

– Generelt sett, for alle saker, er saksgangenden at vi får inn en anmodning, vurderer saksdokumenter og annendokumentasjon, samt foretar nødvendige undersøkelser. Så skrivervi en rapport som kan gå ut på forskjellige ting. For det førstekan vi foreslå at en sak ikke er verdt å etterforske mer. At vianbefaler i rapporten at man ikke gjør noe mer med den. Eller vikan lage en liste – en plan – i rapporten som politidistriktet følgeropp selv, i samarbeid med oss eller med bistand fra Kripos, dersomde ønsker det. Eller unntakstilfellet – at politidistriktet spøross om å overta hele saken, både etterforsking- og påtaleansvaret,slik at vi fullfører etterforskningen, sier Aase.

Kripos kan i særlige tilfeller også gisetterforskingsansvaret og det påtalemessige ansvaret.

– Det er mer unntaksvis, men det kansikkert være hensiktsmessig i en del saker hvis vi i utgangspunktethar foreslått en ganske omfattende etterforskning. Da er det i så fallriksadvokaten som treffer beslutning om overføring til Kripos. Ogda, hvis det skjer, så vil ansvaret på statsadvokatnivå flyttestil det Nasjonale statsadvokatembetet som har ansvar for de sakenesom Kripos etterforsker selv, sier Aase.

Hun peker imidlertid på at hovedformåletmed Cold Case-gruppa er at det skal kunne gå gjennom flere sakeruten å overta etterforskningen av dem.

– Det gjør at vi vil kunne komme medforslag i flere saker, og overlate til politidistriktene å følgeopp. På den måten kan man utnytte ressursene i gruppa best mulig.

Annetblikk

Espen Erdal er leder av gruppen og harjobbet i mange år som drapsetterforsker, og i granskingsenheteni PWC i flere år, før han begynte på Cold Case-seksjonen. I tilleggbestår gruppen av tre taktiske etterforskere med lang erfaring fradrapssaker, en kriminaltekniker som har mer enn ni års erfaringpå Kripos, og en kriminalanalytiker, som også har jobbet i flereår på Kripos.

Gruppa har også ansatt en psykologspesialistsom seniorrådgiver, Clas Fredric Andersen, som kom fra Vestfoldpolitidistrikt. Andersen har spilt en vesentlig rolle i den senesteutviklingen i etterforskningen av drapet på Kristin Juel Johannessen, utenforLarvik.

– Han har vist et stort engasjement forde uoppklarte sakene og er en av de spennende nyvinningene i yrkessammensetningenpå Cold Case-gruppa som lyste ut en seniorrådstilling som skulleåpne for muligheter for å ta inn et annet blikk enn politiblikket.Å ha en psykolog på teamet tenker vi også kan hjelpe oss å forståhandlingsmønstre hos gjerningspersoner. Hvordan de forskjelligeaktørene i en sak har oppført seg. Det er jo mye psykologi i sakeneogså. Og han kan sikkert også øke vår kompetanse om, hvordan hukommelsenpåvirkes og liknende, sier Aase.

Ved å ha en egnet psykolog på teamethåper Cold Case-gruppa også å kunne få innspill på hvordan man skalunngå å kjøre seg fast i ett spor.

– Det er alltid en fare for at det kanoppstå problemer med gruppetenkning internt i en etterforskningsgruppe.Det finnes eksempler, som i Thomas Quick-saken og Monika-saken somnok var den utløsende faktoren for at vår Cold Case-gruppe kom påplass. En psykolog på teamet kan kanskje lære oss til å bli flinkeretil å se alternativer, og vi kan bli mer oppmerksomme på hvilkepsykologiske prosesser som oppstår i en slik gruppe og hvordan viaktivt kan motvirke at det kan skje, sier Aase.

Cold Case-gruppa har allerede vært iHaugesund i forbindelse med Birgitte-saken.

– Vi har hatt kontakt med de pårørendefor å gjøre dem kjent med at vi skal se på saken på nytt. De blegjort oppmerksomme på det i forkant. Det er viktig for oss å sørgefor at vi har en god dialog med dem. Og at de skal få informasjonav oss – når de trenger det – så langt vi kan gi det.

– Når overleverer dere rapporten i Birgitte-sakentil politiet i Rogaland?

– Vi har så vidt startet og det er foreløpigaltfor tidlig å si. Det må vi komme tilbake senere i år.

– Har du noe å si til gjerningspersonenei de sakene dere går inn i?

– Vi ønsker jo at folk skal melde seg.Og om ikke gjerningspersonene melder seg så vil vi generelt at allesom vet noe, og som kan sitte på opplysninger, skal melde seg. Tildet har vi epostadresse: tips.coldcase@politiet.no og tipstelefonnummertil vår gruppe: 458 78 112.