Siste tariffkonferanse med Knut Aarbakke som Akademiker-leder

Det var Akademikernes leder Knut Aarbakkesom innledet under Juristforbundets tariffkonferanse i midten avmars. Temaet hans var «Akademiker-blikk» på oppgjør og et arbeidslivi endring. Og endring blir det også for Aarbakke personlig. Etteråtte år som leder av Akademikerne har han nå gitt beskjed til valgkomiteenom at han ikke stiller til gjenvalg som leder. Det er Akademikernesrådsmøte i oktober som skal velge ny leder for de neste to årene.

– Åtte år er lang tid i et slikt verv,og det er på tide å gi stafettpinnen videre. Selv om Akademikernehar oppnådd mye de senere årene, er det heldigvis fortsatt utfordringerå gå løs på for en ny leder, uttaler han på Akademikernes nettsted.

Aarbakke sier han har latt seg inspirereav den kraftige medlemsveksten i organisasjonen. Da han ble valgtsom leder første gang i 2008 var medlemstallet på 137.000. Nå erdet 194.000 medlemmer. Det er en vekst på over 40 prosent.?

– Akademikerne blir 20 år neste høstog vi kommer etter all sannsynlighet til å passere 200.000 medlemmeri løpet av året. Det er en milepæl som jeg er stolt over å ha bidratttil, sier Aarbakke.

Medlemsveksten var noe han trakk fremogså under Juristforbundets tariffkonferanse.

– Vi er den raskest voksende arbeidstakerorganisasjonen,sa Aarbakke.

Men selv om han kunne glede seg overmedlemsvekst, valgte han under konferansen i forkant av vårens lønnsoppgjørå peke på de store utfordringene Norge står overfor med omstillingav økonomien.

– Det er en brutal nedgang i ordreinnganginnen enkelte områder. For Stavanger-regionen er det dramatisk.Dette gir ringvirkninger mange ikke tar innover seg, sa han.

– Samtidig er det andre steder det gårdå det griner – som for eksempel på Kongsberg, Raufoss og innenfiskeoppdrettsnæringen. Vi er gode på teknologiutvikling og harverdensledende miljøer på Kongsberg og Raufoss. Men det er ikkenoe av dette som er i nærheten av å bringe inn så mye penger i statskassasom oljen, minnet han om.

Omstillinger

Aarbakke ba forsamlingen, beståendeav tillitsvalgte, forberede seg på omstillinger i offentlig sektor.

– Offentlig sektor i Norge vil se heltannerledes ut om noen år. Vi vil se fusjoner og fisjoner. Juristforbundetmå forberede seg på å hjelpe mange i forbindelse med omstillingsprosesser.

Og omstillingene får konsekvenser formåten det jobbes på.

– Vi ser allerede i dag noen eksemplerpå mer samarbeid – som i kampen mot arbeidslivskriminalitet. Vivil se mer av slike samarbeidsmiljøer. Omstillingene vil også fåkonsekvenser for hvordan offentlige virksomheter er organisert ogdelt i regioner. Ved siste opptelling var det 36 måter å organiseredette på i Norge. Politiet, Tollvesenet, Domstolene osv. har alleforskjellige måter å inndele seg på regionalt. Man kan spørre segom dette er særlig lurt med tanke på for eksempel mer samarbeid.Mitt syn er at det er galskap.

Men omstillingene kan bli tøffe.

– Det får gjerne utslag som ikke erbra. Da en rekke statlige tilsyn flyttet for noen år siden, i Norman-prosessen,mistet mange jobben fordi de ikke kunne flytte. Det veier tungt.Ofte er det også en skjult måte å nedbemanne på.

Også måten arbeidstakere tilknyter segarbeidslivet er i endring. Et stikkord er delingsøkonomi.

– Systemet med fast stilling osv. vilutfordres for flere grupper enn i dag. Mange vil få en løsere tilknytning.Hvis vi ser til Storbritannia, er nå femti prosent av alle nye jobberselvstendig næringsdrivende. Det betyr at arbeidstakerorganisasjonermå jobbe for rettigheter på en annen måte. I dag er de koblet tilet tilsettingsforhold.

Aarbakke kom også inn på hvor avgjørendeintegrering blir for Norge.

– For de som skal bli i Norge er utdanningog jobb svært viktige arenaer for integrering. Akademikerne tartil orde for at asylsøkeres kompetanse på kartlegges allerede påasylmottakene, sier han.