Sender hundrevis av studenter ut i gatene

21 år gamle Pamir Ehsas ble født iAfghanistan, men vokste opp i trygge Lier. Dit kom det stadig afghanereinnom med historier som gjorde inntrykk på en liten gutt, og hanhar alltid følt seg ansvarlig for å gjøre noe.

På to år har Studentaksjonen blitten «OD-dag for universitetsbyene». I 2015 samlet 450 studenter frafire studentbyer inn 450.000 slik at nesten 500 barn i ni månederfikk tilbud om ekstra lese- og skrivetrening før eller etter detoffentlige skoletilbudet. I tillegg læres de opp i hygiene og konfliktløsning.I 2016 samlet 750 studenter fra 7 studentbyer inn 700.000 slik at750 barn fikk dette tilbudet. Målet for 2017 er å nå en millionkroner.

Studentene som deltar går med innsamlingsbøsseto timer en lørdag, og de arrangerer debatter, konserter og markeringeri de ulike byene. Gjennom Kirkens Nødhjelps arbeid i AfghanistansFaryab-provins får 17 klasser – derav 10 jenteklasser, opplæringi hygiene og konfliktløsning i tillegg til lese- og skriveopplæring.

Da Pamir Ehsas som en av 75 unge lederefra 75 ulike land møtte FN i 2015, trodde han det ville bli lettå overbevise verden om at man måtte gjøre noe for Afghanske barn.Det ble en voldsom nedtur.

– Vi møtte et panel med høyt profilertebyråkrater som var helt klar over de problemene vi pekte på, mensom virket illusjonsløse og utbrente. De viste bare til suverenitetsprinsippetog at FN ikke kan bryte inn i suverene lands anliggende. Jeg såat internasjonale organisasjoner er handlingslammet når det gjelderslike problemer, og jeg bestemte meg heller for å engasjere vennenemine for å få til endringer, sier Pamir Ehsas.

Drotilbake

Pamir kom til Norge i 2001 og huskeringenting fra barndommen han hadde der, men i 2010 dro han tilbakefor å besøke slektninger. Det gjorde et sterkt inntrykk.

– Man ser gatebarn over alt, – Afghanistanhar 600.000 av dem. Samtidig ser man at folk har hjerte for hverandrei all elendigheten. De elsker feiringer, og har en utrolig vakkerkultur. Samtidig gjorde det inntrykk å se tanksene i gatene i Kabulog høre historier om folk som var blitt drept, sier Pamir.

Far til Pamir var statsadvokat i Afghanistan.Han jobbet mot korrupsjon og mente det var gjennom rettssystemetat man kunne endre samfunnet. Det gjorde at Pamir ble interesserti jus.

– Jusen er det sterkeste verktøyetvi har for at ingen skal bli utsatt for maktmisbruk og vilkårlighet.Jeg er spesielt interessert i folkerett, men etter erfaringen iFN tror jeg heller at jeg vil bli forretningsadvokat. Da har manstørre frihet til å iverksette endringer, sier Pamir.

– Så du vurderer heller å bli forretningsadvokat?

– Jus er et studie med en sterk rettferdighetssans,og det er utrolig verdifullt å kunne beherske de verktøyene fagdisiplinenmedbærer i dette samfunnet. Jeg prøver å bestemme meg for om detskal bli folkerett eller finansjus, men uansett kommer jeg alltidtil å gjøre noe for å hjelpe de som er vanskeligstilte. Å hjelpde som ikke har vært like heldige som oss, er en moralsk plikt vialle bærer, sier Pamir.

– Og med din CV er det vel ikke noeproblem å få internship blant de største forretningsadvokatfirmaene?

– Tja, men disse internshipene vareren hel måned og jeg har ansvar for at Studentaksjonen er stabilfør jeg kan ta på meg noe så stort, sier Pamir som nå er i gangmed tredjeåret av jusutdannelsen sin.