Flyktning-
og migrantsituasjonen Schengen og Dublin under press

Dagens flyktning- og migrantkrise kansette rettssystemene våre i fare hvis den ikke håndteres riktig.For å unngå dette, må det bli en mer realistisk byrdefordeling mellomde europeiske landene. Det er en av konklusjonene etter et frokostmøtearrangert av den liberale tankesmien Civita i Oslo i midten av september.

– Flyktningkrisen er nesten surrealistisk.Dette er en ny realitet for Europa, sier statsråd Vidar Helgesen.

Han har ansvaret for EØS-saker og forholdettil EU. Han er også stabssjef ved Statsministerens kontor. Helgesener forøvrig jurist. På Civitas frokostseminar var han en del avet debattpanel bestående av generalsekretær Sylo Taraku i LIM (Likestilling,integrering, mangfold), sosiolog og forsker Jan-Paul Brekke somhar forsket på temaer knyttet til flukt og migrasjon og kommentatori Bergens Tidende, Frøy Gudbrandsen, som har en doktorgrad i skandinaviskinnvandringspolitikk.

Alle de fire er enige om at Norge ogEuropa må ta sin del av ansvaret for de tusenvis av flyktningenesom kommer til mange av de europeiske land hver dag. Samtidig er deopptatt av å få til en realistisk byrdefordeling mellom de ulikelandene. Nå er situasjonen at noen land i Europa har tatt i motmange flere flyktninger enn andre. Tyskland anslår for eksempelat de vil ta imot en million flyktninger i år, og Sverige venterå ta i mot 100.000 flyktninger innen utgangen av året, mens landeneøst i Europa nesten ikke tar imot noen flyktninger, og det er hellerikke til Øst-Europa flyktningene vil selv. Dette kan i sin tur føretil selvforsterkende migrasjon. Her hjemme har UDI kommet med ferskeanslag om at det ventes rundt 20.000 flyktninger til landet i år,men tallene er usikre og det kan bli flere. Før sommerferien ble detdessuten inngått et forlik i Stortinget om at Norge skulle ta imot8000 syriske flyktninger over tre år.

– Et flyktningeregime må handle om ågi hjelp til de som trenger det, og ikke en rett for flyktningeneå bosette seg i et hvilket som helst land, sier Sylo Taraku.

Sentralt i dette bildet er både den såkalteDublin-avtalen og Schengen-avtalen. Dublin-avtalen er et samarbeidmellom EU-landene, Island, Sveits, Liechtenstein og Norge. Hverasylsøker får søknaden sin behandlet i kun ett av Dublin-landene. Hovedregelener at søknaden skal behandles av det første Dublin-landet asylsøkeren kommertil. Schengen-regelverket er et regelverk som har som formål å erstatte grenseposteneog grensekontrollene mellom landene i traktaten med eksterne grensekontroller.Schengen-avtalen omfatter i dag 26 europeiske land, deriblant Norge.Dessuten sikrer flyktningkonvensjonen at alle som er på flukt frauholdbare forhold i hjemlandet skal få opphold i et annet land tildet er trygt å reise hjem igjen.

Denne aktuelle flyktningkrisen setterflere av disse mekanismene på prøve. På grunn av de store flyktningmengdenesom nå kommer til landet, har Tyskland nylig gjeninnført grensekontroller,og Sverige og Danmark har nå gitt opp å registrere flyktninger somkommer til dem. Mange av dem drar videre til Norge.

Bekymret

En annen problemstilling er at mangeav flyktningene som ankommer Europa lar være å registrere seg idet første landet de kommer til, dels fordi de ulike europeiskelandene har veldig ulike ressurser og forutsetninger for å ta imot flyktninger.

– Jeg er bekymret for at Schengen ogDublin er under press. Dette er avtaler som Norge ønsker å beholde.For å få det til må det innføres en rekke tiltak, blant annet måvi ha en bedre ansvarsfordeling i Europa, og vi må ha raskere returer.Norge vil ta vår del av dette ansvaret, bekrefter Vidar Helgesen.

Også Sylo Taraku er bekymret for Dublin-avtalen.Han kom forøvrig selv til Norge som flyktning fra Kosovo i 1999.På den tiden kom det 13.000 flyktninger fra Bosnia og også flereflyktninger fra Kosovo i forbindelse med krigen på Balkan. Flestepartenav de bosniske flyktningene ble i Norge og ble velintegrerte, mensmange av de som kom fra Kosovo var kun midlertidig i Norge, og drohjem så raskt situasjonen i hjemlandet ble stabilt. Den nåværendeflyktningkrisen har mye større dimensjoner og ventes også å varelenger.

– Jeg er opptatt av at Dublin- og Schengenavtalenevirker som de skal. Hvis ikke vil de midlertidige grensekontrollenesom vi nå ser i enkelte land kunne bli permanente. For hvis Dublin-og Schengenavtalene settes til side vil folk kunne søke asyl i flere land,advarer Taraku.

Sylo Taraku tar til ordet for at dagensasylordning må reformeres.

– Slik dette praktiseres i dag er deturettferdig og ikke håndterbart. Nå bruker vi mest resurser på desom trenger det minst, sier han.

Taraku mener videre at løsningsforslagenesom diskuteres i EU om at medlemslandene skal ta imot egne kvotermed flyktninger er urealistiske og at få land vil støtte dette frivillig.Han ønsker i stedet mer kontroll.

– Humanisme og kontroll kan kombineres,sier Taraku.

Ikkealle fra Syria

Frøy Gudbrandsen minner om at det eren blandet strøm flyktninger som søker asyl i Europa, alle er ikkefra Syria og de har ulike beskyttelsesbehov. Dette bekreftes avJan-Paul Brekke.

– Grunnene til at folk kommer til Europaer ulike og konflikttypene er også ulike, sier han.

Ifølge Brekke er det ikke uventet atdet har toppet seg i Europa i august og september.

– Vi har sett fra andre kriser at flyktningeneføler de må ta et valg om hva de skal gjøre videre etter at en konflikthar vart i tre til fire år. Nå er Syrias naboland fullt og mangeføler de må ta et valg om å starte livene sine et annet sted. Detfører ofte til et push ut, sier Brekke.

Han påpeker at det er en veldig langvei til en løsning av krisen i Midtøsten. Vidar Helgesen viser tilat det nå er ustabilitet i hele regionen og som følge av det kandet også komme store flyktningstrømmer fra Irak, Libya og Jemen.

Frøy Gudbrandsen ønsker seg mer forskningog innvandring her hjemme slik at vi blir bedre i stand til å møteflyktningstrømmer fremover.

– Det er så få forskningsmiljøer heri Norge som har kunnskap om mekanismer og effekter av innvandring.Vi trenger mer kunnskap og uavhengig miljøer på dette feltet, sierhun.

Så hva skal Norge gjøre i denne situasjonen?

– Vi må ha en politikk på flere områder,og blant annet gi økonomisk bistand til nærområdene, sier Helgesen.

Han minner også om at Norge er opptattav å ta del i FNs kvoteflyktningsordning.

– Altfor mange land glemmer den, sierHelgesen. Norge venter ellers på hva som blir utfallet av de mangediskusjonene i EU om hvordan flyktningene skal fordeles mellom enkeltland.

Her hjemme er vi nødt til å ha en bedrepolitisk organisering og håndtering av krisen, ifølge Frøy Gudbrandsensom blant annet peker på at flyktningene må bosettes raskere. Hunsier også at det nåværende introduksjonsprogrammet for flyktninger somkommer til Norge er for dyrt og gir for dårlige resultater.

Samtidig minner hun om at det norskesivilsamfunnet har vist en «vanvittig» vilje til å stille opp forde flyktningene som nå kommer hit. Jan-Paul Brekke er opptatt avat det må være et samarbeid mellom sivilsamfunnet og staten.