Risiko for trusler og vold skal kartlegges

I denne utgivelsen kan du lese at nyebestemmelser i arbeidsmiljøforskriftene fra nyttår stiller kravom at virksomheter må kartlegge hvilken risiko det er for at arbeidstakernekan bli utsatt for vold eller trusler. Det er også krav om opplæringi forebygging og håndtering av volds- og trusselsituasjoner og atdet gjennomføres nødvendige tiltak. Ifølge Arbeidstilsynet utsettesså mange som 137 000 arbeidstakere, eller 5 – 6 prosent av de sysselsatte,for vold eller trusler på jobben minst en gang i måneden. At politifolkog parkeringsvakter er utsatt er dessverre ingen overraskelse, men deer ikke de eneste; helse- og sosialsektoren, offentlig sektor, undervisningssektorenog transportsektoren er også utsatt. Det er stadig flere arbeidstakeresom jobber i kontakt med kunder eller brukere og det er her risikoenfor vold og trusler er størst.

Hva så med juristene? Hvis man tror attrusler og vold ikke rammer jurister tar man feil. Flere tilfellerav trusler mot politijurister og advokater er offentlig kjent. Detsamme gjelder trusler mot dommere. Og ikke bare trusler; sorenskrivereni Hamar fikk huset sitt påtent. Bare flaks gjorde at ikke liv gikktapt. En kartlegging gjort av Domstoladministrasjonen (DA) viserat dommere stadig oftere må forholde seg til trusler og sikkerhetshendelserog Dommerforeningen har satt temaet på agendaen. Dommerne pekerpå at slike trusler er et angrep på rettsstaten. Sorenskriverenpå Hamar har, ifølge Hamar Arbeiderblad, fortalt at han var nærved å selv måtte betale alle meromkostningene han hadde som følgeav brannen – og at i sin ytterste konsekvens kan en dommer bli reddfor å dømme riktig i frykt for represalier. Og advokat Brynjar Meling,som er intervjuet lenger ut i bladet, forteller at han har opplevdepisoder som er langt mer ubehagelige enn en sleivete Facebook-kommentar.

Å bli utsatt for vold og trusler kan haalvorlige konsekvenser både fysisk, psykisk og sosialt for den enkeltearbeidstaker, men det har også store omkostninger for samfunnetog virksomhetene, understreker Arbeidstilsynet i en høring. Og potensieltfor rettsstaten kan vi legge til.

Situasjonen i Norge er likevel milevisunna den du kan lese om i en annen sak i denne utgaven. Den colombianskedommeren Ivan Velasquez leder et FN-støttet antikorrupsjonsorgani Guatemala og han har uredd gått etter både politiske topper, president,narkotikakarteller og paramilitære grupper. Landet opplevde at kriminelleog voldelige nettverk tok kontroll over store deler av samfunnet,inkludert justissystemet.

Men kampen mot korrupsjon gir motreaksjoner– blant annet fra grupper som har forbindelser til det militæreeller eks-militære. Tidligere har vi skrevet om dommerne YassminBarrios og Miguel Angel Galvez, som lever med alvorlige truslerfordi de ikke lar seg påvirke av trusler. Guatemala ligger langtunna Norge, men da Ivan Velasquez besøkte Norge før jul advartehan mot hvordan korrupsjon kan spise seg inn på samfunnsområde ettersamfunnsområde. Og bakteppet er trusler og vold.