Riksrevisjonen fant store mangler ved gjennomføringen av vergemålsreformen
Snart fem år etter at vergemålsreformen ble innført viser en gjennomgang gjort av Riksrevisjonen at viktige tiltak som skulle bidra til styrket rettssikkerhet for vergetrengende fortsatt ikke er på plass.
– Vergemålsreformen skulle bedre rettsforholdene for de som trenger verge men problemer med et nytt saksbehandlingssystem har forsinket gjennomføringen av flere sentrale tiltak. Det mangler retningslinjer, og det er for lite systematisk tilsyn og kontroll. Dette gjelder både fra Justis- og beredskapsdepartementet, Statens sivilrettsforvaltning og fylkesmennenes sin side, sa riksrevisor Per-Kristian Foss da han la fram resultatene av Riksrevisjonens undersøkelse av hvordan vergemålsreformen er iverksatt, den 27. februar.
Fra 1. juli 2013 tok staten, ved fylkesmennene, over det lokale ansvaret for vergetrengende. Per 1. januar 2017 hadde om lag 64 000 personer verge, og det var i overkant av 47500 verger og representanter.
Og antall vergemål har økt. I følge tall fra fylkesmennene, som ble publisert 12. februar i år, forvalter fylkesmennene nå totalt rundt 72.000 vergemål. Fylkesmennene skal gi opplæring, veiledning og støtte og føre tilsyn med vergene, og Statens sivilrettsforvaltning (SRF) skal ha tilsyn med fylkesmennene. De fleste vergene er familie eller andre nærstående, noe som også kommer tydelig fram i riksrevisjonens rapport.
Hele 84 prosent av vergene har bare ett vergeoppdrag. 2,5 prosent av vergene har fra 6 til over 100 vergeoppdrag, og er dermed faste, eller profesjonelle verger. Ifølge rapporten er det 24 verger som hver har mer enn 100 vergeoppdrag.
IKT-problemer
Undersøkelsen fra Riksrevisjonen viser at ikt-problemer i utviklingen av et saksbehandlingssystem har forsinket arbeidet med å gjennomføre vergemålsreformen. I rapporten som Riksrevisjonen har overlevert Stortinget heter det blant annet:
Statens sivilrettsforvaltning har prioritert arbeidet med et nytt system fremfor andre oppgaver. Et flertall av fylkesmennene er ikke fornøyde med den faglige oppfølgingen og har etterlyst bedre nasjonale retningslinjer fra Statens sivilrettsforvaltning. Det gjelder blant annet retningslinjer om forutsetninger for samtykke fra vergetrengende om oppnevning av verge og om individuell tilpassing av forholdene for vergetrengende.
– Problemene med ikt-løsning holder fremdeles tilbake gjennomføringen av reformen. I tillegg til å løse dette, må Justis- og beredskapsdepartementet og Statens sivilrettsforvaltning også sørge for å utarbeide nødvendige retningslinjer og et samlet system for tilsynet med fylkesmennene, sa Foss.
Riksrevisjonen konkluderer blant annet med at vergeoppdrag ofte har en generell utforming.
«Dette kan gjøre at vergen får for vide fullmakter, og det kan svekke rettssikkerheten for den vergetrengende», skriver Riksrevisjonen som derfor ber om at fylkesmennene dokumenterer vurderingene som ligger til grunn for individuell tilpassing, slik at mandatene for vergeoppdragene ikke blir mer omfattende enn nødvendig.
Ulik oppfølging
Fylkesmannen skal gjennom tilsyn styrke rettssikkerheten for de som trenger verger. Riksrevisjonen konkluderer med at fylkesmennene mangler en enhetlig systematikk i tilsynet med verger. Riksrevisjonen understreker at det må vurderes hvordan de kan bedre tilsynet med vergeoppdrag og kontrollen med vergeregnskap og at det ofte blir avdekket feil i slike regnskap.
«Det finnes ikke statistikk som viser hvor mange verger som er fratatt oppdraget, og hva som er grunnlaget for dette», skriver Riksrevisjonen blant annet.
– Det er både høyst ulik oppfølgingav og lite kontroll av verger, konstaterer Foss.
– Samlet sett er vergemålsreformen ikke fulgt opp slik at en har greid å bedre rettssikkerheten og forholdene for de som trenger verger, i en slik grad det var forventet, konkluderer han.
Riksrevisjonens undersøkelse omfatter perioden 2013–2017. Målet med undersøkelsen har vært å vurdere innføringen av vergemålsreformen ut fra målene fra Stortinget om økt rettslikhet og rettstrygghet for mennesker som ikke er i stand til å sørge for sine egne interesser, og årsaker til eventuelle mangler på området.