Rettsusikkerhet for de mange
Juristforbundet fyller 50 år i 2016,og markerer dette med å avholde Rettssikkerhetens år. Rettssikkerheter et grunnleggende prinsipp i moderne rettsstater, og Norge ønskerå være et foregangsland på feltet. Juss-Buss opplever dessverrealtfor ofte at rettssikkerhet kun er et honnørord. Oftest er detde aller svakeste som merker rettsusikkerheten på kroppen.
Et område hvor rettssikkerheten ikkeer tilstede, er forliksrådet. For mange er forliksrådet deres førstemøte med rettsstaten og rettssystemet. Forliksbehandling er obligatoriskfor alle krav under 125 000 kroner. Forliksrådet skal være et organder tvister løses gjennom forlik, før saken eventuelt må tas viderei rettssystemet. I dag har forliksrådet imidlertid domskompetanse.Det betyr at forliksrådet avgjør folks rettslige stilling – noede gjør uten juridisk kompetanse og med slurvete saksbehandlingsrutiner.Juss-Buss mener forliksrådet er modent for revidering.
Forliksrådet følger ikke de samme forkynningsreglenesom resten av domsapparatet. I domstolene stilles det strenge kravtil hvordan de berørte partene i en tvist skal kontaktes. Den enkeltesrettssikkerhet og mulighet til kontradiksjon forutsetter at manfår beskjed om at man er bragt inn for en domstol. Forliksrådeter derimot unntatt disse forkynningsreglene. Det innebærer at informasjonom innkallelse til rettsmøte, tilsvar og forkynnelse av dom kansendes gjennom vanlig postgang. Er du så uheldig at du går glippav ett brev fra forliksrådet, kan du få avsagt rettskraftig dommot deg uten å ha hatt sjansen til å forklare din side av saken.Her er den åpenbare løsningen å stille de samme kravene til forkynnelsensom ved andre domstoler. En mottakskvittering er en liten pris åbetale for at folks rettssikkerhet ivaretas.
De dårlige forkynningsrutinene må ogsåsees i sammenheng med forliksrådenes domsavsigelser. I 2015 ble70 % av alle saker for forliksrådet avgjort ved fraværsdom. I dissesakene skjer det ingen realitetsbehandling. Den som klaget inn saken gisautomatisk medhold etter sin fremstilling av saken, og det stillesingen spørsmål ved hverken de faktiske eller rettslige omstendighetene.I de verste tilfellene ser Juss-Buss at selskaper bruker forliksrådetspraksis som en del av sin svindelaktige forretningsmodell. Det erikke en rettsstat verdig at man kan vinne på walkover i en rettssal.
Vi vet også at tvisteløsning kan skjepå andre måter. Husleietvistutvalget er obligatorisk førsteinstansfor husleietvister, og de har ofte saker der den innklagede ikke leverertilsvar. Men Husleietvistutvalget realitetsbehandler likevel saken.Det stilles spørsmål ved klagerens fremstilling, og hen vinner ikkepå walkover.
Om forliksrådet skal kunne avsi dombør rådsmedlemmene ha et minimum av juridisk kompetanse. Et stadigmer komplekst regelverk gjør at de rettslige tvistene blir mer utfordrende.Da må også kravet til kompetanse hos dem som avgjør tvistene skjerpes.Forliksrådet utnevnes av kommunestyret, og det er ofte tidligerekommunepolitikere som utgjør rådet. Det stilles ingen krav til rådsmedlemmenesjuridiske kompetanse. Hvis forliksrådet skal avsi dom, bør de kunneloven de skal dømme etter. Dette gjelder også for at forliksrådetskal kjenne sine juridiske begrensninger, og avvise de sakene somblir for vanskelige. Du ville ikke latt en jurist utføre en tanntrekking.På samme måte kan vi ikke kan overlate juridiske beslutninger til ufaglærte.
Juss-Buss møter mange mennesker somfår skjebnen sin avgjort av forliksrådet. For mange er det som skullevært noe trygt og sikkert, blitt et eksempel på hvordan den storekan overkjøre den lille. 125 000 kroner er mye penger for de allerfleste. Argumentet om at man kan ta saken til tingretten holderikke for mange, for utgiftene og usikkerheten knyttet til viderebehandling er for stor. Det skal ikke være slik at hvor mye pengerdu har avgjør hvor mye rettssikkerhet du får i møtet med systemet.Hvis vi vil beholde forliksrådet som instans for å løse konflikterminnelig, må vi sørge for at ordningen er forsvarlig.