Juristforbundets
50-årsjubileum markeres med Rettssikkerhetens år

I år er det femti år siden Norges Juristforbundble dannet. Det skal markeres på ulike måter, men den røde trådengjennom hele året er rettssikkerhet; Juristforbundet lanserer derfor2016 som «Rettssikkerhetens år» og har alliert seg med fem organisasjonerfor å øke innsatsen for rettssikkerheten. Flyktninghjelpen, FOKUS(et fellesskap av 65 norske kvinneorganisasjoner), MiljøstiftelsenBellona, Redd Barna og Røde Kors er valgt som samarbeidspartnerei jubileumsåret.

Juristforbundets president Curt A. Liermener vi i 2016 må løfte blikket og holde fast i viktige rettssikkerhetsprinsipper– og at disse nå er under strekt press.

– Det er lett å ta rettssikkerhet somen selvfølge her i Norge, men det er det ingen grunn til. Vi serat rettssikkerheten svekkes i land etter land når krig og terrorskaper store flyktningestrømmer og når klimaendringer vil gi nyehumanitære katastrofer. Det er i urolige tider det er vanskeligå holde på de rettsstatlige prinsippene, det har historien lærtoss. Derfor ønsker vi å markere rettssikkerhet gjennom hele jubileumsåret,sier han til Juristkontakt.

– Migrasjons- og flyktningstrømmen utfordreross på en måte som blant annet handler om rettssikkerhet. Det gjørogså bakenforliggende årsaker som klimakrise, fattigdom, terrorog krig. Dette er antakelig de største utfordringene i vår tid.Derfor samarbeider Juristforbundet med andre relevante organisasjonerfor å sette fokus på dette. Dette angår oss her i Norge, det kommervi ikke unna uansett hva vi velger å gjøre, sier han.

Rettssikkerhetens år skal også ha etblikk på hva som skjer utenfor Norge, forteller Lier.

– Nesten 60 millioner er nå på fluktfra hjemmene sine. Flertallet er internt fordrevne i eget land.Millioner befinner seg i flyktningleire og har uklar status. Flyktningkrisener en av vår tids største humanitære katastrofer. Millioner av menneskerhar mistet grunnleggende rettigheter og mange mangler dokumentasjonfor sin identitet. De har ingen mulighet til å påberope seg beskyttelsefra nasjonalstaters lover og domstoler. De som rammes hardest erde fattige, og aller hardest rammes kvinner og barn.

Barnetsbeste

– Hvordan utfordres rettssikkerhetenher i Norge?

– For å komme med konkrete eksempler,kan det handle om barneverntjenester til flyktningbarn som kommeralene til Norge. Eller andre rettigheter som er en selvfølge i etvelferdssamfunn, enten det er rett til skolegang, tilgang til helsetjenestereller asylsøkeres boforhold. Betegnelsen innvandringsregulerendetiltak er nå blitt et slags trylleord, der barns beste ikke alltidsettes først. Slik jeg ser det dreier det seg ikke først og fremstom hvor bundet vi er av uttalelser i Barnekonvensjonen, men om detbør være slik at innvandringspolitiske hensyn skal få trumfe hensynettil hva som er barnets beste. De svakeste gruppene av flyktningeri forhold til rettssikkerhet – barn og kvinner – skal få særligoppmerksomhet i dette prosjektet, sier han.

– Det handler også om hvordan vi ivaretarrettssikkerheten til asylsøkere gjennom søknadsprosesser for oppholdeller familiegjenforening. Dette dreier seg om sentrale menneskerettigheterog om å etterleve rettslige forpliktelser nasjonalt og internasjonalt.Norge har i lang tid vær ansett som et humanitært foregangsland,og dette er en status vi bør arbeide for å opprettholde. Vi må ikkekaste viktige rettssikkerhetsprinsipper over bord for å løse kortsiktige utfordringereller høste politiske gevinster. Det vil være et alvorlig tilbakeslag forrettsstaten og hele samfunnet, mener Lier.

Også klimakrise handler om rettssikkerhet,sier han

– Vi ønsker å peke på muligheter forå begrense årsakene til at mennesker drives på flukt og klimakriseer en viktig del av dette bildet. Derfor samarbeider vi med Bellona.Klimaendringene påvirker menneskers rettssikkerhet, særlig fordifølgende av disse, bidrar til at mennesker drives på flukt.

Samfunnssikkerhet

Debatt om flykninger og migranter skjeri en europeisk hverdag preget av terrortrusler. Svaret på sikkerhetstrusleneutfordrer rettssikkerhetsprinsipper i et fritt og demokratisk samfunn.

– Dette går rett inn i spørsmål som overvåking,kommunikasjonskontroll og bevæpning av politiet. Det er et kjempedilemmaat det å stadig utvidede politiets fullmakter for å øke befolkningenstrygghet og sikkerhet, går på bekostning av individets frihet, ogkan i ytterste konsekvens ende i noe som likner en politistat, sierLier.

Juristforbundet har tidligere gått utmot bevæpning av politiet. I debatten om Datalagringsdirektivetvar forbundet splittet.

– Det er ikke enkle svar på sikkerhetsutfordringer,men dette er noe vi må diskutere kontinuerlig. Både vår frihet ogvår trygghet, har en kostnad. Norge endres uansett hvilken vei utviklingengår, men vi har mulighet til å påvirke på hvilken måte vi endres.Hvordan vi skal være som samfunn. Ikke minst er det viktig å ivaretaviktige rettssikkerhetsprinsipper.

– Men, vi kan jo ikke bare ta hensyntil rettigheter i en velferdsstat, vi må også forholde oss til økonomiskerealiteter?

– Ja, men jeg er redd vi i ekstraordinæresituasjoner tar for mange enkeltbeslutninger og beveger oss fraskanse til skanse, uten å se helheten i hvordan samfunnet endres.Hvis vi ønsker å beholde det Norge vi er glad i og stolt av, erdet viktig at vi aldri gir slipp på rettssikkerhet og prinsipielltenkning.

– Mye av dette er temaer som blir kraftigpolitisk debattert over hele Europa. Handler det ikke mer om partipolitikk?

– Juristforbundet er en partipolitiskuavhengig organisasjon, og vårt fokus dreier seg om rettssikkerhet.Det er imidlertid ikke mulig å arbeide for rettssikkerheten, utenå fra tid til annen mene noe om den politikk som praktiseres. Dagensasylpolitiske utfordringer må også kunne diskuteres i et rettssikkerhetsperspektiv.

– Du tegner et urovekkende bilde?

– Vi er i en brytningstid og det tryggeoverflodssamfunnet vi lenge har vært vant til er i ferd med å endres.Dette utfordrer også jussen. Men det er juristene som skal værerettssikkerhetsgarantister. Jeg synes derfor det er interessantå se at nettopp jurister i UDI har protestert mot at politiske myndigheterikke følger faglige råd. Det er juristenes rolle blant å annet påpekeslike forhold. Norge er fortsatt et flott land vi kan være stolteav, men i tiden som kommer vil vi bli stilt overfor utfordringersom vil sette nasjonen på prøve. Jurister og juridisk kompetanseblir derfor veldig viktig fremover. Juristene ser ofte enkeltsakeri en større sammenheng og ikke minst hvordan politiske avgjørelserkan utfordre den enkeltes rettssikkerhet. Derfor påhviler det juristeneet ansvar, for sette fokus på helheten.

Egneverdier

– Utfordrer stor innvandring våre verdierog rettstradisjon etter ditt syn?

– Det kan det gjøre, og det er derforviktig å være tydelig på at alle som kommer hit skal akseptere samfunnskontrakten.Også må vi ha tillitt til at vår modell og våre verdier er så godeat de i møte med andre verdier og kulturer, står seg og overlever.

Juristforbundets president sier han ønskerå engasjere hele medlemsmassen i Rettssikkerhetens år

– Vi bestemte oss for å benytte Juristforbundets50-årsjubileumsår til å bidra til å sette rettssikkerhet på dagsordeni samfunnsdebatten. Juristforbundet er en del av Norge og Norgeer en del av verden. Vi skal aktivisere hele medlemsmassen vår gjennomdette året og de ulike medlemsgruppene kommer til, i tillegg tildet jeg snakker om, å ha egne perspektiver på Rettssikkerhetensår. For eksempel: Dommerforeningen har fokus på domstolenes uavhengighet,Juristforbundet-Stat på forvaltningsjuristens rolle og Politijuristeneblant annet på økonomisk kriminalitet. Vi oppfordrer også til åmelde inn ønsker og innspill til hvordan vi kan sette rettssikkerhetpå dagsorden gjennom hele dette året.

Rettssikkerhetens år skal markeres gjennomen Facebook-kampanje, en egen reiserunde rundt i landet, debatter,Rettssikkerhetskonferansen og Juristkongressen på slutten av året.

– Likhet for loven, forutsigbarhet ogprinsippfasthet er viktigere enn noen gang. Vi skal derfor brukeenhver anledning i 2016 til å minne politikerne og samfunnet om dette,sier Lier.