Rettsliggjøring

Økt rettsliggjøring er et gjennomgangstemai flere saker i denne utgaven av Juristkontakt. Advokat Morten JustadJohnsen er leder av Norsk idrettsjuridisk forening. Han fortellerat idretten har opplevd en økt rettsliggjøring de siste årene. Islutten av oktober går en større nordisk konferanse om idrettsjusav stabelen og Justad Johnsen mener programmet på konferansen gjenspeilernettopp dette, enten det handler om åpenhet og demokrati i internasjonaleidrettsorganisasjoner eller hvilke regler som gjelder for fotballensspilleragenter.

Og rettsliggjøringen handler ikke bareom de store sakene i media, men om en underskog av saker på amatørnivå.Det er saker der foreldre kommer til idrettslaget og krever at deresbarn skal få spille mer eller bli tatt ut på laget eller til etmesterskap. Noen krever også at idrettsforeningen skal drive meden bestemt idrett. Eller det kan være personer som er fratatt tillitsvervav styret i idrettslaget. Mange ser seg ikke som medlem av en idrettsforening,men rett og slett som en kunde. Dette kolliderer med felleskapstankegangenregelverket i idretten er basert på og konfliktene kan være vanskeligeå håndtere forteller advokaten. Og det fører til at både idrettsforeningerog enkeltpersoner søker juridisk hjelp. Morten Justad Johnsen seren utvikling der frivilligheten kan komme under press. Dette angårmange av oss; 1,5 millioner nordmenn er medlem i idrettsforeninger,og mellom tre- og firehundretusen er tillitsvalgte.

Rettsliggjøring opplever man også ute ikommune-Norge. Vi har besøkt jurist Lindis Stranden i Bydel GamleOslo. Der arbeider hun ved bydelens avdeling for myndighetsoppgaver,helse- og omsorg. Hun etterlyser flere jurister i de ytre etatene– ute i virkelighetens verden, som hun sier det. For det er ikkemangel på oppgaver innen dette feltet heller – rettsliggjøring hardet vært også her. Det hender at folk kommer til møter i bydelenmed advokat. Utfordringen kan være likebehandling, slik at det erikke er de som roper høyest som automatisk får mest. Lindis Strandener opptatt av at juristene må være en garantist for at det ikkeskjer usaklig forskjellsbehandling. Derfor savner hun juristkollegerute i bydelene. I Oslo er det bydeler større enn mange norske kommuner.Stranden forteller at helse- og omsorgsfeltet med årene er blittstadig mer rettslig regulert, og at samhandlingsreformen har sattytterligere press på kommunene og bydelen.