Rettssikkerhetsprisentil Lovdata Rettslige veivisere

Ved starten i 1981 var det ikke lett å se for seg den betydningen Lovdata har fått. Heller ikke for Trygve Harvold, tidligere direktør i Lovdata og nå spesialrådgiver samme sted.

– Den gang vi startet opp kunne vi naturligvis ikke ane at dette skulle bli så stort som det er blitt. Utviklingen skyldes teknologien og ikke minst internett. Nettet har jo endret hele samfunnet, sier Harvold.

Han var med å starte stiftelsen for 35 år siden og ble Lovdatas første direktør, en jobb han hadde helt fram til 2010. Da overtok nåværende direktør Odd Storm-Paulsen.

Juristkontakt møter Trygve Harvold, Odd Storm-Paulsen og Lovdatas styreleder Herman Bruserud i stiftelsens lokaler i Oslo sentrum. Her arbeider 26 ansatte med å vedlikeholde og utvikle nærmere 200 informasjonsbaser. Det er også en populær arbeidsplass for jusstudenter. Systemet inneholder lover, forskrifter, rundskriv, lovforarbeider, rettsavgjørelser, vedtak, uttalelser, juridiske artikler, internasjonale rettskilder og merknader og kommentarertil rettskildene.

Inntektene kommer fra profesjonelle brukere som ønsker tilgang til alt, men en rekke lover, forskrifter og avgjørelser ligger åpent og gratis for alle.

– Hovedoppgaven vår er å sikre tilgangen til rettsregler. Da man startet hadde man ikke full oversikt og vi har senere fått en opprydding i forskrifter. Kjennskap til reglene er en forutsetning for rettssikkerhet. Med årene har vi fått en helt annen tilgang på kilder. De største dokumentmengdene i dag er EU dokumenter. Internasjonaliseringen har vært enorm, forteller direktør Odd Storm-Paulsen.

Styreleder Herman Bruserud peker også på at tilgang til rettsinformasjon er helt vesentlig for rettssikkerheten.

– Vi takker for prisen. Den inspirerer til videre innsats og er en påminnelse også for oss om at vi spiller en rolle for rettssikkerheten. Lovdata er en viktig del av arbeidshverdagen for jurister. Mange tar det kanskje for gitt, men det ligger mye arbeid bak, sier han.

Bruserud peker på at rettssamfunnet blir stadig mer kompleks. For den enkelte betyr det at det kan være vanskelig å orientere seg i de relevante rettsreglene – og det kan være et rettssikkerhetsproblem.

– I det bildet er enkel tilgang til oppdatert og systematisert rettsinformasjon en nøkkelfaktor.

Lovdata er en privat stiftelse og ble opprettet av Universitetet i Oslo og Justisdepartementet. Formålet er å opprette, vedlikeholde og drive systemer for rettslig informasjon. Stiftelsen kan bidra med forskning og utvikling innenfor stiftelsens formål. Lovdatas fremste oppgave er en total digitalisering av hele det norske regelverket.

I 2001 var Norge det første landet som kunne gjøre elektronisk kunngjøring av regelverk til offisiell kunngjøring.

«Etableringen og utviklingen av Lovdata har vært svært viktig for å sikre likhet for loven. Lovdata bidrar til bedre og mer kunnskap om rettsregler og praksis, også utenfor juristkretser», skriver juryen for Rettssikkerhetsprisen i sin begrunnelse og peker på at arbeidet bidrar til mer effektiv saksbehandling og sikrere beslutninger gjennom utnyttelse av juridisk kompetanse.

Selmer, Bing og Harvold

Juryen for prisen peker på at Lovdata er en selvsagt del av svært mange rettsanvenderes hverdag, og at Lovdata bidrar med digital tilgang til nærmere 200 informasjonsdatabaser. I tillegg produserer Lovdata juridiske tidsskrifter og trykksaker – Lovdata leverer tekst til Norges Lover, Norsk Lovtidend, Fagbokforlagets og Cappelen Akademiske Forlags særtrykk.

Ved nedleggelsen av Rettens Gang og Rettstidende har Lovdata også tatt ansvar for å videreføre et redaksjonelt utvalg av rettsavgjørelser fra Høyesterett, lagmannsretten og tingrettene; Lovdatas flaggsaker.

– Norge har spilt en fremtredende rolle i digitalisering av rettslig informasjon og var tidlig ute. Man kan si at data har vært med å utvikle jussen samtidig som jussen selvfølgelig har påvirket teknologien. Det er et spennende samspill, sier Trygve Harvold.

Han ble på begynnelsen av 1970-tallet knyttet til jus og edb-virksomheten ved Universitetet i Oslo, ledet av professor Knut Selmer og Jon Bing. Dette miljøet utviklet seg til det som i dag er Senter for rettsinformatikk. Harvold peker på Knut Selmer og Jon Bing blant dem som var med å legge grunnlaget for digitaliseringen.

Sammen med Jon Bing utga Harvold i 1977 boken «Legal Decisions and Information Systems», som ble tildelt Kongens akademiske gullmedalje. Trygve Harvold ble i 1999 utnevnt til Ridder av St. Olavs Orden «for fortjeneste av Lovdata» og han har vært helt sentral i den utviklingen som har gjort at Lovdataligger langt framme internasjonalt.

– Lovdata var tidlig på nett – allerede fra 1. januar 1995. Da la vi ut Lovtidende på nett. Året etter kom lovene. Teknologien har vært med på å forandre det juridiske systemet, sier han.

Tidligere styreleder i Lovdata, Knut Kaasen, forteller i stiftelsens siste årsmelding om betydningen Trygve Harvold, Knut Selmer og Jon Bing har hatt for juristers arbeidshverdag

– Knut Selmer var helt sentral og instrumentell i Lovdatas etableringsfase, sammen med blant annet Jon Bing og Trygve Harvold. Selmers rolle var primært knyttet til Det juridiske fakultet i Oslo og Lovsamlingsfondet. Selmer var blant dem som kom på at lovsamlingen burde digitaliseres, skannes og lagres i maskinlesbar form, sier han.

Om Trygve Harvold, sier Kaasen at han har en unik kombinasjon av å være jurist, økonom, teknolog og strateg. Derfor var det ikke lett å finne etterfølgeren da Harvold skulle fratre direktørstolen. Men ifølge Kaasen fant man rett person i Odd Storm-Paulsen, etter at Jon Bing foreslo Storm-Paulsen i en samtale med Kaasen.

– Hver fase vil ha forskjellige behov. Det var utenkelig å etablere Lovdata og drive stiftelsen frem til i dag uten Trygve Harvold. Men på et punkt var det tenkelig å drive det videre uten Trygve. Det er et kompliment til Trygve. Han kunne ha gjort seg selv helt uunnværlig. Men det var ikke situasjonen, sier Kaasen i Lovdatas årsmelding. Odd Storm-Paulsen overtok som direktør i 2010.

Nye tjenester

Juryen legger vekt på at Lovdata ikke bare er rettet mot profesjonelle rettsanvendere, men også bidrar med tilgang til lover og regler via sin offentlig tilgjengelige nettside.

«Lovdata bidrar til å opplyse befolkningen om rettsregler, teori og praksis. Nettsiden gir oversikt og kunnskap om både norske og internasjonale rettskilder», sier juryen.

Lovdata har mellom to og fem millioner oppslag i måneden. Antallet oppslag på gratissidene til Lovdata passerte i 2014 hele 50 millioner på årsbasis.

«Dette betyr at de er den ledende formidler av kunnskap om juridiske rettsregler til befolkningen i Norge», fastslår juryen.

– Det må stadig utvikles tjenester og forbedres tjenester. Vi tilbyr tjenester både for det profesjonelle markedet samtidig som vi har masse åpent tilgjengelig. Utvikling skjer innen nye databaser, nye arbeidsverktøy, abonnement på varslinger osv, sier Odd Storm-Paulsen.

– Det er hele tiden en avveining hva vi skal ta betalt for eller ikke.

Det mest populære blant gratisstoffet er for tiden Arbeidsmiljøloven, Plan- og bygningsloven, Folketrygdloven, Straffeloven og Opplæringslova. Akkurat i sommer har dommen i den mye omtalte Hemsedal-saken ligget høyt på listen etter at saken eksploderte i sosiale medier.

Mobilbruk øker, men mest på innhold fra de åpne sidene.

– Det er ikke så mye på de profesjonelle sidene, men også der øker bruk av ulike bærbare maskiner. Vi er også på sosiale medier. På Lovdata Student på Facebook er det god aktivitet og vi besvarer også en del henvendelser på twitter, sier Storm-Paulsen.

Uavhengighet

Odd Storm-Paulsen, Trygve Harvold ogHerman Bruserud understreker at Lovdata er en privat stiftelse uten bindinger.

– Vi er en privat stiftelse og er uavhengig av staten og kommersielle krefter. Uavhengigheten er viktig for oss fordi vi ikke skal påvirkes i avgjørelsene om hva og hvordan informasjon gjøres tilgjengelig. Vi har for eksempel hatt diskusjoner med domstoler om hvorvidt en avgjørelse skal offentliggjøres. Det er også viktig for oss å være uavhengig av budsjettprosessene.

Ved oppstarten var det et poeng at Lovdata ikke havnet på utenlandske hender.

– Organiseringen har hatt mange positive sider. Vi skal holde anstendige priser. Vi hører fra advokater som abonnerer på andre tjenester i utlandet at det gjerne er mer kostbart der. Det blir også uheldig i et rettssikkerhetsperspektiv; man kunne risikert at kun noen advokater hadde råd til full tilgang til alt i tjenesten. Det er heller ikke alt vi arbeider med som er like kommersielt interessant, men som er viktig for rettssikkerheten. Vi har hatt en modell der vi har bygget kapital skritt for skritt, sier de.

Lovdatas styre er sammensatt av både private og offentlige aktører.

– Alle deler av justis-Norge er representert og holder hverandre litt i sjakk. Det sikrer en fin balanse. Vi har ikke opplevd konfliktsaker.

Tidligere styreleder Knut Kaasen sier det slik i et intervju i siste årsmelding:

– Noen har oppfattet Lovdata som en del av staten. Noe det er helt klart at Lovdata ikke er og ikke skal være – av både praktiske og prinsipielle grunner. En forvalter av primærrettskilder i et samfunn må være uavhengig av en så viktig aktør som staten og bør på den annen side heller ikke kunne settes i kommersielt spill.

Teknologisk brytningstid

Lovdata preges ikke av mye gjennomtrekk: Trygve Harvold satt som direktør i tretti år og er fortsatt tilknyttet som spesialrådgiver. Nåværende direktør har vært i Lovdata i seks år. Forrige styreleder Knut Kaasen satt i tjuefem år og nåværende styreleder trives også godt med vervet.

– Det er et stimulerende og spennende miljø her. Vi konkurrerer kanskje ikke på lønn, men vi gjør det absolutt når det gjelder spennende arbeidsoppgaver. Dette er en arbeidsplass preget av entusiasme og eierskap til arbeidsoppgavene, sier Harvold og Storm-Paulsen.

– Dette handler om arbeidshverdagen til jurister flest og er ditto inspirerende å jobbe med. Det er befriende å ikke ha et kommersielt formål. Vi kan tenke langsiktig, sier styrelederHerman Bruserud.

Knut Kaasen sier i et intervju i siste årsmelding at Lovdatas sjel er uløselig knyttet til Lovdatas ansatte.

– Lovdata er ikke bare business. Om ikke Lovdatas ansatte var glade i stiftelsen, hadde det vært en helt annen virksomhet. Jeg tror den ville ha gjort en dårligere jobb.

Lovdata gjør alt selv og bruker nesten ikke konsulenter.

– Det gir oss en veldig bra fleksibilitet, sier Storm-Paulsen, Harvold og Bruserud.

– Hva ser dere i framtiden for Lovdata?

– Vi er i en teknologisk brytningstid. Vi ser utvikling innen et felt som roboter og kunstig intelligens. Utvikling kan gå fort. Dessuten fortsetter internasjonaliseringen. Spørsmålet blir hvilken rolle Lovdata skal spille i et samfunn som er i utvikling på mange måter. Det er mange av de samme spørsmålene for eksempel advokatbransjen stiller.

Herman Bruserud sier utviklingen byr på både utfordringer og muligheter.

– Det blir mer krevende å tilby kvalitetssikret og adekvat rettsinformasjon, samtidig som den teknologiske utviklingen stadig gir nye verktøy. Det er vårt mål å takle utfordringene ved bruk av verktøyene og derigjennom sikre enda bedre rettsinformasjon for brukerne. Dette er vårt bidrag til rettssikkerheten.

– Hva skjer med jus-Norge hvis dere har nedetid på nett?

– Det har vi ikke. Vi har en veldig god statistikk på driftssikkerhet. Men det er et interessant spørsmål. Hele samfunnet er sårbart på den måten, sier Harvold.

For som juryen for Rettssikkerhetsprisen sier det; De fleste rettsanvendere kan vanskelig tenke seg en hverdag uten Lovdata.