Rekordfå søkere til dommerstillinger i fjor 

Gjennomsnittlig antall søkere per ledig dommerstilling i de alminnelige domstolene var i 2016 på 6,9, noe som er betydelig lavere enn i 2015, og også det laveste antallet Innstillingsrådet for dommere har registrert. Det tilsvarende tallet for 2015 var på 10,5. 

Det kommer fram i Innstillingsrådets årsmelding for 2016. 

Også søkermassen til domstollederstillinger var lav – den nest laveste i Innstillingsrådets historie med i gjennomsnitt bare tre søkere til hver utlyste stilling. 

”Generelt er det fremdeles ønskelig med både kvalitativt og kvantitativt bedre søkertilgang, både i de alminnelige domstolene og jordskiftedomstolene. Behovet gjør seg særlig gjeldende for domstolleder- og dommerstillingene i jordskiftedomstolene og domstollederstillingene i de alminnelige domstolene. I tillegg er det behov for å få flere av de dyktigste juristene til å søke dommerstillinger i de alminnelige domstolene”, skriver Innstillingsrådet i årsmeldingen. 

Innstillingsrådet viser i den forbindelse til en analyserapport fra Trøndelag Forskning og Utvikling (TFoU) som ble publisert i fjor. Rapporten, laget på oppdrag fra Domstoladminstrasjonen (DA), forsøker blant annet å svare på hvorfor ikke søkeromfanget er større. Både geografisk mobilitet og lønn nevnes. 

Når det gjelder lønn, heter det i analysen fra TFoU at:”Selv om lønn ikke fremstår som viktigst for de kvalifiserte juristene er det interessant å registrere at dommerstillinger kun vurderes «midt på treet» mht. denne egenskapen - klart bak advokatvirksomhet i privat sektor og kategorien «øvrig privat sektor» (men betydelig bedre enn offentlig forvaltning og politi/ påtalemyndighet).”

Og videre:”Lønn er dessuten en gjenganger når jurister med egne ord forklarer hvorfor de ikke ville vært interessert i å søke dommerstillinger. Siden mange av de kvalifiserte juristene tjener godt og har interessante stillinger i dag, må dommerstillinger ha egenskaper som klart skiller seg ut fra andre karriereveier. Dette er som nevnt tilfellet med egenskapen «meningsfulle oppgaver», men mye tyder på at dette ikke er tilstrekkelig til på «flytte» mange av de sterkeste kandidatene.” 

Dessuten oppgir mange av de kvalifiserte kandidatene mangel på insentivstruktur og belønningssystemer som årsak til at de ikke er interessert i å søke dommerstillinger. 

”De tror ikke det er noen sammenheng mellom prestasjon og avlønning”, ifølge rapporten som er bygget på innspill fra over 2000 jurister. 

– Det fremgår av rapporten fra TFoU at dommerstillinger gjennomgående er vurdert som attraktive stillinger blant kvalifiserte søkere. På tross av dette kunne søkningen til en del av dommerembetene vært bedre, sier Ingjerd Thune, leder for Den norske Dommerforening og sorenskriver ved Gjøvik tingrett. 

– Etter styret i Dommerforeningens syn er økte dommerlønninger det klart viktigste enkelttiltaket for å bedre rekrutteringen til dommeryrket. Konkurransen om å ansette de best kvalifiserte juristene er hard. Mange av kandidatene en ønsker skal søke ledige dommerembeter, har allerede stillinger der lønnsnivået er klart høyere enn i domstolene, eller i alle fall like høyt. Dette gjelder særlig i advokatbransjen. Etter det betydelige lønnshoppet hos statsadvokatene er lønnsnivået der, inkludert påregnelig overtidsbetaling, etter det styret er kjent med like høyt, eller høyere, enn for dommere i første instans, sier Ingjerd Thune til Juristkontakt. 

– Lønnsnivået i domstolen kan være til hinder for ønsket rekruttering av nye dommere, og det er derfor lett å slutte seg til synspunktene mot slutten i sammendraget i rapporten der det fremgår følgende: "…lønn er årsak til at mange av de kvalifiserte eller "beste" kandidatene ikke søker dommerstillinger, siden de i dag besitter godt betalte stillinger." 

Årsmeldingen fra Innstillingsrådet for dommere viser at det i 2016 var flere av de utnevne dommerne i de alminnelige domstolene som kom fra en dommerstilling enn året før. 47 % kom fra et dommerembete (fast eller konstituert) mens 36 % var advokater i private firma. 

Kun 3 % kom fra påtalemyndigheten og 14 % kom fra andre offentlige stillinger. 

Om betydningen av faglig utvikling, skriver TFoU i rapporten:”Et viktig fortrinn for dommerstillinger er mulighetene til faglig utvikling. Sammenlignet med en sentral «konkurrent», nemlig advokatvirksomhet i privat sektor, innehar derimot ikke dommerstillinger dette fortrinnet blant A- kandidatene. Her betraktes advokatvirksomhet i privat sektor som mer faglig utviklende enn dommerstillinger i distriktene.” 

Og:”Kvalifiserte kandidater vurderer dommerstillinger godt mht. mulighetene til å ha stor selvstendighet, men advokatpraksis i privat sektor – som er bedre betalt- scorer like bra på denne egenskapen.” 

– Styret i Dommerforeningen mener at muligheten for faglig utvikling for dommerne gjennom hele dommerløpet er viktig. En utvidet studiepermisjonsordning, som gir reell mulighet til faglig fordypning og utvikling, og også en rimelig mulighet til finansiering av et studiepermisjonsopplegg vil være sentralt, sier Thune. 

– I tillegg kan man ikke se bort fra at f eks fleksible arbeidsordninger med mulighet for hjemmekontor, gode støttefunksjoner med tilstrekkelig kontorstøtte og oppdaterte, robuste og driftssikre IT-løsninger samt gode kontor- og rettssalsfasiliteter kan ha betydning for rekrutteringen, sier hun.– Det er for øvrig viktig at det arbeides systematisk med rekruttering til dommerstillinger.  

Årsmeldingen tar også for seg kvinneandelen blant de utnevnte dommerne. Av de utnevnte i 2016 i de alminnelige domstolene er 64 % kvinner og 36 % menn. 

”Dette er en markert endring fra 2015 da kvinneandelen var kun 33 %. Det er ikke holdepunkter for annet enn at endringen skyldes en annen sammensetning av søkergruppen”, heter det i årsmeldingen. 

Innstillingsrådet avsluttet praksisen med bruk av moderat kjønnskvotering til fordel for kvinnelige søkere tidlig i 2016, ifølge årsmeldingen. 

”Bakgrunnen for dette var blant annet kvotering har blitt benyttet i svært liten grad, og at kvoteringsordningen kan ha skapt et uriktig inntrykk av at dyktige kvinner har blitt utnevnt til dommerembete primært fordi de er kvinner, og ikke fordi de er best kvalifisert”, skriver Innstillingsrådet. 

Kvinneandelen blant alle søkere totalt til de alminnelige domstolene var i fjor på 48 %. 

Kvinneandelen i de ulike domstolene var ved årsskiftet følgende: Høyesterett: 35 % kvinner, lagmannsrett: 35 % kvinner, tingrett: 41 % kvinner, jordskiftedomstolene: 15 % kvinner. 

 Når det gjelder alderssammensetningen blant dommere, viser den at mange går av med pensjon de kommende årene. 

I perioden 2016 – 2021 går 133 dommere av i de alminnelige domstolene og 11 av i jordskiftedomstolene. I fjor sluttet 33 dommere.