Regjeringen utreder mulighetenfor hurtigdomstol i Oslo

Sandefjord etablerte sin hurtigdomstolsom prøveprosjekt allerede i 1992, og den er hyppig i bruk den dagi dag. Juristkontakt avla domstolen et besøk for å lære mer om 23-åringen.Vi tas i mot av en strålende fornøyd sorenskriver.

– Når regjeringen annonserer at det skalforsøkes bruk av hurtigdomstol i Oslo, og forslaget sendes ut påhøring, så har vel dere hatt en delegasjon fra Justisdepartementetpå besøk i forkant nå da vel, som har vært ute etter å høste avderes erfaringer gjennom 23 år?

– Nei, det har vi ikke hatt. Men vi erselvsagt åpne for å dele våre erfaringer med de som ønsker å vitehva vi har funnet ut gjennom alle disse årene, sier Rønning.

Det var den 10 april i år Justis- ogberedskapsminister Anders Anundsen annonserte at han sendte ut påhøring forslag til et prøveprosjekt i Oslo for raskere gjennomføringav straffesaker med et enkelt og oversiktlig bevisbilde hvor detforeligger unndragelsesfare, eller et såkalt hurtigspor.

– Målet er å sikre rask sammenheng mellomovertredelse og pådømmelse i saker hvor kriminelle i dag unndrarseg straffeforfølgning, sa Anundsen som i en pressemelding beskrevat det i dag også er et problem med tilreisende kriminelle som begårstraffbare handlinger i Norge, og som unngår straffeforfølgningfordi de forsvinner før domstolen får pådømt saken.

– At dette også gjelder enkle saker medet klart og oversiktlig bevisbilde er ikke akseptabelt for Fremskrittspartiet-og Høyre-regjeringen. Jeg ønsker ikke at Norge skal være et fristedfor noen form for kriminalitet, og bruk av et slikt hurtigspor kanvære ett tiltak som kan bidra til å hindre det, sa statsråden sominformerte at ved bruk av hurtigspor vil kriminelle få dom i tingretteninnen få dager, og mens de er pågrepet.

Typiske saker vil være der den kriminelleer tatt på fersk gjerning, eller er i besittelse av ulovlige gjenstandersom narkotika og våpen. Hurtigspor kan også være aktuelt der detforeligger andre forhold som gjør bevisbildet ukomplisert, som vedtilståelse eller brudd på innreiseforbud, informerte justisministerensom skrev følgende i departementets pressemelding:

«En dom fra tingretten etter få dagervil også gi et sterkere bevismessig grunnlag for fortsatt fengslingav kriminelle enn ved ordinær varetektsfengsling, som kun kreversannsynlighetsovervekt. Den tidlige prøvingen kan dermed også styrkeden kriminelles rettssikkerhet. I disse sakene kan vi også få tilet sammenhengende løp fra dom til soning og utsendelse fra landetfor de som har et utvisningsvedtak mot seg. Hurtigspor vil ogsåkunne være hensiktsmessig i saker med betinget fengsel eller botselv om domfelte normalt må løslates før dommen er rettskraftig,fordi dommen kan gi grunnlag for utvisning fra landet».

– Jeg legger i høringen til grunn atsaker i «hurtigsporet» skal behandles i samsvar med våre menneskerettsligeforpliktelser. Det bare er saker hvor dette kan ivaretas på en betryggendemåte som vil anses egnede for hurtigspor. Gjennom høringen håperjeg på synspunkter slik at ordningen blir best mulig innenfor disserammene, sa Anundsen.

Sandefjord tingrett ble ikke satt oppsom høringsinstans.

Trekløvertok initiativ

– Vi begynte med dette i november 1992– året etter at jeg ble sorenskriver her i Sandefjord. Jeg tok ideenom hurtigdomstol med meg inn sammen med daværende dommerfullmektigJens Petter Oddberg, som senere ble statsadvokat. Vi var initiativtakeresammen med daværende fylkesmann Mona Røkke. Sammen utgjorde vi treen ressursgruppe. Mona Røkke hadde jo tidligere vært justisministerså hun kjente systemet godt, sier Rønning til Juristkontakt.

De engasjerte juristene hadde registrertat det kunne ta svært lang tid før en lovovertreder ble dømt ogkunne gjøre opp for seg overfor samfunnet og komme videre i livet.

– I Sandefjord var vi de første i landettil å begynne å måle samlet saksbehandlingstid i hele straffesakskjeden.Vi observerte at det hadde liten betydning om saksbehandlingstidenvar 30 eller 90 dager her i domstolen, hvis den var to år i politietfør den kom hit, og det var den til tider den gangen. Også var detkanskje to nye år i soningskø. Det var ingen bevissthet på helheteni straffekjeden, sier Rønning som mener en hurtigdomstol gir engod mulighet til å bryte ut av en kriminell løpebane tidlig.

– Hvis lovbryteren er en person som er16 år gammel, så er det ikke godt nok at reaksjonen kommer når vedkommendeer 19 år. En av gruppene vi ønsket å prioritere var yngre. For ågi dem en mulighet til å gjøre oppfor seg og å komme seg viderei livet, og kanskje også for å få satt stopp for en uheldig personligutvikling, hvis det var på gang, så vi valgte i første rekke utde under 18, sier Rønning som også forteller at personer som satti varetekt var en av de andre gruppene som ble utvalgt som prioritertfor hurtigsporet, eller hurtigdomstolen i Sandefjord.

– Det var ingen særregler den gangenmen disse var i hovedsak de prioriterte sakene, selv om det ogsåhar variert litt over tid hva vi har valgt å prioritere. Til tiderhar vi også prioritert gjengangere, altså personer som er sværtaktive på den kriminelle arenaen. I tillegg har vi hatt litt kampanjemed saker for hurtigdomstolen hvor allmennprevensjonen har værtviktig på vold og til tider grove innbrudd, sier Rønning som pekerpå forfølgelse som et tidsaktuelt felt som nå prioriteres i tilleggtil varetekt og ungdom.

– Det er mange såkalte stalking-sakernå, med vold i nære relasjoner. Dette er saker politiet er pressetpå for tiden – å få de sakene raskt opp for retten, sier sorenskriveren.

Samarbeid

Hurtigdomstolen i Sandefjord er et samarbeidmellom alle aktørene i straffesakskjeden i Sandefjord domssogn,som omfatter politiet, statsadvokaten, Den norske advokatforening,retten, fengslene, Kriminalomsorg i frihet og Fylkesmannen i Vestfold.Hurtigdomstolen ble påbegynt som prosjekt i 1992 og gikk over tilå bli en permanent ordning i januar 1996.

Tanken er at det skal ta kort tid fraet straffbart forhold er begått, til det er ferdig etterforsket,påtaleavgjort, til det kommer opp for retten i første instans, ogtil reaksjon iverksettes, enten det er fengselsstraff, samfunnsstraffeller annen reaksjon. Systemet gjennomføres innenfor eksisterendebudsjetter og er basert på en gjensidig forpliktende avtale mellompoliti, påtale, domstol og kriminalomsorg om prioriterte saker,og er ikke underkastet noen egne lovreguleringer. Sakene behandlespå ordinær måte, men løftes opp og fram i alle ledd for å få enrask gjennomføring. I Sandefjord lager tingretten lister som delegger hos påtalemyndigheten som så fyller ut listen, og bookertimer i hurtigdomstolen, både for store saker og for enedommer-saker.

– Vår opprinnelige tanke var at vi kunneavsi dom en uke etter de prioriterte hendelsene. Vi tenkte det villegi god allmennprevensjon – at man for eksempel leste i avisen omen person som var slått ned i byen på lørdag, og at det ville væreveldig fint å få en pådømmelse fredagen slik at folk kunne se atde ble reagert. Dette har vi absolutt fått til tider og i enkelttilfeller,men det er ikke alle saker som kan gå like fort som andre, sierRønning og viser til at det ikke sjeldent må foretas analyser forå kunne gi riktig reaksjon.

– Hvis det for eksempel er spørsmål omlegemsbeskadigelse så trenger vi å finne ut hva som ble det fysiskeutfallet, legeerklæringer og hvor lang en eventuell sykmelding ble.Når det gjelder narkotika så trenger vi analyseprotokollene forhva slags stoff det er, hvilken styrke narkotikaen hadde. Slikeforhold gjør at det kanskje er mer sjeldent at vi klarer å få dettil hovedforhandling i løpet av noen dager, men i hvert fall i løpetav 4-8 uker. Noe som tross alt er bra i forhold til det som oftekan være gjennomsnittlig saksbehandlingstid, da vi jo reduserersaksbehandlingstiden over alt, både på etterforskningen, i domstolenog tiden fram til soning. Da bruker vi i alle fall ikke mer enn énfengslingsforlengelse, sier sorenskriveren som registrerer at bruk avvaretekt i sak med utenlandske statsborgere tar langt mer kapasitetenn tidligere.

Ressursbesparende

– Det har forandret seg veldig fra vibegynte, og endringen har kommet i de senere år. Vi har blant annetfått en flyplass her med internasjonale forbindelser. Og vi harmange saker som gjelder innførsel av narkotika. Det er ikke uvanligat et hendelsesforløp innen narkokriminalitet kan begynne for eksempeli Madrid klokka 15 – så har du det på Torp flyplass i Sandefjordmed beslag klokka 20 på kvelden. Det er helt normalt det nå, ogdet er et helt annet samfunn enn vi hadde for noen år siden. Detkan dreie seg om store partier narkotika og lange straffer, og daer det bruk av varetekt, sier Rønning som mener en av de store besparelsenei bruk av hurtigdomstol ligger i å få redusert antallet fremstillingerfor fornyet fengsling.

– Som hovedregel kan vi ikke varetektsfengslefor lenger tid enn fire uker av gangen. Det betyr at det er veldigmye ressurser forbundet med refengslinger. Hvis du tenker deg atfem personer er varetektsfengslet for det samme forholdet – somet innbruddsraid – så går det enorme ressurser med for å fraktede til domstolen for å bli fremstilt for forlenget fengsling. Dettehar kriminalomsorgen overtatt hos oss nå – og da må du ofte ha 10fengselsbetjenter for å fremstille fem fanger – og flere biler og masseforsvarere og dommere og rettssaler med tolker dersom det er utlendinger.Dette koster en formue og tærer enormt på ressursene. Så det ermasse å spare på bruk av hurtigdomstol i å få ned antall fremstillingersom følge av raskere behandling, sier Rønning.

For å få unna slike store saker vil tingretteni Sandefjord nå endre sin bruk av hurtigdomstolen.

– Før hadde vi en dag i uken med hurtigdomstol.Nå er vi oppe i 2-3 dager hver 14 dag, og til høsten skal vi utvidetil en uke i måneden. Dette skjer som en følge av at vi har mangesaker med flere personer i varetekt for det samme forholdet, ogfordi det ofte er brukt for tolk, noe som gjør at fengslingsmøtenetar veldig lang tid. Ved å endre bruken får vi inn en del av dissestørre sakene og får de raskt behandlet, sier Rønning som understrekerat det er ulike årsaker til at domstolen prioriterer saker med varetekt.

– En er at man i utgangspunktet ikkeskal sitte i fengsel uten dom, og i hvert fall ikke lenger enn nødvendig.En annen er at de utlendingene som sitter varetektsfengslet av ogtil ikke får så veldig lang straff, og at det handler mer om atvi vil ha de i varetekt for å hindre at de rømmer, sier Rønning.

– Ideen bak et hurtigspor, eller en hurtigdomstoli Oslo er vel forankret i å få unna slike saker?

– Ja, det ser slik ut, ut fra det jeghar sett gjennom mediene. Oslo har imidlertid også noe vi ikke harså mye av – varetektsfengsling etter utlendingsloven, selv om detogså forekommer hos oss. I Oslo ser det ut til at dette er noeav det de vil prioritere i hurtigdomstol – for å effektivisere enprosess for hjemsendelse.

Blestille

– Blir det noe av den samme effekteni Sandefjord med de som sitter i varetekt og som skal sendes utetter dom?

– Ja det blir det, og noen skal sonedeler av dommen i hjemlandet også. Ved hurtig behandling får mandem raskere ut av landet, noe som igjen fører til bedret fengslingskapasitether, sier Rønning som forteller at det var stor begeistring da domstoleni Sandefjord satte i gang med hurtigdomstol som et prøveprosjekti 1992.

– Vi hadde masse støtte fra Riksadvokatenog Justisdepartementet og mange andre etater da vi satte i gang.Men så ble det etter hvert litt stille rundt det. Men det er veldigbra at det kommer opp igjen, for vår erfaring har styrket vår tropå bruk av hurtigdomstoler, sier Rønning.

I 1994 ble hurtigdomstolen evaluert medgodt resultat. Evalueringen viste blant annet at politiets samledesaksbehandlingstid ble redusert med 46 prosent i de sakene som blestemplet hurtigdomstol og behandlet i «hurtigsporet». Statsadvokatenssamlede behandlingstid ble redusert med 50 prosent, og rettens tidsbrukble redusert med hele 90 prosent i hurtigdomstolen, sammenlignetmed saker behandlet på tradisjonelt vis. Fengselsvesenets tidsbrukble redusert med 77 prosent i hurtigdomstolsakene.

– Hvis det skal innføres et hurtigsporeller hurtigdomstol i hovedstaden, hvordan ser du for deg at detkan passe inn i en storby som Oslo?

– Veldig godt. Men jeg ville vel kanskjeanbefale at de begynner med noen veldig konkrete saksområder ogikke gaper over altfor mye til å begynne med. Og heller utviderdet og bygger det opp, og ser hvordan det fungerer. Det er ikkenoe som burde ta lang tid å innføre.

– Er det noen saksområder du tenker påspesielt da?

– Jeg tenker på de under 18, og i sakermed bruk av varetekt. Begynner man med disse områdene så er detveldig kurant å utvide bruken av hurtigdomstolen til nye områder.De er imidlertid viktig å huske at det skal ligge en prioriteringi bunnen og at man ikke gaper over alt. Da er jo vitsen borte, siersorenskriveren som peker på at det er viktig å sette av kapasiteti alle ledd.

– Da snakker jeg om å få satt av en realistiskkapasitet som man kan bruke både i domstolen, i påtalemyndighetenog i kriminalomsorgen. Men også hos forsvarerne. Tidligere haddevi oppsatte tider med forsvarere i beredskap på de dagene vi haddehurtigdomstol, men det er jo i utgangspunktet fritt forsvarervalg.Når vi får store saker som det har blitt etter hvert, med utlendingerog andre i varetekt, og de har ønske om spesielle forsvarere, sågjør det at vi får en noe lengre berammingstid. Forsvarere får mye kjeftfor å forsinke, men jeg synes de fleste er veldig flinke til å leggegodviljen til. I tillegg er det viktig å holde av rettssaler, ogdommere og meddommere, sier Rønning.

Ferskvare

– Ser du noen ulemper med hurtigdomstolenetter 23 år. En av bekymringene er at rask behandling gir dårligerekvalitet ut fra et rettssikkerhetspunkt, hva har du å si til det?

– I begynnelsen var dette noe mange fryktet.For meg er det helt på det rene at det aldri har vært så god bevisføringsom når det er ferske forhold og partene forholder seg til ferskebevis. Fordi folk husker hva som hendte for to uker siden. Det somhendte for seks måneder siden husker de ikke på samme måten. Såvi får et mye mer levende bilde av det som er «ferskvare». Jeg vilsi at bruken av hurtigdomstol har styrket rettssikkerheten. Fraforsvarerhold har det i praksis vært veldig få innvendinger motdette. Fordi de har nok sett at klienten stort sett har vært gladfor å få opp saken fort – og ikke ha det hengende over seg men fåmulighet til å komme videre i livet og eventuelt bli frifunnet hvisde virkelig er uskyldige. Hvis de skulle bli dømt så vil mange gjernefå gjort opp, bli ferdige og komme videre og ikke gå på vent. Såder har det i grunnen vært veldig god respons. Det som har værtdet tyngste har vært å drive informasjonsarbeid om hurtigdomstoleni store tungvinte systemer. Det krever en veldig innsats fra sånnesom meg – som sitter her i år etter år – å mase hele tiden med nyefolk i politi og påtalemyndigheten om dette her. Ikke minst fordi detikke står noe i loven om bruken av hurtigdomstol. Gjennom hele periodenskulle jeg gjerne sett at politiet hadde vært fokusert på å brukehurtigdomstolen mer. En «lokal» ordning blir fort oversett hver gangdet kommer nye påtalejurister inn i politiet, sier Rønning.

Sandefjord tingrett har i dag fire dømmendeansatte.

– Vi burde vært flere da hurtigdomstolenknytter opp ganske mye ressurser. Men på den annen side gir brukenav den god effektivitet. Et eksempel er i forhold til kriminellegjengangere. En gjenganger gjør jo veldig mye også som han ellerhun ikke blir dømt for statistisk. Da snakker jeg om statistikk,og ikke om enkeltpersoner, for da kan man aldri legge noe sånt tilgrunn. Men, for å forebygge kriminalitet er det viktig å få de sakenegjennom fort uten lang og ressurskrevende varetektstid. Ved å prioritereslike saker mener jeg vi får redusert kriminaliteten ganske mye,for det er vel slik at mye av den alvorlige kriminaliteten begåsav noen få. Og hvis vi får gjort noe med dem så vil kriminalitetengå ned ganske målbart. Derfor har politiet fra tid til annen gjengangerprosjekterog de tar vi også i hurtigdomstolen. Dette vil jo også være sakersom er egnet for hurtigspor, eller hurtigdomstolsbehandling i Oslo,sier Rønning.

Advokatforeningenskeptisk

Høringsfristen for Justisdepartementets«forslag til prøveprosjekt i Oslo for raskere gjennomføring av straffesaker(hurtigspor)» gikk ut 22. mai, men enkelte høringsinstanser somba om det, fikk noe forlenget høringsfrist. Da Juristkontakt gikki trykken hadde et 10-tall høringsinstanser levert høringssvar medmerknader. En av disse var Advokatforeningen, som mener regjeringensforslag om et såkalt hurtigspor for straffesaker har alvorlige mangler.

«Foreningen mener en slik løsning girfor svak rettssikkerhet for siktede, reduserer ikke bruken av varetektog omfatter for få saker. Man bør heller etablere et hurtigsporinnenfor dagens regler og sikre at saker kommer opp for retten innenfjorten dager», kommer det fram av Advokatforeningens høringssvartil regjeringens forslag.