Rapport med sterk kritikk av Afghanistan-bistand

Tyskland, og deretter Storbritannia,ba i 2003 og 2004 Norge om å bidra til politi- og justissektoreni Afghanistan. En forespørsel man ikke kunne takke nei til, mente regjeringen.Satsingen med navnet «styrkebrønnen» hadde tidligere lykkes i blant annetGeorgia, men utgangspunktet i Afghanistan var betydelig svakere,understrekes det i NOU 2016:8.

«Der var arbeidet basert på lokal viljetil omstilling, og forskjellige givere trakk i stor grad i sammeretning. Disse forutsetningene var ikke til stede i Afghanistan,og arbeidet i Kabul ble derfor langt mer utfordrende», heter deti utredningen.

Man besluttet også å bidra til oppbyggingenav en afghansk spesialdomstol som skulle håndtere narkotikaforbrytelser.Verken styrkebrønnen eller arbeidet med narkotikadomstolen var særligvellykket, konkluderer utvalget:

«Etter to års innsats rapporterte personelleti den norske styrkebrønnen i Kabul om omfattende korrupsjon og motarbeidelseav prosjektet både fra enkelte allierte og fra afghanske myndighetspersoner.De stilte spørsmål ved hvorvidt det var etisk forsvarlig å fortsettemed rådgivning til en domstol som satte grunnleggende rettsprinsippertil side. Arbeidet i narkotikadomstolen illustrerte hvordan detinternasjonale samfunnet kunne bli involvert i kriminelle nettverksmaktstrukturer som motarbeidet statsbyggingsprosjektet.»

I 2008 la UD ned styrkebrønnprosjekteti Kabul. Norske polititjenestemenn og jurister som reiste til Afghanistan,hadde med seg et uklart mandat hjemmefra og ofte liten kjennskaptil forholdene i landet. De ble gitt vanskelige oppgaver med å byggeet politi- og justisvesen i et samfunn der politi og rettsinstanser vardel av kompliserte maktallianser og preget av korrupsjon. Gitt atbåde den internasjonale og norske politi- og justisinnsatsen varfragmentert, var muligheten for å oppnå gode resultater begrenset,er erfaringen etter innsatsen.

Optimistiskefør utreise

I juli 2006 fikk vi være med på briefingenav fire jurister – deriblant advokat Kjell Brygfjeld. En lagmannhadde allerede vært i Afghanistan, men de andre var spente på åbli sendt ut til et av verdens farligste land. De vestlige landene haddei 2006 delt oppgavene mellom seg slik at Norge skulle bygge opppolitistyrken, mens lovarbeidet i stor grad skulle gjøres av Italia.

Da var 90 % av heroinen som ble solgtpå gata i Europa fra Afghanistan, noe som utgjorde 70 % av BNP ilandet, og det var vanlige småbønder som stod for produksjonen.

– Bøndene i Afghanistan ser ikke på segselv som narkotikadyrkere. De lagrer opium i kjellerne sine somen sikkerhet for alderdommen, og forstår ikke at det skal være galt.Selv om Koranen klart sier at narkotika er haram, mener bøndeneat de bare dyrker valmuer. Hva de vantro (kafur) bruker det til,er ikke deres problem, sa Trine Holo som var hentet inn for å holdeforedrag for styrkebrønndeltakerne. Hun understreket at det villeta tid for å forstå de underliggende maktstrukturene i landet.

– Lojalitetskonflikter ligger i bunnenav nesten alle konflikter i Afghanistan. Afghanerne er lojale tilden slekta der de opprinnelige kom fra. Alle i slekta har forskjelligeroller og plikter, og slekta styrer æren, sa Holo den gang.

I ettertid er ikke Holo enig i at styrkebrønnprosjektetvar feilslått.

– Prosjektet stod for mye godt arbeidog for en bevist kultur på god rekruttering av personell til prosjektene,sier Holo, som er utdannet jurist og har et eget firma som tilbyrtolketjenester. ??