Vinner
av Rettssikkerhetsprisen 2015 Pris til senter for Innvandrerkvinner

MiRA Ressurssenter for innvandrer- ogflyktningkvinner er en ikke-statlig organisasjon for innvandrer-og flyktningkvinner. Senteret er en møteplass for kvinner og jentermed minoritetsbakgrunn og ble opprettet i 1989. Senteret jobberblant annet med spørsmål om likestilling, vold mot kvinner og forebyggingav tvangsekteskap. De tilbyr krisehjelp og rådgivning samt gratisadvokathjelp og juridisk rådgivning. Senteret jobber også rettspolitisk.

Senteret og dets leder Fakhra Salimi fårRettssikkerhetsprisen for sitt bidrag til minoritetskvinners rettssikkerhet.

Rettssikkerhetsprisen er opprettet avNorges Juristforbund og ble første gang utdelt i 2006. Prisens formåler å rette fokus mot rettssikkerhet for alle og i alle deler av samfunnet.Den skal vise at rettssikkerhet kontinuerlig må underbygges og utvikles somen forutsetning for rettsstaten og demokratiet.

– Det er en stor ære å motta en slik viktigpris fra det juridiske miljøet. Denne prisen er med på å synliggjøreutfordringene minoritetskvinner står overfor når det gjelder rettssikkerheti Norge. Med prisen sender også Juristforbundet et tydelig signalom at sivilsamfunnets arbeid for å styrke rettighetene for utsattegrupper i samfunnet er viktig. Rettighetsarbeid er et felles ansvarsom vi alle må ta. Både de som utformer lovverket og jobber medlovgivning, og sivilsamfunnet som ser hvordan lovene fungerer ipraksis, sier Fakhra Salimi til Juristkontakt.

MiRA-Senteret har jobbet med å styrkeminoritetskvinners rettssikkerhet i Norge i over 25 år, blant annetgjennom utstrakt informasjons- og bevisstgjøringsarbeid.

– Gjennom dette arbeidet har vi kunnetpåpeke og belyse svakheter i det norske rettssystemet, for eksempelknyttet til familiegjenforening. På 1980-tallet startet vi en offensivkamp mot den daværende regelen om to års botid før man kunne fåopphold på selvstendig grunnlag. Etter hvert kom også mange andreorganisasjoner på banen, deriblant krisesentrene. Dette resultertei en egen forskrift, kalt mishandlingsbestemmelsen, som bidro tilat kvinner som utsettes for vold får opphold uavhengig av botid.Dette var et viktig steg på veien for å styrke voldsutsatte minoritetskvinnersrettssikkerhet. Prisen vi nå mottar, gir oss inspirasjon til å fortsette kampenfor minoritetskvinners rettigheter, sier Salimi.

Kravom botid

Hver onsdag er det åpent hus ved senteret,i tillegg har MiRA en åpen telefonlinje. Salimi har vært engasjerti kvinne- og likestillingsspørsmål siden 1976 og er MiRA-senteretsgrunnlegger og leder. Hun er født i Pakistan og flyttet til Norgei 1979. Hun har gjennom karrieren gitt ut filmer, publikasjonerog hatt en rekke styreverv.

MiRA-senteret samarbeider tett med juristerog driver både direkte med juridisk rådgivning, men jobber ogsåmed å øke juridisk kunnskap blant innvandrerkvinner.

– Hvilke er rettssikkerhetsutfordringerhar minoritetskvinner i dag?

– En av de største utfordringene for minoritetskvinnersrettssikkerhet i dag er utlendingslovens krav om tre års botid forå få opphold på selvstendig grunnlag. Nylig la Justis- og beredskapsdepartementetfrem et forslag om å heve botidskravet med ytterligere to år. MiRA-Senteretmener at den allerede eksisterende treårsregelen bør reduseres tilett år, og at minoritetskvinners rettigheter i større grad bør ivaretas ipraktiseringen av mishandlingsbestemmelsen. FNs rasediskrimineringskomitehar også nylig påpekt at den foreslåtte endringen i utlendingslovenvil svekke minoritetskvinners rettsikkerhet, og vi håper at regjeringentrekker forslaget. Jeg mener at innvandrerkvinner bør få selvstendigoppholdsstatus fra dag én, og at de bør sikres fullverdige rettigheterog mulighet til beskyttelse, sier Salimi.

En annen utfordring er tolking og tilgangtil rettshjelp.

– For at minoritetskvinner skal nyte sinefulle rettigheter er det viktig at de har tilgang til fri rettshjelpog kvalifiserte tolker. Begrenset rettshjelp og dårlig kommunikasjonkan ha fatale konsekvenser for mange minoritetskvinner i alvorligesaker, blant annet i tilknytning til barnevern, trafficking og oppholdstillatelse,sier hun.

Salimi peker også på arbeidslivet.

– Kvinner med minoritetsbakgrunn oppleverofte flerdimensjonal diskriminering, dvs. på bakgrunn av kjønn,religion, etnisitet, hudfarge mm. Jeg mener at norske myndighetersmanglende vilje til oppfølging av aktivitets- og rapporteringspliktblant arbeidsgivere er en stor rettssikkerhetsutfordring. Aktivitets-og rapporteringsplikten bør videre inkludere informasjon om samspilletmellom kjønn og etnisitet. På den måten kan vi bedre sikre tilgjengeligstatistikk om omfanget av flerdimensjonal diskriminering i arbeidslivet,sier hun.

– I Norge har utlendingsloven forrangfør FNs kvinnekonvensjon, og vi har ikke ratifisert FNs konvensjonfor beskyttelse av rettighetene til alle migrasjonsarbeidere ogmedlemmer av deres familier. Vi står med andre ord fremdeles overforstore utfordringer når det gjelder å sikre minoritetskvinners rettigheteri Norge.

Juridiskbistand

– Hvorfor må man ha et eget senter forminoritetskvinner? Er terskelen for høy på andre tilbud?

– For å styrke minoritetskvinners mulighettil å sette viktige saker på dagsorden, er det nødvendig med enorganisert og sterk stemme som MiRA-Senteret. Det har med «empowerment»å gjøre. Mange tiårs kamp har vist at det er vanskelig å bekjempe stereotypiskeforestillinger som marginaliserer minoritetskvinner i det norskesamfunnet. Det er derfor viktig at kvinner med minoritetsbakgrunntar plass i det offentlige rommet og definerer egen kamp for likestilling.MiRA-Senteret, som et ressurssenter for og av minoritetskvinner,fremhever til stadighet viktigheten av minoriteters representasjonpå alle samfunnsarenaer, hvor vi selv setter premissene for debattenut fra et rettighetsperspektiv. I integreringsdebatter, for eksempel,antar man ofte at minoritetskvinners problemer er mer relatert tilderes kulturelle opprinnelse enn til de sosiale og økonomiske forholdenede lever under i det norske samfunnet. Det er viktig å sette søkelysetpå at det er forholdene i Norge som har direkte innvirkning på kvinneneshverdag, og at likestillingsutfordringer ligger i det faktum atmange av dem er ekskludert fra arbeids- og boligmarkedet, og atde ofte har begrenset rett til språkopplæring og utdanning. Integreringsarbeidbør være rettighetsarbeid på alle plan, sier Salimi.

– MiRA-Senteret er også et viktig møtestedhvor minoritetskvinner, og særlig unge jenter, føler tilhørighetog trygghet, og hvor de kan bygge nettverk, støtte hverandre ogstyrke eget selvbilde. Vi støtter også minoritetskvinner på landsbasismed selvorganisering, krisehjelp, råd og veiledning.

– Dere tilbyr juridisk bistand. Hvilketemaer og spørsmål jobber dere mest med her?

– Krisehjelp, rettighetsinformasjon ogjuridisk bistand er noen av våre viktigste tilbud til kvinner ogunge jenter med minoritetsbakgrunn. Dette er et lavterskeltilbudi trygge omgivelser. Vi jobber mye med forebygging av vold i nærerelasjoner, inkludert oppdragervold og tvangsekteskap. Familiegjenforening,barnevern og sosioøkonomiske utfordringer som bolig, arbeidstilknytningeller stønader gjennom NAV er også sentrale temaer i vårt arbeid.

Senteret jobber også mye med muslimskekvinners rettssikkerhet i ekteskap, skilsmisse og barnefordelingssaker.

– Disse kvinnene står overfor store rettsligeutfordringer. Når også religionen er en viktig referanseramme foren kvinne, og hun ønsker å løse et juridisk problem både etter norsklovverk og religiøse lover, har hun per i dag få muligheter tilå skaffe seg relevant informasjon. Vi trenger også forskning forå utrede hvordan det norske rettssystem best kan beskytte muslimskekvinners rettsikkerhet. Norge er blitt et mangfoldig samfunn, ogdet gir nye utfordringer for rettsapparatet.

TilNorge i 1979

– Dere har et prosjekt som heter «Mødresom veiledere» Kan du si litt om hva det går ut på?

– I mange år har MiRA-Senteret jobbetmed «empowerment» av kvinner med minoritetsbakgrunn, og da spesieltmødre. I den forbindelse har vi utviklet flere metoder som tar utgangspunkti kvinnenes og mødrenes egne ressurser. Vi trener ressurspersonerfra forskjellige minoritetsmiljøer til å bli veiledere for andrekvinner. Informasjon om det norske rettssystem og hjelpeapparatnår ikke i tilstrekkelig grad ut til alle minoritetskvinner, ogdet hersker en del misforståelser omkring viktige temaer, som foreksempel barnevernets rolle og barneoppdragelse i en norsk kontekst.Mange kvinner opplever sosial isolasjon og usikkerhet rundt egenrolle som mor. Vi prøver å tilby disse kvinnene en arena hvor dekan møte andre i liknende situasjoner og styrker deres tro på segselv. Prosjektet «Mødre som veiledere» har som mål å øke kvinnerskunnskapsnivå om barnas og sine egne rettigheter gjennom aktiviteter,kurs og workshops. I tillegg tar prosjektet sikte på å skape «empowerment»,livsglede og økt deltagelse i storsamfunnet, forteller Salimi.

– Vårt arbeid er brukerstyrt, det vilsi at kvinnene selv er med på å foreslå, utvikle og planlegge aktiviteter,arrangementer og temaer for kursene. Dette bidrar til å gi kvinneneet mer tilpasset tilbud hvor de opplever at egen erfaring og kunnskaper verdifulle ressurser som kan videreutvikles og overføres tilderes nye situasjon.

– Hvordan kom du inn i dette arbeidet?

– Jeg føler at jeg er vokst opp med detteengasjementet. Jeg kom til Norge fra Pakistan i 1979 som student,og hadde allerede da flere års engasjement i politisk aktivitetbak meg. Jeg drømte om å være med på å skape en folkerevolusjoni Pakistan. Men situasjonen ble vanskeligere for hver dag underdet militære regimet til general Zia Ul-Haq, og tilslutt bestemtejeg meg for å reise ut av landet. Jeg ble fort engasjert i studentmiljøetpå Blindern, og ble kjent med det antirasistiske miljøet i Oslo.

– Jeg opplevde at mange nordmenn haddeet stereotypt bilde av innvandrerkvinner, som passive, med mangebarn, og gående to skritt bak sin mann. Jeg passet jo ikke inn idette bildet, og det gjorde heller ikke mange av de andre kvinnenemed minoritetsbakgrunn. Det ble derfor viktig for meg å kjempe motmarginalisering av minoritetskvinner, og bringe frem den styrkeog de ressurser vi egentlig representerer, sier hun.

Fakhra Salimi ser at det har skjedd enstor utvikling i de siste tretti–førti årene.

– Jeg er glad for å se at stadig flereunge jenter med minoritetsbakgrunn tør ta plass i det offentligerom. Mange har etablert sin posisjon på flere faglige og offentlige arenaer,og viser et levende engasjement i samfunnsdebatten. De krever sinerettigheter som norske borgere, og gjør krav på Norge som moderland.

Rettssikkerhetsprisen deles ut under Rettssikkerhetskonferansen22. oktober på Gamle Logen i Oslo.