Oppfordrer
til kompetansepåfyll for politiadvokater Politihøgskolen måtte avlyse videreutdanningskurs

Nå oppfordrer høgskolen til skjerpetbevissthet om nytten av å fylle på med ny kunnskap og inspirasjon.Håpet er at politijurister melder seg på nytt kurs innen fristensom er 15. oktober.

– To ganger tidligere har vi avholdtvidereutdanning for politiets påtalejurister. Målet er å få innde fleste påtalejurister på denne videreutdanningen omtrent på sammemåte som den obligatoriske. Men i motsetning til den obligatoriskeutdanningen for nye påtalejurister, hvor man omtrent slåss for åkomme inn, måtte vi avlyse videreutdanningen for mer erfarne påtalejuristeneda det meldte seg for få søkere, sier høgskolelektor Marianne Midtbøtil Juristkontakt.

Videreutdanningen er ressurskrevendeog omfattende og Politihøgskolen krever derfor minst 15 deltakere.

– Vi får blant annet inn folk fra riksadvokaten,og ulike andre godt skolerte folk på sine fagområder som forelesereog da kan vi ikke sitte ti personer på skolebenken, sier Midtbøsom selv har en lang og variert karriere som påtalejurist bak seg,både i og utenfor Norge. Blant annet som utsendt fra Justisdepartementetfor å jobbe som rådgiver for afghansk påtalemyndighet i Kabul forå bekjempe narkotikakriminaliteten i landet, som politiadvokat vedOslo politidistrikt i nær ni år, og som etterforskningsleder vedSpesialenheten for politisaker, før hun begynte som høgskolelektorved Politihøgskolen.

Midtbø tror ikke at det er manglendeinteresse som er årsaken til at for få politijurister meldte segpå sist.

– Jeg tror vi finner årsaken i en travelarbeidshverdag, at man kanskje ikke ser seg tid til å prioritereen videreutdanning. Det er jo synd. For etterutdanningen gir både etkompetanseløft og inspirasjon til å yte litt mer i hverdagen. Detkan også være godt å komme seg vekk og å få kunnskap om flere felter.Det er mye man ikke er utlært i selv om man har jobbet i påtaleenheteni noen år, sier Midtbø.

– Hvis hverdagen som påtalejurist erså hektisk at han eller hun ikke får tid til å etterutdanne seg,gir ikke det egentlig grunn til å spørre om ledelsen i de enkeltepolitidistriktene er flinke nok til å legge til rette for at påtalejuristenekan ta etterutdanning? Burde det være en gulrot et sted i systemetfor å øke lederes bevissthet for nytten av og behovet for en sliketterutdanning?

– Nå skal jeg være forsiktig med å sihvordan påtalelederne tenker, men med min kjennskap til påtalemyndighetenkan jeg vel si såpass at jeg nok vil tro at påtalelederne prioritererå få sakene og aktoratene unna. Det er jo veldig krevende å sende avgårdeen eller flere jurister på 15 studiepoengs utdanning, som i realitetener en kvartdel av et fullt studium. I tillegg skal de jo faktiskgjøre en jobb som påtalejurist, sier Midtbø.

Nygiv

Hun mener gevinsten for ledelsen må liggei å få bedre motiverte og inspirerte medarbeidere, som ser at deblir satset på.

– Gulroten må jo kort og godt være atpåtaleledere som legger til rette for videreutdanning av sine juristerfår folk med økt kompetanse, som har en ny giv til å gå på jobben.Samtidig vil du som påtaleleder kanskje klare å holde på de gode folkenefordi de ser at arbeidsgiver bryr seg, at de får kompetansepåfyllog at ledelsen tar vare på dem og er interessert i at de skal bli.Det er jo en kjent sak at det er en del utskiftning i politiet.For en påtalejurist er det veldig lett å gå over til det privateog få ganske så mye mer lønn. Det kan man prøve å motvirke, sierMidtbø som også mener at det kan være et konkurransefortrinn forde som gjennomfører etterutdanningen.

– Jeg har sett i stillingsannonse tilpolitiadvokat II at det er ønskelig at de har denne etterutdanningen.Det er ikke noe fast i annonser, men jeg har sett at noen leggervekt på det. Så det vil jo og være et fortrinn for de som tar den.Da vil de kanskje være den som er et lite hestehode foran de somikke har det, sier Midtbø som er fagansvarlig for Politihøgskolensobligatoriske utdanning for nye jurister og for videreutdanningav påtalejurister.

Politihøgskolen håper at økt bevissthetrundt mulighetene for etterutdanning kan føre til en fullsatt utdanningetter at søknadsfristen går ut i midten av oktober, med start 8.februar neste år, og mener det er en utdanning med variert innhold.

Tryggheti rollen som aktor

– Noe av det temaet som vi har på kursetog som vi kommer til å fokusere enda mer på fremover er aktorering,for å gi påtalejuristene økt innsikt og trygghet i rollen som påtalejurist,hvor jo aktoreringen er en veldig viktig oppgave, sier Midtbø.

Hun varsler også fokus på flere aktuellefagtemaer både av strafferettslig og prosessuell art.

– Forrige gangen vi avholdt kurset haddevi et fokus på utradisjonelle etterforskningsmetoder. Vi hadde littom temaer som etterforskning av sedelighet, med avhør av sårbarepersoner. Ting som er «spot-on» i arbeidshverdagen for påtalejuristeri dag. Vi ser også litt på ledelse og teamarbeid, da det er en viktigbestanddel det å kunne samarbeide med etterforskerne. Vi ser ogsålitt på kommunikasjon og retorikk. For, selv om jurister tror deer flinke til å prate for seg kan det være ett og annet tips å plukkeopp av fagfolk, sier en smilende Midtbø.

Hun forteller at høgskolen hele tidentenker og vurderer temaer i tiden og ting som er aktuelle.

– Det som alltid vil ligge fast er aktoreringog på videreutdanningen vil vi først og fremst fokusere på det somgår på å aktorere i lagmannsretten. Vi tenker som så at de som harjobbet som påtalejurist i tre år, som er minimum for å delta påkurset, så har de definitivt kommet til det stadium at aktoreringi lagmannsrett er veldig aktuelt for dem, sier Midtbø som sier atvidereutdanningen også skal bidra til å gi påtalejuristene mer kunnskapom å lede mer komplekse straffesaker.

– Det er et til dels krevende studiesom blir avsluttet med en muntlig tverrfaglig eksamen der studentenemå vise hva de har lært for en sensortrio bestående av en jurist,en psykolog og en politiutdannet sensor, sier hun.

Etterutdanningen er fordelt på fire samlinger.Samlingene utgjør inntil 105 timer som kan fordeles over kortereog lengre tid. Det er obligatorisk deltakelse på samlingene.

Utdanningen er organisert som et deltidsstudiummed samlinger og studiearbeid utenom samlingene, og skal som hovedregelgjennomføres i løpet av seks måneder. Utdanningen er anslått tilcirka 420 timer. I dette ligger deltakelse i undervisning, øvelser,individuelt arbeid, gruppearbeid, nettbasert arbeid og litteraturstudier.

Søkerne må ha master i rettsvitenskapeller tilsvarende, være ansatt i politiet, ha gjennomført obligatoriskgrunnopplæring for politiets jurister, og ha minst tre års arbeidserfaringsom påtalejurist. Det kan etter særskilt vurdering gjøres unntakfra kravet om tre års praksis.

I følge Politihøgskolen er dette arbeidskravenesom må være oppfylt og godkjent før studentene får framstille segtil eksamen:

Før første samling skal studentene redegjøreskriftlig for en konkret utfordring knyttet til rollen som påtalejuristog leder av etterforskningen. Refleksjonsnotatet skal inneholdeen kort begrunnelse for hvorfor denne utfordringen vurderes somviktig (inntil 500 ord)

En fagoppgave i gruppe som skal omhandleet selvvalgt tema fra studiet. Forslag til tema og problemstillingskal godkjennes av fagansvarlig. Oppgaven skal vise innsikt i obligatoriskog selvvalgt pensum og relateres til studentens praksis (inntil2500 ord)

Utdanningen avsluttes med en muntligeksamen med utgangspunkt i en case. Det benyttes karakterene bestått/ikkebestått.

Pågangpå obligatorisk utdanning

Den obligatoriske utdanningen av nyepåtalejurister kan skilte med sprengfulle kurs.

– Det er jo positivt. Spørsmål vi girsvar på er blant annet hva gjør påtalejuristen når det kommer innen anmeldelse på f.eks. væpnet ran? Hvilken hypoteser skal etterforskningenbasere seg på? Hva er verdien av et DNA-spor på åstedet? Hvordanblir politi og påtalemyndighet oppfattet av fornærmede i slike saker?Hva kan en kriminaltekniker gjøre på åstedet, og hvordan kan dettebrukes i retten? Kan vi stole på det vitnene sier? Hvordan skaljuristen forholde seg til media?

– De fleste jurister som blir ansatti politiet kan ingenting om etterforskning og praktisk politiarbeid,og det eneste de kan om strafferett og straffeprosess er det delærte på jussen. Det er derfor en særdeles bratt læringskurve nårde skal delta som formelle etterforskningsledere i store saker,og blir kastet inn i retten etter noen få dagers ansettelse. Behovetfor kompetansepåfyll er stort og alle må gjennomgå en lokal opplæringpå arbeidsstedet, samt en ukes lang regional opplæring i regi av statsadvokaten.Deretter har de tilbud om to utdanninger ved PHS som er spesielt lagetfor påtalejurister, sier Midtbø.

Den ene er videreutdanningen av påtalejuristersom har jobbet som påtalejurist i politiet i minst tre år, og somPolitihøgskolen nå håper å få flere søkere på. Den andre er denobligatoriske utdanningen for nye påtalejurister.

– Her må alle nye jurister delta førde får utvidet påtalekompetanse og det har også vært et vilkår forå bli politiadvokat. Utdanningen blir avholdt to ganger i året,på våren og høsten. Tradisjonelt sett har denne utdanningen værtmye foredragsbasert der studentene sitter og ser på en masse powerpoint-presentasjonerog hører på en foreleser.

PHS vil fra i høst av søke å «modernisere»utdanningen. Det vil bli mer studentaktivitet i form av gruppearbeidog caser, og det vil bli større fokus på hva som foregår under enetterforskning slik at påtalejuristene skal kunne kommunisere bedremed etterforsker og bruke det de lærer om etterforskning til å blien bedre etterforskningsleder.

– Målet er at juristen skal vite hvordanen etterforskning foregår; når iverksettes etterforskning, hypotesetenkning,etterforskningsplan, hva er et godt avhør, bruk av DNA-spor, møtemed fornærmede i straffesaker, grunnleggende kriminalteknikk. Deter mange spennende områder en påtalejurist må ha kjennskap til forå kunne gjøre en så god jobb som mulig. Vi fokuserer selvsagt ogsåpå aktorering i tingretten og har alltid innslag med aktuelle temasom er nyttige i det daglige arbeid. Et populært innslag er medietreningder alle får prøvd seg som intervjuobjekt på en eller annen måte,sier Midtbø.