Politiets bevæpning under lupen

Juristforbundets president, Curt A.Lier er opptatt av at det blir en bred gjennomgang av fremtidensbevæpning av politiet.

– Det er i dag ikke noe i den norskekriminalstatistikken som skulle tilsi at norsk politi trenger åvære permanent bevæpnet. Samtidig begås det alvorlige terrorhandlingeri andre europeiske land, noe som gjør at behovet for bevæpning heletiden må vurderes opp mot den konkrete faren for terror i Norge.Å bevæpne politiet permanent må også veies opp mot den verdien deter å ha et ubevæpnet politi i Norge, sier Lier til Juristkontakt.

Også leder av Politijuristene, SverreBromander understreker betydningen av en bred og grundig analyse.

– Utvalget bør være bredt sammensatt.Grunnen til det er at spørsmålet er langt bredere sammensatt enndebatten ofte gir uttrykk for. Derfor bør det være representanterfor minst de tre sentrale spørsmål som skal behandles av et slikt utvalg.Å se på dette isolert sett om det er bra eller dårlig for politietå være permanent bevæpnet, er åpenbart en tilnærming som ikke tillateralle spørsmål og debatter en så viktig avgjørelse som dette må byggepå, understreker Bromander som peker på disse tre sentrale spørsmålene:

– Det første er et faglig spørsmål ompermanent bevæpning av politiet isolert sett som en del av politietsutrustning, og de fordeler og ulemper det utgjør. Det andre spørsmåleter et faglig spørsmål om hvilken effekt, om noen, det vil ha påsamfunnet vårt i stort å permanent bevæpne politiet. Og det tredjespørsmålet er et verdispørsmål, gjør det noen forskjell på oss somsamfunn og våre verdier, og i så fall hvilke, med et permanent bevæpnetpoliti, sier Bromander.

– Han mener det er åpenbart at den langeperioden med midlertidig bevæpning har gitt kunnskap man ikke harhatt før.

– Det er selvfølgelig noe alle bør læreav, både motstandere og tilhengere av fast bevæpning, sier Bromandertil Juristkontakt.

Politiets Fellesforbund (PF), som organisererlandets polititjenestemenn og kvinner, mener tiden er moden forat norsk politi skal bli permanent bevæpnet. Også PF-leder SigveBolstad mener utvalget bør være bredt sammensatt.

– De bør ha relevant kompetanse fordette området. Det er særlig viktig med personer som både har erfaringfra operativ tjeneste og som i dag er i operativ tjeneste. Det viktigstebør være at utvalget legger vekt på forventningene som samfunnethar opp mot hvordan politiet skal løse samfunnsoppdraget. PF harvært veldig tydelige på responstiden. De akutte hendelser så skjerting veldig raskt og at teller sekundene og vil være avgjørendefor utfallet. Vi er selvsagt opptatt av sikkerheten til befolkningen samtegen sikkerheten, sier Bolstad.

Han mener erfaringene stort sett ergode fra de 14 månedene med midlertidig bevæpning.

– Det har også Politidirektøren værttydelig på. Erfaringene har vist at publikum har blitt mere positivetil et bevæpnet politi og de samme erfaringene har vi internt ipolitiet. Det har blitt en naturlig «alminneliggjøring» som skaperen større trygghet hos publikum og også hos politiet som skal håndterevåpenet i akutte hendelser. Det har ikke medført at samfunnet harmistet sitt sivile preg som er viktig for tilliten til norsk politi.Den er vi avhengig av for å gjøre en best mulig jobb, sier Bolstad.

Spørsmålet om bevæpning engasjerer sterktbåde innenfor og utenfor politiets egne rekker. Hovedregelen erat politiet i Norge ikke bærer våpen på hofta. Et klart stortingsflertallstår fast på at Norge fortsatt skal ha et ubevæpnet politi.

14 månedermed pistol på hofta

Det ble derfor reist krass kritikk fraflere hold da Politidirektoratet (POD) ga politiet midlertidig bevæpningi november 2014. POD begrunnet bevæpningen med et generelt høynettrusselnivå. I 14 måneder bar 6.000 innsatspersonell i politiettjenestevåpen på hoften, klart til bruk. Den 3. februar i år vardet imidlertid slutt. Bevæpningen ble trappet ned til det som harvært «normalt» i Norge de siste årene – såkalt fremskutt lagring– noe som innebærer at våpnene oppbevares i politiets kjøretøyer,og kan hentes fram ved behov.

Juristkontakt har fått innsyn rapportersom politidistriktene har sendt til Politidirektoratet fra periodenmed midlertidig bevæpning. Rapporter viser hvorfor landets politimesteregir sine polititjenestemenn tillatelse til å trekke våpen. Rapportene bestårogså av informasjon som vil gi verdifull informasjon til det regjeringsnedsatteutvalget når det skal vurdere fremtidens bevæpning av politiet.Justisdepartementet besluttet allerede i november i fjor å nedsetteutvalget som skal se på erfaringene med midlertidig bevæpning ogpraktiseringen av ordningen med fremskutt lagring av våpen i bil.

– Det er viktig at vi på en systematiskog kunnskapsbasert måte får evaluert erfaringene med den midlertidigebevæpningen. I tillegg er det viktig at vi har et faglig godt grunnlagfor å vurdere den fremtidige bevæpningen av politiet, sa justis-og beredskapsminister Anders Anundsen (FrP).

I følge Anundsen skal utvalget værebredt sammensatt og bestå av personer fra politietaten med operativerfaring, fagforeninger og forskermiljø. Erfaringer fra andre landskal redegjøres og drøftes.

I hvilke situasjoner trakk så politietsine våpen da de bar våpnene på hofta? Juristkontakt har benyttetOffentlighetslovens hjemler for å begjære innsyn i politiets rapporteringav hendelser hvor politipatruljer har funnet det nødvendig å truemed skytevåpen for å stanse forbrytere.

Bruddstykkerav virkeligheten

Rapportene vi har fått utlevert girikke noe komplett bilde av situasjonen, men er bruddstykker av denvirkeligheten politipatruljene møter rundt om i Norge, og som politimesteremå vurdere fra tilfelle til tilfelle med tanke på å gi bevæpningstillatelseeller ikke. Rapportene ble anonymisert i stor grad før innsyn ble gitt,også utover fjerning av navn og identitet på gjerningspersoner ogpolititjenestepersoner, men gir likevel et bilde av situasjonene.

På de neste sidene gjengir vi fra noenav rapportene vi har fått innsyn i.

Frarapportene om våpenbruk