Landsmøter,
mer frikjøp og styrket medlemsinnflytelse Planer for «nytt» Juristforbund lagt frem

Forslagene er nå ute til høring i Juristforbundetsmedlemsseksjoner og skal behandles i forbundets hovedstyre – førde endelige beslutningene tas av et representantskapsmøte i sluttenav september og evt. ved et større landsmøte i november. Møtet iseptember tar stilling til et forslag om å erstatte dagens representantskapsmøtermed et større landsmøte hvert tredje år. Hvis dette vedtas, vilet slikt nytt landsmøte i november ta stilling til de andre forslagene.

– Jeg ser fram til en prosess som, uansetthvilke modeller som velges, lander på løsninger som møter framtidensutfordringer, sier president Curt A. Lier i Juristforbundet.

Dette er blant det som foreslås og drøftesi organisasjonsutvalgets rapport:

Øktdemokrati

Formål med organisasjonsutvalget harvært å få en bedre styring og kommunikasjon «oppover og nedover»i forbundet, mer engasjement og deltakelse og økt organisasjonsdemokrati,mer effektiv ressursforvaltning, økt politisk engasjement og slagkraftog bedre og mer hensiktsmessig samarbeid mellom politisk og administrativdel i forbundet, heter det i rapporten.

Blant spørsmålene har vært:

– Målet er å skape et Juristforbund medstørre slagkraft og med engasjerte medlemmer, sier Curt A. Lier.

Landsmøte

Om forslaget til å erstatte representantskapsmøtenemed landsmøter, skriver utvalget at dagens representantskap er litesynlig og representativt for de rundt 20 000 medlemmene.

«Dagens modell innbyr heller ikke tilpolitiske diskusjoner som er ønskelig. Den enkleste måten å håndteredette på vil, slik organisasjonsutvalget ser det, være å gange dagensantall delegater med fem. Med utgangspunkt i dagens 29 delegatervil dette gi et landsmøte med 145 medlemmer.»

– Representantskapsmøtene er ikke etpolitisk verksted i dag. Det har lett for å bli en formell arena.Men vi må skape rom for politiske diskusjoner, sier Lier.

Tanken er at landsmøtet legges samtidigmed kongressen.

Utvalget mener det er viktig for å økeengasjementet og bidra til større grad av demokrati i organisasjonenat delegatene ikke stiller med bundet mandat.

«Med dette menes at delegatene skal ståfritt til å avgi stemme uten å være bundet av eventuelle synspunkterpå saken fra foreningen eller seksjonen de kommer fra. Ulempen meden slik ordning kan være at utfallet av sakene kan bli mindre forutsigbart,men det vil på den annen side skape mer engasjement», heter deti rapporten.?

Ifølge utvalget må det da legges tilgrunn at seksjoner og foreninger i langt større grad enn i dag,legger til rette for grundig forarbeid og diskusjoner i forkantav landsmøtet.

«Det kan og bør legges til rette forå utmeisle politikk mellom landsmøtene både i seksjonene og foreningene»,heter det.

For å bøte på eventuell bekymring forlange intervaller mellom landsmøtene, foreslås det at topptillitsvalgtkonferanseri større grad benyttes som politisk diskusjonsarena. Modellen kreverifølge utvalget at store deler av forbundet må arbeide annerledesenn i dag.

«Ikke minst vil seksjonsstyrene oppleveat det vil settes større krav til deres evne og innsats for å utvikleog forankre politikk, både i eget og underliggende ledd», heterdet.

Hovedstyretog valgkomiteen

Når det gjelder organisering, sammensetningog funksjon av hovedstyret, skriver utvalget:

«Det er naturlig at alle valg til hovedstyretgjøres av og på representantskapsmøtet/landsmøtet. Det at seksjoneneselv velger hvem som skal være deres representanter, strider motdette prinsippet. Det er imidlertid en kjensgjerning at seksjonenesrepresentasjon i hovedstyret bidrar til nærhet mellom de to nivåenehvilket er viktig med tanke på informasjonsutveksling og ikke minstsom grunnlag for beslutninger som alle kan stille seg bak. På denannen side kan det imidlertid være fare for at seksjonsinteresseneblir så vidt sterke at hovedstyrets evne til helhetlig og overordnettenking reduseres (…) Såkalte frie representanter vil i større gradgjøre det mulig for valgkomiteen å sette sammen et kompetent ogbredt sammensatt styre, men det vil på den annen side kunne vanskeliggjøreforankring av saker i medlemsmassen.

– Hovedstyrets sammensetning blir enavveining mellom representasjon og ønsket om et mest mulig proftstyre, sier Curt A. Lier.

Organisasjonsutvalget peker på tre alternativeløsninger til dagens modell:

Alle styremedlemmene velges av og pårepresentantskapsmøtet/landsmøtet, men seksjonene er sikret representasjonved at det skal være balanse i sammensetningen med tanke på kjønn,geografi, kompetanse, erfaring osv., samtidig som seksjonene ersikret representasjon.

Alle styremedlemmene velges av og pårepresentantskapsmøtet/landsmøtet, og seksjonene gis observatørstatus. Observatørene gis forslags- og talerett, men ikke stemmerett.

Styret utvides med flere direktevalgtestyremedlemmer.

Når det gjelder valgkomiteen, er detutvalgets oppfatning at valg til verv i valgkomitéen slik det praktiseresi dag, er lite profesjonelt og gjennomtenkt, ifølge rapporten.?

«Vervet er viktig, og komiteen har storinnflytelse og betydning for hele forbundet. Det er ønskelig athele organisasjonen får mulighet til å foreslå kandidater», heterdet

Organisasjonsutvalget foreslår at allemedlemmer skal kunne foreslå kandidater, også seksjoner og foreninger.Det skal være rom for benkeforslag.?

– Det er behov for å profesjonaliserevalgkomiteen. Det er en veldig viktig oppgave, sier Lier.

Seksjonerog foreninger

Utvalget skriver at seksjonene av mangemedlemmer oppleves som lite synlige slik det er i dag. Også herer det vurdert ulike alternativer: antallet seksjoner kan opprettholdes,men posisjonen styrkes og seksjonen gis mer ansvar – antallet beholdesomtrent slik de er i dag, men gis færre oppgaver – eller antallseksjoner reduseres.

Organisasjonsutvalget anbefaler at seksjoneneopprettholdes, men at de bør ha en tydeligere og mer definert rolle.

«Dersom seksjonene skal opprettholdesog ha ansvaret for budsjettfordelingen til underliggende foreninger,bør de ha tydeligere og klarere rolle og ansvar for å sikre at Juristforbundetsmidler brukes i tråd med felles mål for hele Juristforbundet. Deter i dag alt for lite fokus på at foreninger – seksjoner – hovedstyret– sekretariatet er en og samme forening som har felles ansvar forå nå felles mål, skriver utvalget.

– Seksjonene skal uansett modell tydeliggjøresog aktiveres mer. Når det gjelder medlemsforeningene, må de forankresgrundigere, sier Curt A. Lier.

Om medlemsforeningene, skriver utvalgetat de er viktige for å opprettholde identiteten og aktiviteten utei organisasjonen, men at det er ønskelig å knytte foreningene tettereopp til den sentrale virksomheten, særlig opp mot seksjonsnivået,i forbundet. Også her er ulike modeller vurdert, som sammenslåingav foreninger og etablering av lokallag, men det er delte meningeri utvalget.

«Alle seksjonene med underforeningermå vurdere strukturen i egen seksjon og gjøre en vurdering av spørsmåletom opprettholdelse, sammenslåing, politisk aktivitet osv. Synspunkter,innspill og forslag må forankres i medlemsmassen», heter det i rapporten.

Frikjøpav tillitsvalgte

Utvalget mener det er behov for å økeressursene i forbundet dersom man skal klare å opprettholde nåværendeambisjonsnivå og klare å nå vedtatte mål.

«Det er imidlertid et spørsmål om hvorressursene skal settes inn og hvilke behov som skal dekkes.?Økteressurser kan oppnås på flere måter; frikjøp av tillitsvalgte, ansettelseri sekretariatet, innleie av rådgivere, opprettelse av flere fagutvalg»,skriver utvalget.

– Vi trenger flere ressurser. Hvordande skal brukes blir en diskusjon, sier Lier.

Organisasjonsutvalget peker på fire muligemodeller. Man har valgt å ikke anbefale noen konkret modell, menbare å beskrive de mest aktuelle alternativene:

– Frikjøp kan styrke slagkraften vår.Uansett modell er målet å skape et mer slagkraftig Juristforbund.Hvordan vi gjør det avhenger blant annet av hvor mye penger vi vilbruke, sier Curt A. Lier.

Ifølge rapporten vil økt antall frikjøptegå utover dagens budsjettramme.

«Dersom man velger å øke antallet frikjøptetillitsvalgte i Juristforbundet, vil finanseringen av økte lønns-og administrasjons- og driftskostnader måtte finansieres ut overdagens budsjettramme. En mulig – og den nærmeste og mest realistiske– finansieringskilden er å øke prisen på medlemskapet for medlemmene»,sier utvalget.

Utvalget skriver også at det er et potensiali å legge inn en medlemskontingent for studentene, som i dag ikkebetaler kontingent.

Det er i rapporten regnet på kostnaderfor de ulike modellene. Økning i kontingent per medlem vil ifølgeberegningene i rapporten ligge fra 150,- til 661,- kroner i året,avhengig av modellen som velges.

Hele rapporten fra organisasjonsutvalgetkan leses på juristforbundet.no