Pasientrettighetsloven Pasientrettigheter – bare for de få?

Klagerett

Mange opplever å stå helt alene i møtemed en mektig og sterk motpart når de vil klage på en helsetjeneste.Sånn var det også med en eldre mann som ønsket å klage på hjemmehjelpafordi kommunen gjorde en slurvete og dårlig jobb. Han ville ikkebetale full pris for en dårlig tjeneste og sendte brev til kommunen.Han fikk ikke noe svar det var mulig å bli klok på og sendte derforsaken til Sivilombudsmannen – som avviste saken fordi den ikke varferdig behandlet som klage. Kommunen hadde nemlig ikke sendt sakenvidere til fylkesmannen slik de plikter når de ikke gir medholdi klagen. To brev skrev han selv til fylkesmannen og ble i tillegg bedtom å sende inn papirer. Men også fylkesmannen avviste saken fordi hanpå det tidspunktet i frustrasjon hadde sagt opp tjenesten fra kommunen.Det såkalte «aktualitetskravet» var ikke oppfylt!

Pasienten som har en alvorlig kronisklidelse følte at han kjempet mot vindmøller og nå orket han ikkemere. Ombudet har nå overtatt saken for ham og jobber videre medden.

Retttil informasjon

Pasient- og brukerrettighetsloven sierat du eller dine nærmeste pårørende har krav på informasjon om bådehelsetilstanden din og om innholdet i helsehjelpa. Retten til informasjonkan være vanskelig å gjennomføre i praksis. Dette gjelder spesieltsituasjoner der pasientene er så syke at de ikke er i stand tilå motta og vurdere informasjon selv. Etter loven har de da kravpå at andre mottar informasjon på deres vegne. Men vi ser ofte athelsepersonell holder de pårørende på en armlengdes avstand underhenvisning til taushetsplikten. Dette til tross for at de nærmestekan formidle hva som er viktig for en pasient som ikke lengre eri stand til å si fra om det.

Rettsikkerhetved tvang

Spesielt alvorlig er situasjonen forpasienter som er under ulike former for tvang. Det kan være snakkom bruk av fastholding og belter eller medisinering med tvang vedpsykisk sykdom. Til tross for at loven gir disse pasientene sterkerettigheter, er det i praksis ingen som taler deres sak. Det harvært en uttalt målsetting om å redusere tvangsbruken i Norge, mentallene viser at det ikke har lyktes. Avisa VG avslørte i fjor atHelsedirektoratet ikke hadde riktig tall for bruken av tvang ogat tvangsbruken ikke hadde gått ned slik man hevdet, men i bestefall stod stille på samme høye nivå.

Effekten av tvangsbehandling og tvangsmedisineringer faglig omstridt. Flere brukerorganisasjoner tar til orde forat vi må tilby annen behandling enn medisiner, et medisinfritt tilbudfor dem som ønsker det, og at vi mangler dokumentasjon for at antipsykotiskemedisiner gjør pasienten friskere i det lange løp. Hverken institusjoneneselv eller fylkesmannen viser et tilstrekkelig engasjement i å innskrenke restriksjonerog tvang til det som er strengt nødvendig, slik loven krever.

Retttil medvirkning

Du har rett til å være med å velge behandlingsmetode,forutsatt at metoden er forsvarlig og at den er tilgjengelig i norskoffentlig helsevesen. Retten til medvirkning kan være vanskeligå gjennomføre i praksis. Dette gjelder spesielt der det er mangelpå behandlingstilbud eller pasientene er for syke til at de kanmedvirke selv. Internasjonale konvensjoner pålegger myndigheteneå gi beslutningsstøtte til pasienter som har en svekket helse, slikat det blir mulig å medvirke så langt som mulig.

Medvirkning betyr ikke at ansvaret forbehandlingen overføres til pasienten. Det endelige ansvaret liggerhos ansvarlig lege eller behandler i det offentlige helsevesenet.Helsepersonell er på sin side underlagt bl.a. helsepersonell-loven,som stiller krav til deres yrkesutøvelse.

Frittbehandlingsvalg

Du kan velge et annet behandlingsstedenn det du tilhører. Du har også rett til å velge private spesialistersom har avtale med eller er godkjent av helsemyndighetene.

Regjeringen har satset stort på å gipasienter større valgfrihet gjennom Fritt behandlingsvalg, som eren utvidelse av det frie sykehusvalget som vi har hatt i en årrekke.Det er derfor et paradoks at vi samtidig må konstatere at den statligeinformasjonstjenesten for behandlingsvalg er blitt markant dårligere.Landets pasientombud har rettet en henvendelse til Helsedirektoratethvor vi tar opp at pasienter ikke får den informasjonen de trengerfor å velge, hverken på nettstedet helsenorge.no og på telefontjenesten800HELSE. Også fastleger og andre som henviser pasienter, melderat tjenesten er komplisert og lite brukervennlig.

Det hjelper lite med «en dør inn», nårde som befinner seg på innsiden ikke kan hjelpe deg. Svaret vi harfått sier ikke hva direktoratet vil gjøre for å bedre tjenesten.Her gir staten med den ene hånda i form av økt valgfrihet, men tarmed den andre ved at pasientene ikke får helt nødvendig hjelp tilå gjøre et valg. Du har liten glede av en rettighet som ser finut på papiret, men som i praksis er umulig å bruke.