Påtaleanalysen overlevert

– Vi ser et endret kriminalitetsbildeog vi har hatt politireform og politianalyse. Da er det klart deter viktig med en påtaleanalyse. Dette er en omfattende utredningmed mange konkrete forslag. Det handler også om ressurser. Det eråpenbart viktig med kompetanse og kvalitet. Dette skal nå følgesopp, først og fremst skal NOUen ut på høring, sa justis- og beredskapsministerPer-Willy Amundsen da utvalgsleder Tor Langbach overleverte påtaleanalysen(NOU 2017: 5 En påtalemyndighet for fremtiden) 2. mars.

Utvalget har utredet hvorvidt påtalemyndighetenhar riktig kapasitet og kompetanse og arbeidet skal danne grunnlagfor en videreutvikling av og en kvalitetsreform i påtalemyndigheten.

Et viktig spørsmål har vært hvilke konsekvenserendringene i politiets organisering bør få for påtalemyndigheten.Et premiss for utvalget er at dagens modell, der påtalemyndighetenpå første nivå er integrert i politiet, skal opprettholdes. Menutvalget peker på flere sider ved påtalemyndighetens arbeid og organisasjonsom bør videreutvikles.

Kutt i antall statsadvokatembeter forå lage større enheter og oppbemanning av Riksadvokaten er blantforslagene fra utvalget. Dessuten etterlyser utvalget en overordnetstrategi for opplæring av politijurister – ansvaret for dette børlegges til Riksadvokaten mener utvalget.

– Politijuristene har vært sentrale iå få igangsatt dette arbeidet. Samtidig er dette på ingen måte etfagforeningsdokument. Det visste vi fra den gangen det var klartat det ble en NOU. Og det var en NOU vi ønsket oss, et uavhengigog bredt sammensatt regjeringsoppnevnt utvalg. En NOU har en heltannen tyngde og innebære mye større mulighet for å få en kvalitetsreform.Den legger grunnlaget for en helt nødvendig satsning på påtalemyndigheten,sier Politijuristenes leder, og utvalgsmedlem, Sverre Bromandertil Juristkontakt.

– Utvalget er jo veldig klare på at deter få, om noen, statlige etater samfunnet vil være mer tjent påå satse på, og påpeker også at man vil få det mangfoldige igjenav å satse på påtalemyndigheten – holdt opp mot en satsning på politiet.Hvilke justispolitikere kan si nei til en slik gavepakke? Utvalgetskisserer et potensiale for å redusere kriminalitetens kostnaderfor samfunnet som må være veldig fristende for våre politikere somskal stå til ansvar for i hvilken grad vi klarer å bekjempe kriminalitet,sier han.

Byggerfra toppen

Dette er noen hovedpunktet i analysen:

Stabskraft

– Det er nødvendig med en økt stabskrafti Riksadvokatembetet. Påtalemyndigheten generelt trenger stabskraftog tyngde i ledelsen. Vi ser jo litt forskjell på kjøttvekta hvisvi sammenlikner med Politidirektoratet. Andre viktige punkter erpåtalemyndighetens rolle som etterforskningsledelse og kompetanseheving,sa utvalgsleder Tor Langbach da han overleverte analysen til statsråden.

– Arbeidet med kompetanse er ikke branok i dag. Dagens tilbud er ikke bra nok. Det er også store forskjellerpå distriktsnivå. Det er behov for et sentralt ansvar, og der menervi Riksadvokaten er den rette.

Utvalget mener det ikke skal ligge tilPolitihøgskolen eller Politidirektoratet.

– Vi må også se på hvem som treffer påtalevedtakene.Det må avgjøres mer av juristene i politidistriktene. De må aktorereflere saker.

Langbach var også klar på at statsadvokatenemå drive større grad av fagledelse av politiet.

– Her er det ulik praktisering og oppfølgingrundt omkring. Det trengs stillinger til fagledelse. Dessuten børantall embeter bli færre. Vi foreslå seks. Vi har erfaring fra domstolenesom viser at det er mulig å få til slike reformer og det er mangemåter å løse det på. Dessuten må embetsledelsen få drive med nettoppledelse, sa han.

– Utvalget peker på mange klare forbedringsområder.Jeg leser utvalget som at dette er en klar anbefaling og tilrådingtil å gjøre de nødvendige grep for å forbedre påtalemyndighetenseffekt. Dette er grep som er overkommelige, både økonomisk og påannen måte. Utvalget rendyrker påtalemyndigheten som etat, og utvalgetser dette som en helhet. For de ulike nivåene henger tett sammen.Og utvalget foreslår å bygge ovenfra og ned, noe jeg tror må værehelt riktig, sier Sverre Bromander.

Han mener utvalget har vært forsiktigei sine anslag av hvilken satsning som må gjøres raskt.

– Men utvalget understreker jo også atdette er et minimum og i en startfase. Likevel er det en satsningsom bare koster en tidel av å ansette et nytt kull med nyutdannedefra Politihøgskolen. Og det er ingen tvil om at dette vil ha langtstørre positiv effekt på kriminalitetsbekjempelsen, sier lederenfor Politijuristene.

Service

Utvalget har også sett på servicestrategifor påtalemyndigheten.

– I dag svikter det ofte på dette medservice. Både når det gjelder kommunikasjon med publikum om henleggelseav saker og i kommunikasjon med advokater. Påtalemyndigheten trengeren servicestrategi og den bør utvikles av Riksadvokaten, sa ToreLangbach ved overrekkelsen av analysen.

Utvalget peker på at det ble tatt etskritt i den retningen da påtaleinstruksen i 2009 i § 25-10 fikken regel om at fornærmede med bistandsadvokat samt etterlatte harrett til å få en samtale med aktor før hovedforhandlingen. Men likeveler det fortsatt klare mangler i den servicen som ytes, skriver utvalget.

«Et eksempel kan være den informasjonensom gis ved henleggelse av saker, som til dels er svak. Når underretningenom henleggelse av en sak av alvorlig karakter gis i form av en setningom at saken er henlagt etter bevisets stilling, og at det kan reisesprivat straffesak etter straffeprosessloven kapittel 28, er ikkedette uttrykk for en serviceholdning. Utvalget kjenner til at deter gitt sentrale føringer med hensyn til slike underretninger, mendisse synes ikke i tilstrekkelig grad å bli etterlevet. Det fremgår,blant annet av inspeksjonsrapporter, at henvendelser til påtalemyndigheteni politiet fra bistandsadvokater og forsvarere ikke besvares, ellerførst besvares etter lang tid. Også når det gjelder kommunikasjon medfornærmede om erstatningskrav, er det et klart behov for bedre service»,skriver utvalget.

Tilsynsorgan

Et annet punkt i analysen dreier segom etiske retningslinjer og hva man gjør ved påstander om bruddpå disse.

– Vi spør om det trengs et tilsynsorganfor påtalemyndigheten, sa Langbach.

Påstander om uetisk atferd hos dommerebehandles av Tilsynsutvalget for dommere og disiplinærsystemet foradvokater består av tre frittstående og uavhengige organer.

«Påstander om brudd på etiske regleri påtalemyndigheten behandles internt i etaten. I lys av arbeidsgiveransvaretkan dette synes naturlig. Problemet med påstander om uetisk atferder at en intern behandling ikke er åpen og transparent, og at detderfor kan skapes en holdning om at påstandene ikke behandles mednødvendig alvor og objektivitet. Dessuten kan det være grunn tilå tro at publikum viker tilbake for å klage til etaten over etiskeovertramp i den samme etaten. At de beslutninger som treffes ikkeer offentlige, gjør også at de ikke får den holdningsskapende effektensom ligger i offentlighet», skriver utvalget.

Forhold kan anmeldes til Spesialenhetenfor politisaker, men dette forutsetter at det dreier seg om straffbareforhold og ikke rene brudd på etiske regler og prinsipper.

«Det bør vurderes å etablere et uavhengigråd eller tilsynsorgan som kan behandle klager over uetisk atferdi påtalemyndigheten, og hvor dette organets avgjørelser publiseres.Dette vil synliggjøre for publikum at det finnes en klagemulighet.Et slikt tiltak kan også tenkes å spare Spesialenheten for ubegrunnedeanmeldelser, mener utvalget.

Langbach trakk også fram at det er storeforskjeller i antall tilståelsessaker fra distrikt til distrikt.

– Vi trenger fokus på tilståelsessaker.Det handler om effektivitet, men vi ser at det er store forskjellerfra sted til sted. Her må vi få i gang prosesser og en dialog.

21forslag

Utvalget kommer med 21 forslag til tiltak.Flere av tiltakene vil kreve langvarig og vedvarende oppfølgingog arbeid, mens andre er mer spissede enkelttiltak. Noen kan implementeresraskt.

«Påtalemyndigheten har en viktig samfunnsrolle,og blir gjerne omtalt som «den første rettssikkerhetsgarantisten».Utvalget understreker viktigheten av at denne rollen videreføres,og ikke svekkes. Samtidig innebærer endringer i kriminaliteten ogsamfunnet et betydelig omstillingstrykk og endringspress. Detteberører påtalemyndigheten som etat. Det er i en slik kontekst deforeslåtte tiltakene må leses og forstås», skriver utvalget.

«For utvalget er det viktig å understrekeden indre sammenhengen som eksisterer mellom flere av tiltakene.Eksempelvis gjelder dette utviklingen av en forsterket fagledelse.Her er det flere tiltak som må vurderes samlet. Å plukke ut enkeltetiltak, løsrevet fra konteksten, og samtidig forkaste andre, vilvære problematisk og vil neppe gi den ønskede effekt».

Følgende fire områder anses særlig viktigeav utvalget: økt stabskraft ved Riksadvokatembetet, en styrking av fagledelsen, en klargjøring avpåtalejuristenes rolle som etterforskingslederog en systematisk kompetansebygging.

«Slik utvalget ser det, vil det på kortsikt særlig være et haste-element i det å få på plass 14 stillingerved Riksadvokatembetet. Disse forutsettes å få en sentral rollei det videre strategi- og utviklingsarbeidet i påtalemyndigheten»,heter det.

Utvalget har bestått av Tor Langbach(leder), Kjerstin Apall Kvande, Ole Bredrup Sæverud, Anne Kroken,Inger Astrid Elisabeth Coll, Fredrik Rieber-Mohn, Lill-Heidi Tinholtog Sverre Bromander.