Styrking av varslervernet På tide å ta problemet på alvor og stramme inn tøylene
Det har de siste årene blitt avdekketflere grove brudd på arbeidstakers rettigheter i ettertid av å havarslet om kritikkverdige forhold på arbeidsplassen. Ikke bare harvarslere blitt urettmessig avskjediget eller oppsagt, men flerehar også blitt psykisk presset, samt nedbrutt, i så stor grad atde som en følge av dette i ettertid er blitt sykemeldt.
Det å varsle om forhold som ikke erslik de skal være, har derfor blitt til noe arbeidstakere kvierseg for å gjøre selv i de mest alvorlige tilfeller. Vi i Jussformidlingenser alvorlig på dette, og håper å se at arbeids- og sosialdepartementet,i tråd med sin høringsuttalelse, utvide antall regler samt strammerinn kravene i disse for å beskytte arbeidstakeres stilling i slikesituasjoner.
Arbeidsmiljølovens første regler omvarsling trådte i kraft 1. januar 2007. Det ble da innført tre lovbestemmelsersom skulle danne en ramme rundt varslingsmulighetene for arbeidstakere,og deres vern mot det å bli møtt med negative konsekvenser for å«tyste» om forholdet. Den første bestemmelsen, § 2 – 4, fastslårat arbeidstakere har en rett til å varsle om kritikkverdige forhold.Den andre, § 2 – 5, bestemmer at de som varsler ikke skal møte represalierfor at de varsler. Den siste, § 3 – 6, sier at virksomheter somhovedregel skal utarbeide varslingsrutiner.
Den gang disse bestemmelsene trådtei kraft, var dette et stort skritt i riktig retning. Å opplyse arbeidstakereom viktigheten av det å varsle, samt opplyse dem om deres mulighettil dette er med på. Det er ikke til å legge skjul på at regelverketper dags dato fungerer relativt godt, da vi i Norge er nokså flinketil å varsle sammenlignet med andre land1. Imidlertidhar vi fortsatt et stort forbedringspotensial, da ethvert tilfelleav unnlatt varsling eller ulovlig bruk av represalier for dette– er ett for mye.
Vi som jobber i Jussformidlingen harselv utallige ganger fått høre fra klienter som har blitt utsattfor uhyggelige, samt ulovlige konsekvenser etter å ha varslet. Vårerfaring er at de tre reglene vi har i arbeidsmiljøloven i dag ikkegir en god nok ramme for krav om utarbeidelse av varslingsrutiner,de gir heller ikke et tilstrekkelig velfungerende vern i ettertidav varslingen. Vi er derfor svært positive til departementets forslagom å styrke varslervernet. Det er i hovedsak fire reelle endringersom vil trå i kraft om endringsforslaget til departementet vedtas2:
1.Eget kapittel i arbeidsmiljøloven
For det første vil alle lovbestemmelsenesom omhandler varsling samles i et eget kapittel i arbeidsmiljøloven.Dette vil styrke rettssikkerheten i lys av at arbeidstakerne letterekan gjøre seg kjent med deres egne rettigheter når det kommer tilvarsling av kritikkverdige forhold. Videre vil det være letterefor arbeidsgiver å sette seg inn i de reglene de må forholde segtil. Således blir det i større grad uproblematisk å stille strengekrav til at reglene skal følges fra arbeidsgivers side.
2.Innleide arbeidstakere får samme vern som fast ansatte
Departementet foreslår at innleideskal få samme vern som fast ansatte, slik at disse også kan varsleuten å få konsekvenser for dette. Ofte vil innleide ansatte somnye i bedriften kunne se på arbeidsplassen med friske øyne, og imindre grad akseptere tilstanden som den er. Dermed vil de letterekunne fange opp kritikkverdige forhold. Om disse personene blirlikestilt med innleievirksomhetens egne ansatte, vil disse i størregrad tørre å varsle om mulige kritikkverdige forhold. Dette vilkunne medføre at slike forhold fanges opp i større grad, og på ettidligere tidspunkt. Da det gagner bedriften at kritikkverdige forholdblir bevisstgjort, er det positivt at også innleide har et likesterkt vern som de ansatte.
Det å ha utarbeidet solide og letttilgjengelige interne varslingsrutiner er noe som vil gagne absoluttalle – sett bort fra de som bedriver eller er roten til kritikkverdigeforhold.
3.Lovpålagt med varslingsrutiner for alle større bedrifter
Departementet foreslår at det skalbli lovpålagt for bedrifter med over 10 ansatte å utarbeide internevarslingsrutiner. Dette betyr i realiteten at om lag 60 000 norskebedrifter3 må utarbeide internevarslingsrutiner i tråd med lovens krav til disse, om de ikke alleredehar gjort dette.
4.Lovpålagt mulighet for anonym varsling til offentlige myndigheter
Departementet foreslår en lovregulertmulighet for anonym varsling til offentlig myndighet om varslerenønsker dette. Vi i Jussformidlingen støtter dette forslaget, dadette kan bety at det vil varsles i større grad. Begrunnelsen forat vi tror flere vil varsle om de har mulighet til å være anonym,er at mange arbeidstakere, til tross for forbudet mot represalier –er redd for akkurat dette. Vi mener at all varsling er bedre enunnlatt varsling, anonym varsling som ikke-anonym varsling.