Dommerforeningens
menneskerettighetsprosjekt På barrikadene for rettsikkerhet og urfolksrett i Guatemala

Republikken Guatemala i Mellom-Amerika,det vakre vulkanlandet med de store trær og evige vår, og hjemlandetfor mayakulturen, har en intens historie. Landet ble selvstendigfra Spania først i 1821. Fra koloniseringen i 1523 frem til vårtid, har kampen om urfolks jordrettigheter stått sentralt. Amerikanskenæringsinteresser som United Fruit Company dominerte landet fratidlig på 1900-tallet, og USA ga bistand til en rekke militærregimerhelt frem til 1979, da president Jimmy Carter forbød fortsatt støttesom følge av massive overgrep mot sivile. Indianerbefolkningen ogandre grupper gjorde opprør mot militærregimene og dannet egne geriljastyrker.Landet ble ledet inn i en trettifem år borgerkrig (1962 – 1996).

I 1996 inngikk Guatemala en fredsavtalemellom den militærstøttede regjeringen og opprørsstyrkene URNG (LaUnidad Revolucionaria Nacional Guatemalteca), med støtte fra FNog det internasjonale samfunnet. Norge var en aktiv bidragsytertil inngåelsen av denne fredsavtalen. Senere har den norske ambassadeni Guatemala, som dessverre ble nedlagt våren 2016, aktivt fremmetimplementering av fredsavtalen gjennom blant annet et eget urfolksprogram.Fredsavtalen inneholdt mange vilkår om menneskerettigheter og urfolketsrettigheter. Under den væpnede konflikten var det begått en rekkegrove overgrep mot sivilbefolkningen. Tusenvis av mennesker forsvant,ca. 200 000 ble drept, hundrevis av landsbyer ble ødelagt, og rundt1, 5 millioner ble fordrevet fra sine hjem. Indianerne, som utgjørover 60 % av befolkningen, var særlig utsatt. Som mange sikkert husker,mottok mayaen og menneskerettighetsforkjemperen Rigoberta Menchufredsprisen i 1992 for sitt arbeid for urfolkets rettigheter.

Fåtallstilt til ansvar

Overgangen fra et brutalt militærdiktaturtil forsoning og fred har langt ifra vært enkelt. I sin rapport«Guatemala: memoria del silenco» fra 1999 om borgerkrigen fant denFN-støttede sannhetskommisjonen at hovedansvaret for omfattendegrove krigsforbrytelser og forbrytelser mot menneskeheten lå hosstaten, den militære ledelsen og paramilitære grupper. Likevel utferdigetregjeringen amnestier. Kun et fåtall er hittil stilt til ansvar. Korrupsjon,paramilitære styrker, likvidasjoner og andre grove menneskerettighetsbrudddominerer landet. Samtidig er straffriheten høy. Landet har riktignokhatt en sterk økonomisk vekst, som imidlertid bare kommer en litenprivilegert gruppe til gode. Fortsatt er mayaene grovt diskriminert, ogsærlig mayakvinner utsatt for vold. Urfolks rett til konsultasjonerblir ikke respektert. Etter avsettelsen av president Molina i 2015som følge av grove korrupsjonsanklager, har sikkerhetssituasjonenblitt tøffere, og anerkjente jurister og menneskerettighetsforkjempereer utsatt for drapstrusler, falske anklager og ransakinger.

Samtidig er det tegn på at demokratietog likestillingen nå står sterkere. Som eksempel kan nevnes denhistoriske dommen fra 2013 mot tidligere president Efrain Rios Monttfor folkemord på Ixil-befolkningen og forbrytelser mot menneskeheten,og dommen i 2016 i Sepur Zarco-saken, der militære ledere ble dømtfor krigsforbrytelser og forbrytelser mot menneskeheten, for å habrukt seksuell vold og tortur mot mayakvinner fanget i en militærleirsom krigsstrategi.

Dommerforeningenengasjert

I 2012 ble Den norske Dommerforeningensmenneskerettighetsutvalg invitert av den norske ambassaden i Guatemalatil å gjennomføre et forprosjekt. Under oppholdet møtte vi blantannet en rekke dommere, advokater og representanter for mayaeneslokale eldreråd (autoridades) . Vi fikk se massegraver og besøkteet senter for forsvunnede personer. Møtene med dommere i Tribunaletfor Høyrisikosaker og opplevelsen av deres idealistiske innsatsmed fare for egen sikkerhet i bekjempelsen av straffrihet, gjordeogså sterkt inntrykk. Vi fikk tro på at norske dommere gjennom et rettssikkerhetsprosjektkunne bidra til en positiv prosess.

På denne bakgrunn påtok utvalget segi 2013 ansvaret for et langsiktig prosjekt i Guatemala, med fokuspå tre hovedtemaer: Bekjempelse av straffrihet, økt tilgang tilrettsapparatet for mayabefolkningen og uavhengige dommere og domstoler.Prosjektet utføres med bistand fra to lokale samarbeidspartnere,den Internasjonale Juristkommisjonen (ICJ) i Mellom-Amerika og Maya-advokatforeningen.Prosjektets hovedformål er å styrke rettsikkerheten og urfolketsrettigheter i en prosess med et sterkt nasjonalt eierskap. Tre lokalestudier av rettsikkerhet og urfolksrett er gjennomført i 2014 – 2015.Disse danner utgangspunkt for fremtidige prosjektaktiviteter. Prosjektetskal ferdigstilles i løpet av 2017.

Utvalget har underveis hatt en rekkeopphold i Guatemala for å følge prosjektets utvikling og delta undernasjonale og regionale konferanser. Vår tilstedeværelse og det internasjonaleengasjementet synes å ha bidratt til større trygghet og tro på reformer.Ambassaden har ytet betydelig støtte under oppholdene.

Siden prosjektstart har utvalget hatten referansegruppe (fire dommere og tre mayarepresentanter), somkonsulteres og invitertes til alle arrangementer i prosjektet. Gruppenhar vist seg å være svært verdifull for å sikre lokalt eierskap.Mayarepresentantene besøkte Norge i 2014. De fire dommerne i referansegruppenskal besøke Norge i slutten av september i år og delta under Rettsikkerhetskonferansen.

Bekjempelseav straffefrihet

Å bekjempe straffefrihet for alvorligeforbrytelser er avgjørende i et land med en så voldelig fortid.Sterke politiske og økonomiske krefter med tette bånd til korruptesikkerhetstyrker ønsker likevel å bevare de gamle maktstruktureneog forhindre at de ansvarlige for fortidens overgrep blir stiltfor retten. De samme politiske krefter har tilknytning til organisert kriminalitet.

FNs eget etterforskningsorgan CICIG oppretteti 2007 fikk nylig forlenget sitt mandat til å etterforske korrupsjon,narkotikahandel og organisert kriminalitet. CICIG har etterforsketover 200 saker mot kriminelle nettverk og korrupte statsansatte.CICIGs etterforskning ledet til president Otto Perez Molinas avgangi 2015.

Opprettelsenav spesialtribunaler

Bekjempelse av straffrihet avhenger istor grad av et velfungerende rettsapparat. I prosjektet er detderfor gjennomført en grundig studie av Guatemalas to spesialisertestraffedomstoler.

Tribunalet for Høyrisikosaker i Guatemalaer en særdomstol opprettet i 2012 for særlige alvorlige og samfunnsskadeligesaker. Domstolen behandlet Rios Montt-saken, der en avdeling ledetav dommer Yassmin Barrios, dømte den tidligere generalen og presidententil 80 års fengsel for folkemord og forbrytelser mot menneskeheten.Saken er ikke endelig avgjort. Domstolen avsa også dommen tidligerei år om bruk av kvinner som sexslaver i militærbasen Sepur Zarcounder borgerkrigen. Barrios administrerte også denne saken. Dommer MiguelAngel Galvez leder an i korrupsjonssaken mot tidligere presidentMolina.Både Barrios og dommer Galvez er medlemmer av utvalgets referansegrupppe.

Domstolen for vold mot kvinner (femicide-domstolen)er opprettet til tilknytning til vedtakelsen av kvinnedrapsloveni 2008 og Sikkerhetsrådsresolusjon 1325 og har egne avdelinger overhele landet. Likevel er rundt 90 % av drap på kvinner ikke oppklart.Dommer Claudia Gonzales er medlem av referansegruppen.

Studien av spesialtribunalene bekrefterviktigheten av å opprettholde tribunalene for å bekjempe straffefrihetog overholde folkerettslige forpliktelser.

Kjempermed livet som innsats

Sikkerhetssituasjonen for dommerne, særligi Tribunalet for Høyrisikosaker, er vanskelig. Et eksempel er enhendelse i april i år, der en av dommerne, Miguel Angel Galvez,ble utsatt for drapstrusler. En samlet jurist-Norge ved Dommerforeningen,Norges Juristforbund, ICJ-Norge og Den Norske Advokatforening skrevunder et brev til guatemalanske myndigheter, som ble lest opp foranJustispalasset og omtalt i lokale nyheter.

Dommer Yassmin Barrios, leder for enav avdelingene i Tribunalet, har i en rekke år levd med livvakt24 timer i døgnet og mottatt mange alvorlige trusler. Barrios bledommer allerede i 1996. Hun utmerket seg ved å gjennomføre fleresvært kjente og omfattende straffesaker, som høyprofilerte sakermot tidligere militærtjenestemenn for massedrap på mayaer underborgerkrigen, i sakene om massakrene «Las Dos Erres» og «Río Negro».Under behandlingen av saken om drapet på biskop Gerardo opplevdehun at det ble kastet inn en brannbombe inn i huset der hun boddesammen med moren sin. Hun har måttet flytte og lever nå under enkleforhold. Utvalget intervjuet henne i mars i år, der hun fortalteom hvordan hun holder ut. Hun uttaler her: «Jeg har en dedikasjontil arbeidet mitt og en sterk ansvarsfølelse. Jeg har et ønske omå tjene folket. Det er behov for dommere med stor kapasitet og integritet.»

I disse dager pågår en ny hendelse, derden anerkjente advokaten og menneskerettighetsforkjemperen og direktørenfor ICJ i Mellom-Amerika, Ramon Cadena, og som utvalget har et nærtsamarbeid med, har fått sin hjem ransaket av ukjente i tilknytningtil at han skal vitne i en straffesak mot tidligere militære.

Maya-befolkningensrettsikkerhet

Mayabefolkningen er fremdeles grovt diskriminert,og konsultasjonsretten i liten grad respektert. Store internasjonaleselskaper anlegger gruvedrift som fordriver mayaene fra deres hjem.Denne del av prosjektet må ses i sammenheng med ILO-konvensjonen169 om urfolks rettigheter og avgjørelser fra Den amerikanske Menneskerettighetsdomstolen,der statenes plikt til å ivareta urfolks rettigheter er fastslått.

Bedre rettsvern for mayabefolkningener avhengig av at dommerne i de ordinære domstoler har tilstrekkeligekunnskap om urfolksrettigheter og mayaenes rettskultur. Dette erhovedtemaene i prosjektstudien som er utformet som en diagnose overden guatemalanske høyesteretts urfolksavdeling. Målet er å bedreforståelsen om urfolkets rettigheter og dessuten gi rom for de rettstradisjonersom følger av mayakulturen. Maya-advokatforeningen, utvalgets samarbeidspartner,har fremmet en rekke emblematiske rettsaker, der mayabefolkningensrettigheter er prøvet. I flere rettsaker har mayaene vunnet frem,også i saker for Høyesterett.

Det er i regi av prosjektet og i tilknytningtil studien avholdt en rekke nasjonale og regionale konferanserbåde i Guatemala City og i provinsen.

Også Maya-advokatene arbeider under sværtvanskelige forhold. Vår prosjektleder, Carlos Pop, en kjent menneskerettighetsadvokat,har stadig mottatt trusler og beskyldninger. Det samme gjelder hansbror Amilcar Pop, jusprofessor og parlamentsmedlem. Hans norskekone, tidligere ansatt ved den norske ambassaden i Guatemala, måtteflytte hjem til Norge med parets tre barn grunnet sikkerhetssituasjonen.

Dommernesuavhengighet

Allerede ved første besøk i 2013 møtteutvalget representanter for lokale dommerforeninger og fikk et innblikki hvordan dommerkarrieren var politisert og dommerne gjenstand forpolitisk press.

Studien om domstolenes uavhengighet behovfor konstitusjonell reform av dommerkarrieren og økt beskyttelseav dommere ved politiske endringer, samt forbud mot vilkårlig overføringav dommere til provinsene. I studien vurderes også effekten av ensterkere dommerforening. Nylig vedtok Høyesterett I Guatemala medstøtte fra CICIG og OHCHR å iverksette reformer som skal sikre uavhengigedommere. Utvalget har vært til stede ved en rekke konferanser ogmøter, der en ny og sterkere dommerforening har tatt form. Lederen,dommer Haraldo Vasquez, er medlem av referansegruppen og deltari Norgesbesøket i september.

Veienvidere

Prosjektet vil pågå ut 2017. I den sistefasen er det viktig å utnytte de resultater vi har oppnådd og detendringspotensialet som prosjektet kan ha skapt for bedre rettsikkerhetog beskyttelse av urfolksrettigheter. Vi må også være særlig oppmerksompå den vanskelige politiske situasjonen og risikoen for at de somdeltar i prosjektet blir utsatt for overgrep. De kommende aktiviteterer blant annet fagseminarer, nasjonale og regionale konferanserknyttet til studiene og dessuten støtte til pågående reformer. Vihåper at den internasjonale oppmerksomheten opprettholdes, og atde demokratiske prosessene vinner frem.