Oppfordrer jurister til å stille opp på frivillig basis

Brekke Djup jobber til daglig som advokati advokatfirmaet Tønset AS i Lillestrøm. Gjennom bekjente fikk hanvite om at nødhjelpsorganisasjonen Caritas i Norge var ute etterpersoner som kan stille opp med juridisk veiledning og assistansetil innvandrere som kommer til Norge.

– Som ansatt i et lite advokatfirmaer man jo alltid på utkikk etter kontakter og muligheter. Da detviste seg at Caritas var interessert i å ha jurister som frivilligetok jeg kontakt og har siden jobbet en del for Caritas´infosenteri Oslo, sier Brekke Djup som forteller at han ikke har angret etsekund på sitt valg.

– Arbeidet gir nærhet og viktig erfaringfor meg som jurist. Du treffer folk som kommer rett inn fra gata.Store voksne menn som sitter og gråter fordi de er virkelig desperate.De kan ha kommet fra land som Spania, Romania og Polen til Norgei håp om å få jobb, for så å ha opplevd å bli blitt lurt inn i elendigearbeidskontrakter her som gjør at de kanskje ikke tjener nok tilå kunne hjelpe sin familie, og sine barn. Så oppsøker de Caritassitt informasjons- og ressurssenter for arbeidsinnvandrere, da de kanskjeføler at de ikke har andre steder å gå, sier Brekke Djup.

Caritas betyr nestekjærlighet og erden katolske kirkes nødhjelpsorganisasjon med målsetting om hjelpealle uavhengig av religiøs tilknytning. Den er organisert i 162 nasjonaleavdelinger, som er aktive i mer enn 200 land og territorier. CaritasInternationalis ble opprettet i 1924 og har hovedkontor i Roma.Den norske avdelingen, Caritas Norge, ble opprettet i 1964. Sidenorganisasjonens informasjons- og ressurssenter for arbeidsinnvandrereble åpnet i Oslo i 2011 har infosenteret hatt over 21.000 besøkende.

– Vårt informasjonsarbeid for innvandrerehar som mål å hjelpe innvandrere til å orientere seg i det norskesamfunnet. Våre informasjonsrådgivere gir råd i forhold til utfordringerknyttet til arbeidsliv, helsevesen, arbeidssøking eller andre utfordringerman lett kan møte på som ny i Norge, sier daglig leder for infosenteret,Sigrid Westeng Odden til Juristkontakt.

Senteret gir også tilbud om gratiseller rimelig norskundervisning og drives i dag av daglig leder,tre ansatte i deltidsstillinger på 40 prosent og 15-20 frivillige.I 2014 mottok Caritas Infosentre i Bergen og Oslo over 9 600 henvendelserfra innvandrere som søker råd, hjelp og støtte. De fleste av desom oppsøker sentrene har statsborgerskap fra Spania (36 %), Romania(16 %) og Polen (16 %).

– En del av dem som tar kontakt medoss er ofre for utnytting, sosial dumping eller menneskehandel,men vet for lite om sine rettigheter i det norske samfunnet. Forå kunne gi dem bedre hjelp, ønsker vi å knytte til oss flere frivilligemed juridisk kompetanse og med interesse for arbeidsinnvandring.Språkkunnskaper er et pluss, men vi kan også benytte tolk, sierWesteng Odden.

Spansktalendeadvokat

– Jeg er så heldig at jeg snakker spansk,og det kan man ha nytte av som frivillig jurist i Caritas, utenat det er absolutt behov for det. Men faktum er at det er mangesøreuropeere og østeuropeere som kommer til infosenteret for å fåhjelp. Det kommer også folk fra andre deler av verden. En god delsør-amerikanere, Midtøsten og Nord-Afrika har på en måte «mellomlandet»i Sør-Europa og søkt seg oppover. På en travel dag har infosentereti Oslo rundt 90 personer innom, med et veldig spenn av problemstillinger,med alt fra enkle, praktiske forespørsler om hva gjør jeg – hvordanordner jeg det – til saker hvor brukerne forteller om ganske grovsosial utnyttelse, sier advokat Brekke Djup.

Han forteller at det er alt fra menneskersom i utgangspunktet er svært ressurssterke, både materielt og påandre måter, til folk som har det helt marginalt.

– Som jurist er det en utfordring ogsvært lærerikt. Som frivillig i et slikt lavterskeltilbud kommerman i kontakt med folk som omtrent kommer rett fra flyplassen, og somikke har stort mer enn det de går og står i, og det de har i kofferten,sier Brekke Djup.

– Er det et stort behov for juridiskbistand?

– Ja, absolutt. Det er jo et førstelinjetilbuddet her. Krisen i Sør-Europa har satt en del mennesker i en ganskevanskelig og desperat situasjon, og det er den virkeligheten vimøter nå – i form av at de som er rammet nå befinner seg på gatai Oslo. Du møter folk som på en måte har gitt opp drømmen i Spania– og som har reist fra huset – og solgt bilen – og nå står de iOslo og spør: Er det noen som har en jobb til meg? Det er virkelighetenanno 2015, og svaret på spørsmålet er vel kanskje: I utgangpunktetså har vi ikke en jobb til ham eller henne, sier Brekke Djup.

Gjennom sitt arbeid for Caritas harhan sett mange triste skjebner på jobbmarkedet.

– Mitt inntrykk er at vi i Norge harfått et slags todelt arbeidsmarked – hvor du har et «seriøst» arbeidsmarked,som er for nordmenn og norskkyndige – altså folk som er født her– og som har gått på norsk skole og er norskspråklige. De er aktuellefor det «seriøse» markedet og kan gå på Finn.no og søke jobb. Såfår du i større og større grad et sekundært arbeidsmarked som følgerhelt andre spilleregler både når det gjelder rekruttering og håndteringav arbeidstakerne. Det gjelder kanskje særlig innen bransjer somrestaurant, renhold og bygg, hvor jeg får høre mange triste historier fraarbeidsinnvandrere, sier den engasjerte advokaten. Han understrekerat han da bare får høre brukernes versjon.

Tokontrakter

– Det er likevel noe med hvor mangesånne historier man hører. Omfanget er så stort at det er vanskeligå forstå annet enn at vi her må snakke om et slags samfunnsproblem.Mange av historiene fra arbeidsinnvandrerne går på at de blir lurtinn i arbeidskontrakter, hvor de ble lovet en god lønn. Når detviser seg at arbeidsgiver nøler med å betale ut riktig lønn, ogarbeidstakeren protesterer, så får de høre: bare slutt du, for jeghar mange andre som kan begynne i din jobb i morgen, sier BrekkeDjup som forteller at det også er en annen versjon han får høremye av.

– De er fra arbeidsinnvandrere somgår og spør om jobb og da spesielt i såkalte allmengjorte bransjersom innen renhold hvor du kanskje har en såkalt allmengjort timelønn– en minstelønn, på 169,37 kroner timen. Så sier en useriøs arbeidsgiverat han eller hun skal få jobb, men kanskje bare til 70 kroner timen,og krever at det skrives to kontrakter. En som vises til arbeidstilsynet,på 169,37 kroner timen, og en som gjelder mellom arbeidsgiver ogarbeidstaker, på 70 kroner timen, sier Brekke Djup som av brukerneav infosenteret er blitt innviet i ulike måter arbeidsgiveren løserkravet til minstelønn på.

– En av disse er at arbeidsgiver betalerut full lønn, men krever at arbeidstaker deretter tar ut disse pengeneog gir de tilbake til arbeidsgiver.

– Da får arbeidsgiver også trukketfra lønnsutgiften i virksomheten. Man sier i dag litt flåsete atde som skjer av nyetablering i de bransjene i dag, skjer i dettesegmentet. Du har de store og etablerte som forsøker å drive seriøstog forholde seg til lover og regler også har du et stort antallsmå, nystartede bedrifter som går et år eller tre, som i praksisutnytter arbeidskraft før arbeidsgiver stenger og kanskje starterpå nytt. Dette skaper ikke bare fortvilelse blant arbeidsinnvandrere,men det er i tillegg svært konkurransevridende.

Ikkefagorganisert

– Når du tar kontakt med Arbeidstilsynet– og andre myndigheter – blir det reagert ordentlig da?

– Både og. For det første blir detet spørsmål om man har kapasitet til å følge opp alle disse sakeneoverfor myndighetene. Det man kan gjøre som jurist er jo å forsøke åfremme et lønnskrav på vegne av brukeren, men det er svært tidkrevendeog i dag får du i utgangspunktet ikke fritt rettsråd for lønnskrav.Du får fritt rettsråd for erstatning etter oppsigelse, dersom selveavslutningen av arbeidsforholdet er rettsstridig og da blir detet spørsmål om man har vært fagorganisert. Veldig mange av de brukernesom kommer til Caritas´infosenter har ikke vært fagorganisert, sier BrekkeDjup.

Han mener en organisasjon som Caritashar en viktig funksjon.

– Jeg er ganske sikker på at dersomman tenker samfunnsøkonomisk så gjør det senteret en jobb som sparerog effektiviserer ganske mye for det offentlige. Man får ting linetopp og ordnet i stand, får folk henvist riktige steder og ikke minstfår de nødvendige papirene på plass. For min egen del så synes jegdet er interessant å jobbe med folk som har internasjonal bakgrunn,og det hender jo at man treffer folk som har virkelig store utfordringer.Å klare å hjelpe de – det er givende.

– Gir det en erfaring som du ikke villeha fått i en vanlig advokatpraksis?

– Ja, det tro jeg nok. Man får innsikti noe man sjeldent får vite noe om. Nedgangstidene i Europa vetvi jo om, og noe av utviklingen ser man på gaten, sånn som dettemed tigging, som jo er helt åpenlyst. Men man ser kanskje ikke likegodt den afrikaneren som har kommet via Spania og som nå har kommettil Norge, og som dukker opp på infosenteret til Caritas i Oslohvor du spør ham om hvor mye penger han har i banken. 1000 sierhan. Så spør du: 1000 euro? Nei 1000 kroner, svarer han. Så harhan ikke noe sted å sove i natt, og han kom til Norge i dag. Oghan har ingen jobb, og ingen kontakter, bortsett fra at han harhørt at noen har fått seg jobb og tjener godt i Norge. Og han snakkerknapt nok engelsk, og kan knapt nok skrive. Men han skal inn pådet norske arbeidsmarkedet. Det er en del utfordringer der, sierBrekke Djup som har følgende oppfordring til andre jurister i kjølvannetav at Caritas etterlyser tilgang på flere frivillige med juridiskkompetanse:

– Juristkolleger – bare meld dere –der blir man tatt i mot med åpne armer, og er det noen nyetablerteadvokater der ute som har lyst på et oppdrag eller tre – så er jegsikker på at det vil man også ville få inn som en følge av det frivilligearbeidet der, sier Brekke Djup.