Nytt klasseskille blant høyt utdannede

Økt automatisering og fremadstormendefrilansøkonomi vil føre til strukturendringer på arbeidsmarkedet,sier rapporten fra DJØF. Den peker på en risiko for et stadig merpolarisert arbeidsmarked, der skillet går mellom «elitearbeidstakere»som stortrives med økt fleksibilitet, og mer sårbare arbeidstakeresom er tvunget til å akseptere usikre og dårligere arbeidsvilkår,det såkalte prekariat.

I dette prekariatet vil vi også finnemange med høy utdanning som mangler spisskompetanse eller evne ogvilje til å tilpasse seg et endret arbeidsmarked. Konkurransen pået stadig mer globalisert arbeidsmarked vil forsterke denne effekten.

Favorisererkreativitet og tilpasningsevne

Utviklingen favoriserer talenter medde riktige kreative og sosiale ferdighetene og som hele tiden klarerå tilpasse seg en omskiftelig virkelighet. Denne gruppen trivesmed situasjonen og velger frilanstilværelsen av eget ønske. På denannen side finner vi en betydelig gruppe av ufrivillige frilanseresom blir tvunget til å akseptere dårligere arbeidsvilkår og øktutrygghet i arbeidslivet.

DJØF antar at mange av deres medlemmer(jurister, økonomer og samfunnsvitere) vil være i stand til å utnyttefrilansøkonomien og bli «frie agenter». Mer frihet og fleksibiliteti arbeidslivet lokker særlig de dyktigste og mest ettertraktede.Men også blant DJØF-medlemmene risikerer noen ufrivillig å oppleveat faste ansettelser blir avløst av løsere eller midlertidige ansettelser.

Spesialisterog neogeneralister

I de senere år har økt spesialiseringinnenfor kunnskapsvirksomheter vært normen i takt med at komplekseprosjekter blir brutt ned i spesialiserte deloppgaver. Mange digitaleplattformer fungerer som «spesialistmarkeder», der virksomhetersøker hoder for å løse avgrensede og spesialiserte oppgaver.

Spesialiserte kunnskaper og ferdigheterer derfor ettertraktet på frilansmarkedet. På den annen side erde som har svært spiss kompetanse, mer sårbare for disruption. DJØF-rapportentrekker her frem advokatbransjen som eksempel, der spesialkunnskapplutselig automatiseres eller blir overflødig på annen måte.

En ny type arbeidstaker er imidlertidi ferd med å bli stadig mer etterspurt, den såkalte neogeneralisten.Vedkommende er både spesialist og generalist – og ofte i stand tilå beherske flere fagområder. Instituttet for Fremtidsforskning beskriverneogeneralisten som mer interessert i en faglig bred tilnærmingtil arbeidet enn å begrense seg til sin egen spesialkompetanse.Vedkommende blir altså en bindeledd mellom medarbeidere med ulikspisskompetanse.

Ettersom kunstig intelligens vil overtaforutsigbare oppgaver innenfor ulike spesialiserte fagområder, viloppgavene som fortsatt krever menneskelig innsats i stor grad væretverrfaglige og uforutsigbare. Her blir neogeneralistene sentrale.De vil ikke være like sårbare for disruption som spesialistene,men det vil ta noe tid før de får fotfeste i frilansøkonomien, spårInstituttet for Fremtidsforskning i DJØF-rapporten.

Mentalslitasje øker

I fremtidens arbeidsmarked vil du blimentalt utslitt før du blir fysisk utslitt, ikke minst fordi defleste fysiske oppgaver vil være automatisert. Mental slitasje vilvære en økende folkehelseproblem, men også true muligheten til åopprettholde posisjonen i frilansøkonomien. Det kommende arbeidsmarkedetmed færre faste ansettelser, økt arbeidspress og stress, og variasjoneri inntekt med følgende finansiell usikkerhet vil gi mer stress ogmental slitasje, ifølge en rapport fra ILO, referert i DJØF-rapporten.

Samtidig bidrar den teknologiske utviklingentil å viske ut grensene mellom arbeid og fritid. For noen vil dettegi en velkommen fleksibilitet, for andre vil det oppleves som etovergrep på privatlivet. Det blir en utfordring å opprettholde ensunn balanse mellom arbeid og fritid, og for mange vil et tidsmessigstørre fokus på arbeid være en kilde til stress og utbrenthet.

I en undersøkelse blant medlemmene iDJØF sier 55 prosent at arbeidsplassen er preget av stress i noeneller stor grad, mens 39 prosent beskriver seg som stresset i noeneller høy grad. Mental slitasje vil bli en stor utfordring i fremtidensarbeidsliv, ikke minst med tanke på mulighetene for å unngå marginaliseringpå frilansmarkedet som en del av prekariatet.

Behovfor individuell resiliens

Individuell resiliens er allerede etsentralt begrep i et arbeidsliv preget av ny teknologi, automatiseringog globalisering – og vil stadig bli viktigere. Det handler om robusthet,motstandskraft og ikke minst tilpasningsdyktighet. Instituttet forFremtidsforskning peker på fire former for resiliens som kan hjelpeden enkelte med å takle kriser, stress og endringer:

Disse fire fokusområdene blir avgjørendefor trivselen i et komplekst samfunn og et tilspisset arbeidsmarked.Muligheten til å lykkes på disse områdene vil være høyst individuell,basert på genetiske forutsetninger, kulturell bakgrunn og evne tillæring, men alle kan komme et godt stykke på vei gjennom fokusertinnsats.

Det viktigste vil imidlertid bli individuelltilpasningsdyktighet, evnen og viljen til å proaktivt tilegne segnye ferdigheter, kunnskaper og verktøy etter behov – lære seg ålære. Fokus må være på kompetanse som ikke så enkelt kan automatiseres– ikke minst evne til samarbeid, kreativitet, kritisk tenkning ogproblemløsning.