Nyetablert akademikersamarbeid i politiet 

Politiakademikerne samler alle akademikerne i politiet – noe som gir økt innflytelse. 

Det er nå etablert et nytt samarbeid mellom alle Akademikerforeninger i politiet - under navnet Politiakademikerne. Styret består av f.v. Are Frykholm (Politijuristene), Astrid Furuseth (Samfunnsviterne i politiet) og Sverre Bromander (Politijuristene). (Foto: Ole-Martin Gangnes)

15. september ble det etablert et nytt samarbeid mellom alle Akademikerforeninger i politiet - under navnet Politiakademikerne. Styret består av Sverre Bromander og Are Frykholm fra Politijuristene (Juristforbundet) og Astrid Furuseth fra Samfunnsviterne i politiet. 

– Samarbeidet vil primært omfatte forhold som angår medbestemmelse i kraft av Hovedavtalen i staten og være avgrenset mot lønnspolitiske spørsmål på bakgrunn av Hovedtariffavtalen, som Politijuristene fremdeles vil håndtere for seg selv i likhet med de øvrige foreningene under Akademikerne. Årsaken til at vi etablerer dette samarbeidet er at det vil gi oss den nødvendige medlemsmassen vi trenger for å nå tallet på 10 prosent av ansattmassen i politiet - og såldes gi oss rett på mer innflytelse og større delegasjoner i informasjons-, drøftings- og forhandlingsmøter med arbeidsgiver, sier Are Frykholm.  

Han forteller at kampen for innflytelse blant annet dreier seg om hvem som skal kunne søke på lederstillinger i politiet. 

– En kamp vi har kjempet lenge, og som har intensivert seg i det siste, er kampen for å gi samtlige av våre medlemmer, sivil- som påtalejurister, anledning til å søke på lederstillinger de tidligere har vært avskåret fra grunnet krav om grunnutdanning fra Politihøgskolen, sier Frykholm, som også er første nestleder i Politijuristene. 

Han forklarer at det gjelder stillinger som avsnittsleder (nivå 4) og seksjonsleder (nivå 3) på enheter for etterforskning osv. 

– Frem til dags dato har disse ofte vært lyst ut som politioverbetjenter, med den konsekvens at det gir rett på redusert pensjonsalder der man kan gå av med full pensjon ved fylte 57 år tidligst. Selv om dette er rene lederstillinger har hverken politidistriktene eller Politidirektoratet turt eller ønsket å gjøre endringer i denne praksisen, sier Frykholm, som tror det henger sammen med at man frykter reaksjonene fra Politiets Fellesforbund hvis dette utfordres. 

– Men utfordringen er at man med denne praksisen står i fare for å få et mindre kompetent politi og en dårligere tjeneste til borgerne. Hvorfor er man ikke opptatt av å tiltrekke seg den beste lederen uavhengig av utdanningsbakgrunn? Det er jo et paradoks at jurister kan lede etterforskningen, men ikke anses kvalifiserte for å lede etterforskere. Det er verken mer eller mindre ledelse på juss enn på den treårige politiutdanningen, sier Frykholm. 

Han mener det i tillegg blir større behov for å ansette personer med annen utdanningsbakgrunn i norsk politi, som for eksempel økonomer, analytikere og datateknikere, for å drive avansert etterforskning 

– Om disse da er avskåret karriere vil kanskje politiet ha utfordringer med å rekruttere og beholde denne typen ansatte. Dette er derfor en felles kamp vi i Politijuristene har med de øvrige Akademikerforeningene og som vi nå vil stå bedre rustet for å møte med et samarbeid, sier Are Frykholm.