Bruk av private aktører i
barnevernet under lupen Nye retningslinjer kan gi inngripende regulering av bransjen

Tall BLD selv har publisert fra perioden2014–2015 viser at hele 77 prosent av barneverntjenestene benytterprivate aktører til å utføre en eller flere av sine lovpålagte oppgaver.Dersom det innføres et restriktivt regelverk som begrenser brukenav private kan kommunene bli nødt til å utføre mer av arbeidet selv.

Kjernen i problemstillingen som BLDhar til vurdering er i hvilken grad barnevernloven gir kommuneneadgang til å la private aktører utføre oppgaver og utøve myndighetsom gjennom loven er lagt til barneverntjenesten.

Juristkontakt har, gjennom journalsøki offentlige journaler og begjæring om innsyn hjemlet i Offentlighetsloven,fått tilgang på dokumenter som viser at de sentrale myndighetenei løpet av de siste årene har mottatt opplysninger om at privateaktører langt på vei skal ha overtatt saksbehandlingen i barnevernssaker.I et brev sendt til Barne-, ungdoms og familiedirektoratet (Bufdir)allerede 30. september 2015 beskrev Fylkesmannen i Nordland situasjoneni noen av kommunene i fylket som bruker private firmaer til å utføre barneverntjenester.

«En av kommunene har i lengre tid kjøpttjenester fra et slikt firma som har overtatt saksbehandlingen ienkelte saker. (...) Noen eksempler på oppgaver vi gjennom vår tilsynsrolleer blitt kjent med at det private firmaet har utført er å avviseklage fra en forelder i en barnevernssak, innhente opplysningerfra politi og kriminalomsorgen og kreve å gjennomføre hjemmebesøkog samtaler med barn i forbindelse med undersøkelse etter barnevernloven§ 4 – 3», skriver fylkesmannen.

I brevet blir Bufdir også informertom at «De fleste dokumenter i disse sakene sendes ut fra det privatefirmaet med firmaets logo på brevpapiret, at saksbehandlingen ikkeskjer i kommunens fagprogram for barnevernet, men at dokumenterføres inn i saken i ettertid, og at dokumentene i saken ikke produseresi kommunens saksbehandlingsprogram, men på firmaets datamaskin».

«Disse dokumentene leveres i ettertidtil barneverntjenesten slik at disse blir arkivert i barnets journal»,skriver fylkesmannen.

Vilha avklart lovlighet

I brevet, som har medvirket til at departementetvurderer nye retningslinjer, ber Fylkesmannen i Nordland om en vurderingav hvor grensen skal gå i forhold til hva private kan utføre avoppgaver som er tillagt kommunenes barnevernadministrasjon gjennombarnevernloven og som dermed innebærer utøvelse av offentlig myndighet.

«Vårt spørsmål gjelder hvilke oppgaverbarneverntjenesten gjennom fullmakt kan sette bort til andre», skriverfylkesmannen.

Barne- og likestillingsdepartementethar fortsatt ikke svart på brevet. Juristkontakt har imidlertidfått innsyn i et foreløpig utkast til svar som departementet forfatteti mars i år. De deler av brevet som omhandler departementets vurderingerav mulige nye retningslinjer har blitt unntatt offentlighet og sladdet.Innholdet det ikke gis innsyn i har vært av en slik karakter atBLD har sendt brevutkastet til jurister i Justisdepartementets lovavdelingfor å få en vurdering derfra.

I en epost til en av lovavdelingensjurister 31. mars skriver de ansvarlige i Barne- og likestillingsdepartementetblant annet følgende:

«Som nevnt benytter kommunene i utstraktgrad private i utførelse av oppgaver etter barnevernloven. Samtidiger det mye som tyder på at dette ikke alltid skjer med den gradav kontroll og styring som departementet har lagt til grunn somen forutsetning. Vår vurdering er at den vedlagt uttalelsen fradepartementet kan få stor betydning både for kommunenes bruk avprivate og for hvordan Bufdir og tilsynsmyndighetene vil følge oppkommunene. Samtidig er dette et område vi synes er vanskelig. Visetter derfor pris på om dere har anledning til å se på brevet»,skriver BLDs seniorrådgiver i eposten til lovavdelingen.

Juristkontakt har spurt departementetfølgende spørsmål:

Slik lyder BLDs svar i en e-post:

«Barne-, ungdoms- og familiedirektoratethar videresendt et spørsmål fra Fylkesmannen i Nordland som gjelderbruk av private aktører i barneverntjenesten. Denne henvendelsenvil bli besvart av departementet og vil inneholde vurderinger omrammer og forutsetninger for bruk av private i det kommunale barnevernet.Brevet du har fått delvis innsyn i, er et ikke-ferdigstilt utkasttil svarbrev. Vi kan forøvrig opplyse at private aktører i barneverneter nærmere omtalt i Prop. 73 L (2016–2017) Endringer i barnevernloven(barnevernsreformen), se punkt 10.5.8. Departementet gir i proposisjonenblant annet uttrykk for at det er behov for å vurdere nærmere påhvilke områder de private aktørene kan brukes og hvordan det bestkan sikres at det offentlige ivaretar sitt ansvar.»

–Kan ikke delegeres

Barne- og likestillingsminister SolveigHorne (FrP) la i slutten av mars måned fram barnevernsreformen,med forslag til endringer i barnevernloven. I proposisjonen gårdet fram at reformen skal gi mer ansvar til kommunene på barnevernsområdet,men beskriver forholdet til de private firmaene som bidrar på følgendemåte:

«Private aktører er viktige bidragsyterei barnevernet. De siste årene har det vært en sterk vekst i brukenav disse aktørene, både når det gjelder omfanget av områder og hvordanprivate benyttes. De private benyttes blant annet til gjennomføringav undersøkelser, som advokater og fagkyndige ved behandling avsaker i fylkesnemnda, og ved at de yter ulike former for tiltaki og utenfor hjemmet. I tillegg eier og driver private aktører barnevernsinstitusjonerog sentre for foreldre og barn.», står det i proposisjonen som ogsåbeskriver ansvarsforholdet ved bruken av private.

«Det er formidlet fra departementetat kommunene kan benytte private aktører til å utføre visse oppgaveretter barnevernloven. Utøvelse av offentlig myndighet kan imidlertidikke delegeres til private aktører. Departementet har presisertat ved bruk av private aktører har barnevernstjenesten faglig, reeltog formelt det hele og fulle ansvaret. Dette innebærer blant annetat barnevernstjenestens leder er forpliktet til å utøve aktiv styringog ledelse av private bidragsytere og at disse er underlagt instruksjonsmyndighet.Det er imidlertid et spørsmål om i hvilken grad det faktisk larseg gjøre for kommunene å utøve tilstrekkelig og nødvendig kontrollog instruksjonsmyndighet overfor de private aktørene og hvor ressurskrevendedenne typen kontrollarbeid i så fall vil være. Jo mer ressursersom må brukes på kontroll, jo dyrere blir bruken av private aktører»,heter det i proposisjonen.

Rettssikkerhetenkan svekkes

I proposisjonen beskriver Barne- oglikestillingsdepartementet bruken av fosterhjem, og dilemmaer somkan oppstå blant annet knyttet til økonomi og egeninteresser.

«Fosterhjemsaktørene har innrettet sinvirksomhet slik at det fra den private aktørens side er ønskeligå overta store deler av oppfølgingen av fosterhjemmet. Dette girsamtidig en risiko for at det offentlige mister oversikt over oginnsikt i hvordan de private aktørene utfører oppgavene på det offentligesvegne. I så fall svekker dette barnas rettssikkerhet», heter deti proposisjonen.

I lovproposisjonen settes fingeren påfaren ved å blande roller.

«I de tilfeller der private aktørertilbyr kjeder av tjenester og tiltak, og kanskje også evaluerertiltaket, kan dette gi rollekonflikter og habilitetsproblemer. Deter uheldig dersom den samme private aktøren vurderer behov for tiltaksamtidig som aktøren tilbyr, og tjener penger på, tiltaket.»

Departementet mener at det er en fordelat både offentlige og private aktører tilbyr tjenester og tiltaki barnevernet, men at det har vært en utvikling over tid som gjørdet nødvendig å vurdere nærmere hvilke områder de private aktørenekan brukes, og hvordan det best kan sikres at det offentlige ivaretarsitt ansvar.

«Barnevernloven inneholder ingen lovhjemmelsom gir det offentlige adgang til å delegere offentlig myndighetsutøvelsetil private. Det å åpne for slik delegasjon har vært ansett somuaktuelt siden dette vil være lite forenlig med grunnleggende rettssikkerhetshensynpå området», heter det.

Barnevernreform

BLD viser videre til at den foreslåttebarnevernsreformen gir mer ansvar både faglig og økonomisk til kommunene.

«Departementet legger til grunn at tydeligererammer for private aktører skal være på plass før den nye ansvarsdelingentrer i kraft», heter det i proposisjonen.

Da Barne- og likestillingsminister SolveigHorne (FrP) la frem barnevernreformen 31. mars understreket hunogså at det er et stort behov for å heve kompetansen i det kommunalebarnevernet, og pekte på at dette vil er en del av reformen.

– Barnevernstjenestene har selv etterspurtøkt kompetanse, og med dette setter vi i gang et historisk kompetanseløft.Vi vil legge frem en egen kompetansestrategi for det kommunale barnevernettil høsten. Hovedelementene i strategien skal være etablering avnasjonale utdanningstilbud for ansatte, veiledningsteam og lokalekompetansemiljøer som kan bidra med praktisk veiledning til kommunene,sier Solveig Horne.

Kompetansestrategien skal gjelde forperioden 2018 – 2024.