Nye regler skal hindre trusler og vold i arbeidslivet
Så mange som 137 000 arbeidstakere,eller 5 – 6 prosent av de sysselsatte, utsettes for vold eller truslerpå jobben minst en gang i måneden, viser levekårsundersøkelser.På bakgrunn av de dystre tallene, og etter en omfattende høringigangsatt av Arbeidstilsynet, innførte Arbeids- og sosialdepartementetnye regler for å hindre slike trusler og overgrep.
Det er arbeidsmiljøforskriftene somnå er «pusset» opp for på en bedre måte å legge til rette for atarbeidsmiljøet for arbeidstakerne i Norge skal være fullt forsvarlig.Endringen gjøres i forskrift om utførelse av arbeid, bruk av arbeidsutstyrog tilhørende tekniske krav som får et nytt kapittel 23A.
De nye bestemmelsene stiller blant annetkrav om at:
Alvorligekonsekvenser
Under høringen understreket Arbeidstilsynetalvoret i situasjonen, men ikke bare for den enkelte ansatte. Ihøringsnotatet pekte tilsynet også på de konsekvensene vold – ogtrusler på arbeidsplassen får for samfunnet.
«Undersøkelsene viser at det er forskjellernår det gjelder alder, kjønn og næring. Å bli utsatt for vold ogtrusler kan ha særlig alvorlige konsekvenser både fysisk, psykiskog sosialt. I verste fall kan voldsutøvelse mot arbeidstakere innebærebruk av våpen, og resultatet kan være fatalt for den som rammes.Videre vil selve risikoen for å bli utsatt for vold eller trusselsituasjonervære en belastning for arbeidstakerens psykososiale arbeidsmiljø.Generelt kan det antakelig også legges til grunn at skade påførtved voldsutøvelse har større traumatiserende effekt enn tradisjonellearbeidsskader. Vold og trusler i arbeidslivet er forbundet med store omkostningerfor samfunnet, for virksomhetene og for den enkelte arbeidstakersom måtte rammes», skriver Arbeidstilsynet.
Årsakssammenheng
Tilsynets undersøkelser viste – ikkeoverraskende – at risikoen for å bli utsatt for vold og truslervarierer etter næring og yrke.
«Yrkene i seg selv forklarer ikke nødvendigvisvariasjonen, men årsakssammenhengen handler i stor grad om risikoutsattesituasjoner arbeidstakerne innen de ulike yrkene er involvert i.Vold og trusler om vold mot arbeidstakere kommer som regel fra kunder,klienter, brukere, pasienter, innsatte eller elever. Risikoen forå bli utsatt for vold og trusler er også avhengig av organisatoriskeforhold, som når på døgnet man arbeider, bemanning, om man arbeideralene, kompetanse, tidspress, beslutningskrav o.l., samt utformingav arbeidslokaler og tekniske løsninger», skriver Arbeidstilsynetsom, i samarbeid med partene arbeidslivet, i 2014 igangsatte arbeidetmed å kartlegge status når det gjelder vold og trusler i arbeidslivet.Kartleggingen ble basert på eksisterende dokumentasjon og forskning,samt på erfaringer, og førte fram til høringen og forskriftsendringen.
Dobbeltså mange kvinner
Arbeidstilsynet kommer på sin hjemmesideogså med noen overraskelser i forhold til hvilke arbeidstakere somrammes av vold og trusler på arbeidsplassen.
«Mange gjetter nok på at politi og parkeringsvakterer utsatte arbeidsplasser, og det er helt riktig. Færre vet at helse-og sosialsektoren er alvorlig belastet med vold og trusler. Detsamme gjelder lærere og folk som jobber i transportnæringen, somsjåfører for buss og taxi og t-bane- og trikkeførere. I arbeidsliveter det stadig flere arbeidstakere som jobber i kontakt med kundereller brukere – hele 82 prosent. Det er her risikoen for vold ogtrusler er størst», skriver tilsynet.
I tillegg til helse- og sosialsektoren,offentlig sektor, undervisning og transport er også hotell- og restaurantnæringenblant de fem mest utsatte bransjene. I varehandel, post og banker det sjelden noen blir utsatt for vold og trusler, men desto merdramatisk når det skjer, da det ofte dreier seg om ran.
Ifølge Arbeidstilsynet er kvinner mestutsatt.
«Mange tror kanskje det er flest mennsom rammes av vold og trusler. Det stemmer ikke. Dobbelt så mangekvinner som menn rapporterer om vold og trusler på jobb, antakeligfordi flere kvinner jobber i de mest utsatte bransjene».