Norsk politi ikke kritiske nok til svenske kolleger i Quick-saken

Norskpoliti og påtalemyndighet skulle hatt en større grad av selvstendigheti sin håndtering av de norske sakene under etterforskningen av ThomasQuick, eller Sture Bergwall, som er hans medfødte navn.

Dette er hovedkonklusjonen til en arbeidsgruppesom gransket Quick-saken i et læringsperspektiv. Arbeidsgruppenble nedsatt av Riksadvokaten 11. mars 2014 og leverte sin rapport21. september i år. Den mer enn 500 sider lange rapporten ble offisieltoverrakt Riksadvokaten på en pressekonferanse den 15. oktober.

I rapporten konkluderer arbeidsgruppen,som ble ledet av politiadvokat Anne Cecilie Dessarud, med at dennorske etterforskningen av Thomas Quick begynte bra, med kritiskespørsmål og et åpent sinn. Men at norsk politi etter kort tid lotde svenske kollegene ta styringen.

– Til tross for gode ambisjoner, servi at det glipper. Ambisjonene om en selvstendig, kritisk behandlingble i for stor grad farget av prosessene i Sverige, sa fungerenderiksadvokat Knut Erik Sæther under pressekonferansen.

Sture Bergwall som i en lang periodekalte seg Thomas Quick, men som senere tok tilbake sitt medfødtenavn, tilsto til sammen 39 drap og ble dømt for åtte av dem. Tregjaldt drap i Norge: Trine Jensen, Gry Storvik og Therese Johannessen.I 2008 trakk han tilståelsene og ble frikjent i samtlige drapssaker.

I juni ble en omfattende granskingsrapportlagt fram i Sverige. Den norske arbeidsgruppen, som nå har lagtfram sin vurdering av hvordan norsk politi håndterte de tre norskesakene, beskriver systemsvikt heller enn individuelle feil.

– Først og fremst er dette en kritikkav påtale- og politimyndighet sett under ett. Dette er et kollektivtansvar, det har sviktet i flere ledd, sa Sæter.

Ingenstilte spørsmål

Etterforskningen startet godt, ifølgerapporten. Tilnærmingen var objektiv. Etterforskerne stilte kritiskeog relevante spørsmål til sine svenske kolleger.

– De godtok imidlertid svar som de troligikke ville godtatt under andre omstendigheter, heter det.

Allerede tidlig i prosessen tok svenskpoliti ledelsen. I praksis bestemte svenskene hvilke etterforskingsskrittsom skulle gjøres. Norsk politi fikk rollen som en praktisk tilrettelegger,blant annet da Bergwall skulle påvise funnsted.

Alle avhørene ble gjennomført av svenskemyndigheter. Med unntak av de avsluttende avhørene i Gry-saken,var ingen norske etterforskere til stede og stilte spørsmål.

Da etterforskningen startet, var Bergwallallerede domfelt for flere drap i Sverige. Det rådet en stemningom at det ville bli rullet opp mer.

Norsk politi fikk overlevert en «nøkkel».Det var en anvisning fra svenske myndigheter for hvordan man skulleforstå Bergwalls forklaringer, men den gikk lenger enn det rentspråklige.

– Nøkkelen formet et tankesett som gradvisog ubevisst ble gitt legitimitet oppover i påtalelinjen, mener arbeidsgruppen.

Gruppetenkningen som slo så uheldig uti Sverige, fikk dermed forplante seg i Norge. Feil og mangler iBergwalls forklaringer ble avvist og bortforklart.

Bedrei dag

Fungerende riksadvokat Sæter mener deter to viktige årsaker til at norsk politi gikk i bekreftelsesfella.

Det ene var at Bergwall allerede vardomfelt for drap og at prosessen var kommet langt. Det andre varat man ubevisst ble formet av at drapene uansett skulle få sin oppfølgingi Sverige.

– Det kan ubevisst ha påvirket hvor myeenergi man la i å gjennomføre en selvstendig vurdering, sa Sæteretter at rapporten var lagt fram.

Målet med gjennomgangen er å lære avfeil som ble gjort. Sæter påpeker at avhørsmetoder er blitt myebedre i løpet av de siste ti-femten årene. Man har blitt flinkeretil å stille åpne spørsmål og nedsette alternative hypoteser, somskal undersøkes grundig.

Avhørsekspert Asbjørn Rachlew, som harsittet i arbeidsgruppen, mener imidlertid det er nødvendig med langtmer forskning for å forstå justisfeil, og hvordan ny kunnskap implementeresi praksis. Særlig er det for lite vekt på dette i påtaleleddet, menerhan.

Juristkontakt hadde i sin utgave nr.5 i 2014 en omfattende reportasje og et intervju med den svenskepsykiateren Ulf Åsgård som stilte spørsmål om Thomas Quick villeblitt funnet skyldig og dømt dersom sakene hadde gått for norskedomstoler, eller om norske domstoler ville dømt annerledes.

Du kan lese hele intervjuet på http://juristkontakt.no