Bråstanset bruken av inngripende
tvangsmiddel i 2013 Nå vil POD gjeninnføre bruken av reimsenger i norske arrester

Tre år etter at POD i hui og hast forbødbruk av reimseng har direktoratet nå sendt et forslag til høringom ny sentral arrestinstruks. Forslaget beskriver at ny instruks hartil hensikt å sikre lik behandling av arrestanter i alle landetspolitiarrester, og understreker betydningen av å ivareta rettssikkerhetog menneskeverd.

«Formålet med instruksen er å sikreetterlevelse av regelverket rundt opphold og forholdene i politietsarrester, og å ivareta hensynet til arrestantenes liv og helse, rettssikkerhet,personvern og menneskeverd. Instruksen skal bidra til å sikre notoritetom vesentlige forhold ved bruk av politiarrest, herunder alle tiltakoverfor arrestanten, og bidra til en ensartet praksis og en effektivressursutnyttelse», heter det i brevet fra POD.

Etter å ha beskrevet hvilken opplæringsom skal gis, går forslaget inn på temaet tvangsmidler:

«Bruk av reimseng og tvangstrøye bleforbudt brukt ved Politidirektoratets brev av 21.08.2013 og 12.12.2014.Bruk av tvangstrøye vil fortsatt være forbudt etter ny instruks,det åpnet imidlertid for bruk av reimseng. Det har kommet bedretyper reimsenger på markedet, der det blant annet er mulig for arrestantenå sitte mer oppreist. Reimseng brukes i psykiatrien, og i enkeltetilfeller vil det være bedre for arrestanten med reimseng enn annenbruk av bendsler og/eller makt», heter det i høringsforslaget.

Direktoratet skriver videre:

«Det skal alltid vurderes om inngrepeter forholdsmessig, og om andre tiltak er bedre. Bruk av reimsenger tillatt under forutsetning av at en arrestforvarer er til stede irommet sammen med arrestanten. Politidirektoratet vil ikke oppfordrealle distrikt til å anskaffe reimsenger, men åpner for bruk av sliki de distriktene der man erfaringsmessig har behov for reimsengfor flere arrestanter. Direktoratet ønsker en tilbakemelding fradistriktene om man mener at det er hensiktsmessig med anskaffelseav reimseng. Dersom distriktene mener at det er hensiktsmessig,vil direktoratet sørge for utarbeidelse for bruk av disse», stårdet i høringsbrevet.

Advokatforeningenkritisk

I forslag til ny arrestinstruks inngårogså beskrivelse av rapportering om dødsfall og alle alvorlige skaderpå personer som oppstår i tiden fra inkvirering til løslatelse fraarrest, og om bruk av bendsel på celle i arrest. Dødsfall og alvorligeskader skal også rapporteres til situasjonssenteret i POD. Rapporteringen skalogså beskrive bruken av tvangsmidler, som i hvor grad bendsel harblitt benyttet siste år, «herunder antall innsatte som blir lagti sikkerhetsseng/reimseng/belteseng og varigheten på denne. Distriktenemå etablere egne rutiner for å holde oversikt over bruken», heterdet i høringsforslaget.

Forslaget, som er datert 1. mars, ersendt på høring til ni høringsinstanser. Forslaget er sendt høringsinstanserdirekte, per epost. Høringsinstansene fikk frist til 15. april medå innsende sine høringsuttalelser. Først 27. april i år ble detpublisert på offentlig elektronisk postjournal at et forslag omny sentral arrestinstruks var sendt fra POD til høringsinstansen,noe som gjorde det mulig å begjære innsyn i dokumentet, for å kunnese selve forslaget.

Av høringsinstansene som har inngitthøringsuttalelse til POD er Advokatforeningen. På det konkrete forslagettil gjeninnføring av reimseng skriver foreningen følgende:

«Advokatforeningen har sterke motforestillingermot at instruksen nå skal åpne opp for at det igjen skal bli lovligå bruke reimseng. Politidirektoratet har selv forbudt dette tidligere,og foreningen ser ingen grunn til at reimseng igjen skal kunne tasi bruk».

Advokatforeningen mener det også etparadoks at Politidirektoratet legger opp til at et «så prinsipieltspørsmål i praksis skal overlates til de enkelte distriktene».

«Dersom reimseng skal tas i bruk i politiarrestene,må dette bero på en nasjonal vurdering. Det er dessuten tale omen vurdering som det bør være opp til lovgiver å ta stilling til– hvorvidt det spesifikt skal være tillatt å bruke reimseng i politiarresten», skriverforeningen.

Og videre:

«Bruk av reimseng overfor personer somallerede er pågrepet og holdt i arresten under tvang, og som dessutenkan ha sterke psykiske lidelser, reiser dessuten viktige menneskerettsligespørsmål som foreningen ikke kan se har vært tilstrekkelig vurdert.

Uansett vises det til at vilkårene forbruk av reimseng er svært strenge i et fengsel, og da selv om reimsengenbrukes overfor personer som er dømt og som ikke skal behandles somuskyldige. Her kan det også vises til SP (sivile og politiske rettigheter,red,anm.) artikkel 10, som stiller særlige krav til behandlingenav innsatte som er vernet av uskyldspresumsjonen.

Etter Advokatforeningens syn vil denforeslått instruksen raskt kunne komme i strid med EMK artikkel3», skriver Advokatforeningen blant annet.

Etterlyserrettslig grunnlag

Sivilombudsmannens høringsuttalelseer også preget av bekymring:

«Reimseng er et svært omfattende inngrepi den personlige autonomi og er undergitt strenge krav vedtatt ilov ved bruk overfor frihetsberøvede personer i kriminalomsorgenog psykisk helsevern. Politidirektoratet har blant annet begrunnetgjeninnføring med at reimseng i enkelte tilfeller vil være bedrefor arrestantene enn annen bruk av tvangsmidler eller maktbruk.Det er imidlertid ikke spesifisert nærmere hvilke situasjoner dettevil være, eller hva slags kunnskapsgrunnlag som underbygger en slikkonklusjon», skriver Sivilombudsmannen, som fortsetter:

«Innføring av utstyr som reimsengeri arrestene vil klart innebære en risiko for både å utsette arrestanterfor økt bruk av tvang og for å forlenge tidsperioden hvor det benyttesinngripende tiltak, heter det i høringsuttalelsen. Før POD forbødbruk av reimsenger i 2013 hadde Sivilombudsmannen allerede stiltspørsmålstegn ved hjemmelen for bruken. I et brev 2. mars 2015 skrevombudsmannen: «Regelverket på området inneholder ikke bestemmelsersom uttrykkelig regulerer bruk av reimseng og tvangstrøye. Det rettsligegrunnlaget for bruken må på den bakgrunn anses å ha vært uklar,sett hen til hvor dypt inngripende disse tvangsmidlene er for denenkelte».

Da POD avviklet bruken av reimseng fantikke Sivilombudsmannen den gang å gå nærmere inn på hjemmelsgrunnlaget.Det gjør han imidlertid nå:

«Før en eventuell opphevelse av forbudetmot reimseng må direktoratet etter ombudsmannens syn gjenoppta ogfullføre den etterspurte vurderingen av det rettslige grunnlagetfor bruk av reimseng. I tillegg til en vurdering av om politiinstruksen§ 3 – 2 utgjør en tilstrekkelig klar hjemmel for et slikt inngrep,bør det også vurderes om inngrepets særlige karakter gjør at eneventuell nærmere regulering av bruk av reimseng i politiarrestbør foretas på et annet nivå enn i en instruks fra direktoratet», skriverSivilombudsmannen.

Ikkelikelydende instruks

Å få en sentral arrestinstruks var ettiltak som blant annet ble etterlyst av sjefen for Spesialenhetenfor politisaker, Jan-Egil Presthus i Juristkontakt i august i fjor.

– Burde vi ikke hatt et likelydendeinstruksverk i arrester i Norge og ikke bare lokale instruksverksom i dag? Det er vanskelig å se for seg at det skal være behovfor store forskjeller på dette området mellom de forskjellige arrestene.Normen for god kvalitet og innhold i inspeksjoner og andre forholdi arrest burde være felles for alle politidistrikter, sa Presthus.

Psykiatere, advokater og politikerereagerte i vantro over at det sterkt inngripende tvangsmiddeletble brukt av politiet da en undersøkelse som Sivilombudsmannen gjordei Rogaland i 2012 ble gjort kjent gjennom mediene i 2013. Sivilombudsmannenoppdaget reimseng under en inspeksjon i sentralarresten i Rogalandpolitidistrikt, og ba POD redegjøre for bruken. Det viste seg atPolitidirektoratet da verken hadde oversikt over hvilke distriktersom brukte reimseng, eller hvor ofte folk ble lagt i reimer. Detkom også fram at Spesialenheten for politisaker, og enhetens leder Jan-EgilPresthus, allerede i 2008 advarte POD mot dette tvangsmiddelet daSpesialenheten anså at det lovmessige grunnlaget ikke var til stede.

Politidirektoratet tillot likevel atbruken fikk pågå ved flere politidistrikter, og det skulle viseseg at bruken fant sted utenfor offentlighetens søkelys.

I 2013 ble det gjennom mediene ogsåklart at framtredende jurister og helsearbeidere var ukjent medpolitiets bruk av reimsenger. Selv ansatte i fagmiljøer som harutbredt erfaring og kontakt med politiet, varetektsituasjoner ogpsykisk syke lovbrytere hadde ikke har fått vite om politiets brukav det svært inngripende maktmiddelet.

De reagerte med sjokk over at menneskervar blitt bundet fast i politiarrester. Daværende leder av Advokatforeningensforsvarergruppe, advokat Frode Sulland, gikk i april 2013 gjennomdokumenter som Politidirektoratet oversendte Sivilombudsmannen etterat ombudet avdekket bruk av reimseng ved Rogaland politidistrikthøsten 2012. Sulland hadde følgende kommentar.

– Dette er helt dramatisk. Politidirektoratethar gjort krampaktige forsøk på å tolke bruken av reimseng inn ien forskrift som aldri har vært myntet på å gi hjemmel for brukav et slikt tvangsmiddel. Det er åpenbart at politidistrikter medreimseng har behandlet arrestantene på en ulovlig og uverdig måte,sa Sulland til Dagsavisen.

Reaksjoner

Også innen helsevesenet var reaksjonenesterke. Spesialist i psykologi Pål Grøndahl er ofte brukt som rettspsykologi straffesaker hvor han blant annet foretar vurderinger av siktedeog tiltaltes tilregnelighet. Han reagerte i 2013 med overraskelseover at politiet har hatt adgang til å bruke reimsenger i politiarrester. ??

– Som psykolog reagerer jeg på at uautorisertepersoner kan ta i bruk så inngripende tvangsmidler som man innenpsykisk helsevern prøver å unngå i det lengste, og som kreves utførtav helsepersonell. I sikkerhetsavdelinger på psykiatriske sykehusgår folk på kurs for å lære hvordan man i det lengste skal klareå unngå å bruke reimsenger, som kan skape stor frykt og kanskjeogså traumer hos den som blir reimet. Jeg håper det ikke er mangeunge mennesker og personer med psykotiske lidelser som har blittutsatt for dette i politiarrestene, sa Grøndahl.

Da den ukjente reimseng-bruken ble kjenti 2013 var daværende leder for Stortingets justiskomité, Per Sandberg(Frp), en av flere politikere som reagerte sterkt på at bruken avreimsenger hadde fått pågå helt fram til 2013, selv om POD alleredei 2008 var blitt gjort oppmerksom på at Spesialenheten mente reimsengbrukenskjedde uten tilstrekkelig hjemmel og godkjenning.

– Jeg syns det er helt utrolig at dennepraksisen har fått vare så lenge. Nå regner jeg med at de relevanteorganer gjør alt for å avklare både lovlighet og omfang av det somher har skjedd, så får vi komme tilbake til reaksjoner når helebildet er klart, sa Sandberg.

Andre Oktay Dahl (H), som var andrenestleder i justiskomiteen hevdet bruken av reimsenger var et eksempelpå grunnleggende mangel på rettssikkerhet.

– Jeg reagerer kraftig på at denne typepraksis har fått lov til å finne sted. Det henger ikke på greipi forhold til for eksempel regjeringens påståtte oppmerksomhet knyttet motrettssikkerhet. Bedrede tilsynsordninger, med mulighet for sanksjoneringav irregulær praksis bør vurderes, med sikte på å bedre forholdene.Det gjelder både knyttet til politiets maktbruk, men også knyttettil det som skjer i regi av kriminalomsorgen, sa Dahl.

Varglad det ble avviklet

Da reimseng-bruken ble avslørt i 2013understreket senterpartiets representant i Stortingets justiskomité,Jenny Klinge, at bruk av reimseng kan representere en sterk krenkelseav mennesker.

– Jeg mener det er ille at Politidirektoratetikke stanset slik bruk langt tidligere. Dette gjør at det kan væregrunn til å sette spørsmålstegn ved hva slags holdninger som får lovtil å leve i politiet når det blir påpekt at politimetoder ikkeer godkjent, og de likevel blir brukt i årevis etterpå, sier Klinge.

Arbeiderpartiets daværende representanti justiskomiteen, Jan Bøhler, sa i 2013 at han var glad for at Politidirektoratetstanset bruken.

– Dette har vært ukjent for oss, ogalle slike tiltak skal ha hjemmel og forskrifter. Det har ikke dettehatt, og min reaksjon er at dette burde ha vært ryddet opp i langt tidligere,sa han.

Daværende statssekretær i Justis- ogberedskapsdepartementet, Pål Martin Sand (Ap), sa at alle som blirarrestert skal behandles med respekt og på en forsvarlig måte. Etterat POD forbød reimsengbruk i 2013, sa han følgende:

– Jeg er glad Politidirektoratet avviklerbruken av reimsenger med umiddelbar virkning. Det er nevnt i årsrapportentil Spesialenheten for politisaker for 2008 at POD i april 2008ga foreløpige retningslinjer for bruk av tvangstrøye og reimer og gjennomdet er departementet orientert om saken, sa Sand.