Sterk
kritikk i svensk gransking av Nå skal Riksadvokaten gi svar på om Norge har noe å lære

Granskingsrapporten er resultat av atden svenske regjeringen oppnevnte en kommisjon for å gå rettsskandalennøyere etter i sømmene. Kommisjonen inneholder ingen direkte systemkritikk,og foretar ingen vurdering av norske etterforskeres arbeid, men konkludererblant annet med at svensk rettspsykiatri sviktet ved å lede StureBergwall til å tilstå en rekke drap han ikke hadde begått. Den nå65 år gamle Bergwall tilsto hele 39 drap mens han fikk psykiatriskbehandling ved Säters sjukhus i Sverige på 1990-tallet.

Senere ble han dømt for åtte av drapene,deriblant på norske Therese Johannessen, Trine Jensen og Gry Storvikpå 1980-tallet. I 2008 trakk han alle tilståelser og ble senerefrikjent for samtlige drap. Juristkontakt har i tidligere utgaversatt fokus på den ufattelige rettsskandalen, at tre av de feilaktige«drapsdommene» gjaldt norske borgere» og at det også fra norsk holdpågår en gransking. Det er den norske riksadvokaten som nedsatteet granskingsutvalg for å se på Quick-saken » i et læringsperspektiv».Overfor Juristkontakt opplyser Riksadvokatens kontor at utvalgetsrapport kan ventes fremlagt 3. juli.

–Oppsto en gruppetenkning

Det var fredag 5. juni at den svenskeBergwall-kommisjonen la fram sin 700 sider lange rapport, der deforsøker å finne svar på hvordan alle kunne ta så feil. Kommisjonenhar hatt en bred sammensetning, og ett av medlemmene var den kjentenorske juristen, mangeårige dommer, og tidligere leder av Domstoladministrasjonen,Tor Langbach.

I tillegg til å konkludere med at svenskrettspsykiatri ledet Bergwall til å tilstå en rekke drap han ikkehadde begått, peker rapporten også på at den svenske påtalemyndighetenunderslo hvor svake bevisene mot ham var, og at forsvarerne ikkegjorde jobben sin.

Det oppsto en gruppetenkning i kretsenrundt Bergwall-etterforskningene, som besto av de samme personenei ni år, påpeker rapporten.

De uriktighetene Bergwall kom med underavhør, ble bortforklart som bevisste avvik, og i retten ble detikke gjort rede for hvor «usammenhengende og motsetningsfulle deførste erklæringene var», heter det videre.

Claes Borgström, som var Bergwalls forsvareri fire av sakene der han ble dømt for drap, er svært skuffet overgranskingskommisjonens rapport.

– De er kategoriske i sin oppfatningav at det ble begått flere feil, men jeg er ikke enig i dette. Detsom forelå under rettssaken, ledet til fellende dommer som det ikkevar grunn til å stille spørsmål ved, sier han.

Borgström vil ikke være med på at hanselv og Bergwalls øvrige forsvarere var passive.

– Jeg stilte spørsmål både ved psykologen,etterforskningsledelsen og Bergwall selv. Jeg hadde fått instruksjonerav min klient om å gjøre dette, for at ingen skulle tro at det varen falsk tilståelse, sier han.

Lojalitetsplikt

Lederen i den svenske advokatforeningen,Anne Ramberg, har derimot forståelse for kritikken som rettes motforsvarerne, men understreker samtidig at forsvarere ikke kan stillespørsmål ved klientens versjon av hendelsene, i dette tilfelletBergwalls tilståelse av drap.

– Advokaten har absolutt lojalitetspliktoverfor sin klient og har ingen rett til å stille spørsmål ved sinklients versjon. De lot seg nok forlede i likhet med alle andre,sier hun i følge svensk TT og norske NTB.

Granskingskommisjonen går ikke så langtsom å hevde at det var en systemsvikt som ledet til drapsdommene,noe Bergwalls bror Sten-Ove er kritisk til.

– De legger til grunn at dette var ethelt unikt tilfelle. Det tror ikke jeg, sier han.

Bergwall selv har håpet at rapportenskulle komme med konkrete forslag til endringer.

– Dersom forslagene er såpass vage ogikke peker på de grunnleggende problemene, så er rapporten ikkemye verdt, sier han.

– Min erfaring er at man uttrykker segforsiktig, som om man er redd for å kritisere systemet, sier Bergwalltil svenske medier.