Nye
distrikter og nye sjefsansikter vil prege Politi-Norge Nå legges kabalen som gir fremtidens politistruktur

Parallelt med at Politidirektoratetsforslag til lokalisering av administrasjonssted for 10 av de 12politidistriktene er sendt ut på høring pågår nå en intens rundemed intervjuer av kandidater til politimesterstillingene.

Etter søknadsfristens utløp 30. september,sto Politidirektoratet igjen med i alt 63 søkere – 49 menn og 14kvinner med svært ulik bakgrunn. Den yngste av søkerne er 22 år,og oppgir å ha erfaring fra sin jobb på et Call Center, mens søkerlistenogså viser at det er mange med høyst relevant bakgrunn og røperat mange av dagens politimestere ønsker jobb som politimestere iden nye organiseringen av Politi-Norge.

Blant søkere med lang erfaring innenbåde politi og fagforeningsliv, er Juristforbundets president CurtA. Lier som har søkt stillingen som politimester i Politidistrikt Øst,som i dag dekkes av politidistriktene Follo, Romerike og Østfold.Her har Politidirektoratet foreslått at Sarpsborg skal være administrasjonsstedfor det nye politidistriktet hvor det er totalt 14 søkere på politistillingenog hvor i alt fem av dagens politimestere er blant søkerne: JonSteven Hasseldal (45), politimester i Østfold, Arne Jørgen Olafsen(55), politimester i Follo, Bjørn Eirik Vandvik (48), politimesteri Romerike, Johan Martin Welhaven (53), politimester i VestopplandJohan Brekke (56) og politimester i Søndre Buskerud.

Lier har også søkt stillingen som politimesteri Sør-Øst, som vil dekke Telemark, Vestfold og Buskerud fylker,med Drammen som foreslått administrasjonssted.

Målet er at politimestrene skal væreansatt før nyttår. Dette innebærer at Politidirektoratet må ha gjennomførtintervjuer og ha gjort sin innstilling på kandidater i løpet avde nærmeste ukene, da innstillingen skal sendes til Justis- og beredskapsdepartementetsom formelt gjennomfører ansettelsene i Kongen i statsråd.

I utlysningsteksten til politimesterstillingeneble det ikke stilt krav til politifaglig erfaring, men under rubrikken«kvalifikasjoner» sto det blant annet oppført: «mastergrad, fortrinnsvisjus/rettsvitenskap». Dersom kravet var absolutt ville flere av dagenspolitimestere uten master i rettsvitenskap være utelukket. En avde som likevel har søkt er dagens politimester i Salten, Geir OveHeir. Han har søkt på politimesterstillingen i det nye Nordlandpolitidistrikt. Overfor avisa Nordland forteller han at ordlydeni utlysningsteksten gjorde ham litt usikker og at det tok litt tidfør han kunne fatte avgjørelsen om å søke, da han selv ikke harnoen mastergrad.

– Det ble stilt krav om mastergrad ogjeg måtte undersøke hva som lå i det, sier han til avisen. Etterå ha undersøkt søkte han stillingen.

Debatt

Også politimesteren i Follo, Arne JørgenOlafsen ville vært utelukket dersom kravet i utlysningsteksten varabsolutt. Han er imidlertid blant søkerne på stillingen som politimesteri politidistrikt Øst.

Spørsmålet om mulighetene for politimestereuten master kan imidlertid allerede være besvart. I følge Dagbladethar avisen fått bekreftet at Politidirektoratet per 23. oktoberkun hadde innkalt søkere med master i rettsvitenskap til intervju.Noe som fikk Politiets Fellesforbund til å reagere. Overfor UkeavisenLedelse gir Sigve Bolstad i Politiets Fellesforbund klart uttrykkfor at politiet er i ferd med å legge for stor vekt på juridiskbakgrunn når de ansetter ledere. President Curt A. Lier i Juristforbundetparerer i ukeavisen med å si at toppledere i politiet må ha juridiskkompetanse. Kampen mellom juristene og akademikerne på den ene sidenog polititjenestemenn og praktikere på den andre har dermed spissetseg til.

– Vi går inn i fremtiden med ryggen først,sier Sigve Bolstad, leder i Politiets Fellesforbund til UkeavisenLedelse.

Inntil 2001 måtte politimestere ha juridiskembetseksamen. Da opphevet imidlertid Stortinget kravet, noe somgjorde at polititjenestemenn kunne bli, og i noen tilfeller ble,politimestere. Teksten i «kvalifikasjoner» i utlysningen av politimesterstillingenesom nå skal besettes vekket derfor kritikk. Bolstad mener man dermedgår tilbake til startstreken.

– Det legges opp til er å reversere noepositivt. Det er særdeles uklokt, sier Bolstad som mener politieter i ferd med å legge for stor vekt på det juridiske fremfor det politifaglige.

– Selvsagt er det slik at de som kjennervirkeligheten best er dem som jobber ute i gatene, som driver ordenstjenesteog annen type utadrettet tjeneste. Derfor er det også viktig atderes kunnskap, tankegang, erfaringer og virkelighetsoppfatningnår opp til ledelsen. Hvis ikke blir det umulig å lede. Når manskal ta strategiske vurderinger om hva som er lurt og ikke lurt,bør man ha kjennskap til faget, ha vært i miljøet, ha utdannelsenog fått nødvendige kurs og skolering. Det er en kritisk mangel omden kompetansen ikke er tilstede i en toppledelse, sier Bolstad.

Til Ukeavisen Ledelse går presidenteni Norges Juristforbund, Curt A. Lier kraftig til rette med PF-lederen.

– Det er juristene som er best rustettil å tolke loven og gjøre denne type vurderinger, kvitterer Lier.

Ifølge Lier er det viktig at maktutøvelsentil en så viktig etat som politiet skjer etter lovgivers intensjoner,og at topplederen derfor må besitte juridisk kompetanse. Ukeavisenstiller spørsmål ved hva som bør veie tyngst. Lier mener det eretatserfaring som bør veie tyngst når man rekrutterer topplederne,og da behøves ikke nødvendigvis praktisk politierfaring.

– Det viktigste er at man kjenner politietatenog dens organisasjon og utfordringer, slik at man har et godt fundamentfor å fungere som leder, sier han.

Presidenten i Norges Juristforbund påpekerat det bør fokuseres mer på å styrke generell lederkompetanse forpolitiets toppledere, også for juristene. Lier stiller seg bak vedtaketfra 2001, men ser på det som en unntaksregel.

– Fortsatt er hovedregelen at politimestreskal være jurister, men det er åpnet for at folk med polititjenestebakgrunnogså skal ha en mulighet. Det som er nytt er et krav i stillingsutlysningeneom mastergrad for politimestre.

Overfor Ukeavisen sier Lier at han eruenig i mastergrad som et absolutt krav.

– Man har svært kvalifiserte søkere somhar vist gjennom mange år at de behersker ledelse på et høyt nivå,så jeg mener det burde vært åpnet for at realkompetanse kunne erstattemangel på formell kompetanse, sier han.

Valgav nye hovedseter

Stortinget vedtok tidligere i år å redusereantall politidistrikter fra dagens 27 til 12 fra 2016. For to avpolitidistriktene er fremtidige administrasjonssteder allerede bestemt.Det er politisk besluttet at Kirkenes skal være hovedsete i Finnmarkpolitidistrikt og at Kristiansand videreføres som administrasjonsstedettersom Agder politidistrikt ikke er berørt av sammenslåing avpolitidistrikter.

Dermed står kampen om hvor hovedsetenei de øvrige 10 politidistriktene skal legges. Politidirektoratethar foreslått at følgende steder skal være administrasjonssteder:

–Viktig høring

Forslagene til hovedseter i de nye politidistriktenesom skal etableres fra 1. januar 2016 er på høring fram til 17.november.

– Høringsrunden er viktig for å sikrebest mulig beslutninger om hovedsetene i de nye politidistriktene.Høringsinstansene kan ha fakta og vurderinger som blir viktige nårvi skal ta den endelige avgjørelsen, sier avdelingsdirektør FredeHermansen i Politidirektoratet.

Når høringsfristen er over vil Politidirektoratetbehandle alle høringsinnspillene og beslutte hovedsetene. Måleter at de endelige beslutningene foreligger så tidlig som mulig idesember.

I følge Politidirektoratet er oppgavenesom skal utføres ved hovedsetet i stor grad stedsuavhengige, ogvil i liten grad kreve fysisk nærhet til brukerne av politiets tjenester.Det meste av tjenesteproduksjonen og publikumskontakten skal skjei de geografiske driftsenhetene, som består av dagens politistasjonerog lensmannskontor.

– Valg av hovedsete vil i liten gradpåvirke polititjenesten ovenfor befolkningen direkte, men skal gidet nye politidistriktet best mulig rammebetingelser for å levere godepolititjenester der folk er, sier Frede Hermansen i Politidirektoratet.

Spørsmålet om fremtidig organiseringav den lokale tjenestestedsstrukturen i politiet, og eventuell sammenslåingav lensmannskontorer, berøres ikke ved beslutning om administrasjonsstedi distriktene.

– Endringer i tjenestestedsstrukturenvil kreve lokale prosesser under ledelse av ny politimester. Detteer prosesser som skal foregå i samarbeid med berørte kommuner, ogsom tidligst forventes å starte opp i siste del av 2016, sier FredeHermansen.