

Muntlige forhandlinger om rettspraksis.no
Striden fortsetter med muntlige rettsforhandlinger over sommeren, samtidig som politikere på Stortinget engasjerer seg i saken.
Den 1. juni ble rettspraksis.no pålagt å fjerne dommer som nettstedets initiativtakere hadde lagt ut, etter at Lovdata gikk til sak mot nettstedet og fikk medhold av Oslo byfogdembete i sin begjæring om midlertidig forføyning.
Nå er det klart at striden fortsetter med muntlige rettsforhandlinger over sommeren, samtidig som politikere på Stortinget engasjerer seg i saken.
Begjæringen om midlertidig forføyning ble håndtert som en hastesak, eller såkalt midlertidig sikring, noe som innebærer kun skriftlig behandling i domstolen, uten kontradiksjon. Initiativtakerne bak nettstedet rettspraksis.no, som vil gjøre tilgangen til rettspraksis åpen og gratis for hele befolkningen, har benyttet sin rett til å begjære muntlige forhandlinger om hvorvidt nettstedet må fjerne dommene eller ikke frem til søksmålet fra Lovdata har vært til ordinær domstolsbehandling. Det ligger an til at de muntlige forhandlingene om midlertidig forføyning først kommer opp over sommeren.
Sorenskriver ved Oslo byfogdembete, Inga Merethe Vik, skriver i en epost til Juristkontakt at rettsmøtet antagelig berammes i siste del av august.
– Generelt kan sies at berammelsen i et tilfelle som her fastsettes til et tidspunkt som passer for advokatene og retten hensyntatt behovet for rimelig rask avgjørelse, fremholder Vik.
Striden om den nye formen for offentliggjøring av rettsavgjørelsene kom etter at en av stifterne av Piratpartiet, Håkon Wium Lie og Fredrik Ljone, lanserte nettstedet rettspraksis.no den 17. mai. Stiftelsen Lovdata reiste søksmål mot de som etablerte nettstedet som er ment å være et gratis oppslagsverk for rettsavgjørelser.
Gjennom sin prosessfullmektige, advokat Jon Wessel-Aas, begjærte Lovdata midlertidig forføyning mot de saksøkte, i følge begjæringen:
«for å avverge uopprettelig skade, etter at de saksøkte har kopiert og store deler av Lovdatas databaser over rettsavgjørelser, og gjort resultatet av dette tilgjengelig på nettstedet Rettspraksis.no, noe som utgjør en løpende krenkelse av Lovdatas databasevern etter åndsverklovens $ 43.».
I begjæringen oppga Lovdata at rettspraksis.no per 29. mai 2018 besto av 44.492 sider, hvorav 44.021 sider «er gjengivelser fra Høyesterett, 32 fra Lagmannsretten og to fra tingrett og byrett. Av disse er minst 41.763 avgjørelser, 94 % av nettstedets innhold, hentet fra Lovdatas database uten samtykke», skrev Lovdata i sin begjæring.
Oslo byfogdembete ga Lovdata medhold i begjæringen, og konkluderte med at rettspraksis.no (RP) krenket åndsverkslovens bestemmelser om databasevern, samt at det forelå sikringsgrunn.
Den 8. juni begjærte advokat Halvor Manshaus, fra advokatfirmaet Schjødt, muntlige forhandlinger på vegne av Wium Lie og Ljone, og skriver i sitt prosessskriv blant annet:
«Lovdata har som omtalt ovenfor ikke forsøkt å avklare faktum i saken. Hadde Lovdata konfrontert RP med sine antakelser om rettsstridig crawling av Lovdata.no, ville dette raskt ha blitt avkreftet. Innholdet på RP er i det alt vesentlige hentet fra eldre CD-plater utgitt fra Lovdata der vernetiden er utløpt. For øvrig er det hentet inn et større antall avgjørelser fra domstol.no, som publiserer utvalgt rettspraksis fra Høyesterett. RP har over lengre tid hatt dialog med blant annet Høyesterett, Nasjonalbiblioteket og Domstolsadministrasjonen vedrørende tilgang til rettsavgjørelser. Lovdata har bygget opp hele saken rundt et postulat om bruk av crawlere, ref. begjæringens punkt 3.7. Dette er ganske enkelt feil», heter det i prosesskriftet som er publisert på rettspraksis.no
Etter at nyheten om det nye nettstedet, og den midlertidige forføyningen og byfogdens medhold i at dommene må fjernes fra rettspraksis.no, har opposisjonen på Stortinget engasjert seg.
”Opposisjonen på Stortinget er kritiske til at Lovdata tar 12.500 kroner for tilgang til alle høyesterettsdommer på nett.», skriver avisen.”
– Vi ber regjeringen utrede hva det vil koste å få tjenesten gratis sier Jenny Klinge (Sp), til Klassekampen. Klinge er nestleder i Stortingets justiskomité.
Ledige stillinger:
- Jurister har ganske like ønsker for karrieren, men flere menn enn kvinner havner i toppstillinger
Kvinneutvalget i Juristforbundet jobber med karriereundersøkelse. - På noen områder ser det ut til å ha vært en negativ utvikling.
Er det behov for konkurranse om jusstudenter?
– Samfunnet er tjent med mer konkurranse om jusstudentene ved at nye tilbud får lov å vokse frem, skriver konkurransedirektør Lars Sørgard og juridisk direktør i tilsynet, Karin Stakkestad Laastad.
Ja eller nei til endring av gradsforskriften?
Bør det åpnes for jusutdanninger flere steder? Debatten har rast den siste tiden. Her redegjør Bachelorutvalget i Juristforbundet – Student for våre tanker om en eventuell endring av gradsforskriften.
Koronakommisjonen: Involverte ikke jurister i beslutninger om besøksforbud i omsorgsboliger
Urovekkende, sier koronakommisjonen om mangel på juridiske vurderinger i kommunene.
Rapport: Enkelte påtalejurister har hatt et uforsvarlig arbeidsmiljø
Gransking av varsel fra politijuristene fastslår at det ikke er grunnlag for kritikk mot politimester.
Nytt fagnettverk for jurister som arbeider med offentlige anskaffelser
Stor interesse for nettverket som skal gi faglig påfyll og mulighet for å bli kjent med andre jurister som arbeider innenfor samme felt.
Vil tydeliggjøre påtalejuristens rolle i politiet
Kan redusere «slitasje som uklar rolle- og ansvarsfordeling kan medføre», sier Justisdepartementet.
Tenker du på noe nytt? Dette er mulighetene for utdanningspermisjon
I en litt bortgjemt bestemmelse i arbeidsmiljøloven er retten til utdanningspermisjon regulert.
Statsadvokat blir Svalbards første sysselmester
Førstestatsadvokat Lars Fause blir ny sysselmann på Svalbard - fra juli endres stillingstittelen til sysselmester.
Én fjerdedel av kommunene sliter med å få tak i høyt utdannede fagfolk
Jurister blant kompetansen kommunene sliter med å rekruttere. Konkurransedyktig lønn kan løse utfordringene, sier Akademikerne.
«Likt arbeid – ulik lønn: Kvinnelige jurister tjener bare 84,2 prosent av mannlige juristers lønn»
Det viser Juristforbundets lønnsstatistikk. Selv om kvinner leverer det samme som menn i arbeidslivet. Og de når i langt mindre grad opp til toppstillingene. Økt likestilling er et samfunnsansvar, det er vårt felles ansvar, et ansvar for deg og meg, skriver Sverre Bromander.
Opprop mot flere jusutdanninger: - Kvantitet, fremfor kvalitet er sjelden en god løsning
- At en spesialisert mastergrad skal likestilles med og gi de samme rettighetene, som dagens master i rettsvitenskap er svært kritikkverdig, heter det i et opprop startet av en jusstudent som over 1400 har signert.
Akademikerne med medlemsvekst i koronaåret
– Koronakrisen har vist hvor viktig fagforeningene og gode tillitsvalgte er for å sikre trygghet i usikre tider.