Mente ulv kunne gå utover inntekter fra hjortejakt
Grunneieres inntekter fra jaktrettigheter var en av faktorene departementet la vekt på da vedtak om lisensjakt på ulv ble opprettholdt.
– Grunneiernes inntekter på salg av jaktrettigheter på hjortedyr kunne gå ned dersom det befant seg mange ulver i området. Dette og var en av faktorene vi la vekt på da vi opprettholdt vedtak om lisensjakt på ulvene, fortalte leder for Naturforvaltningsavdelingen i Klima- og miljødepartementet, Lene Lyngby, da hun vitnet i den store «ulverettssaken» som pågår i Oslo tingrett.
Oslo tingrett skal ta stilling til Verdens Naturfond WWFs anklage om at Regjeringen har brutt Grunnlovens miljøparagraf, naturmangfoldloven og Bernkonvensjonen om truede arter ved å tillate så omfattende jakt.
28 ulv er skutt i vinter, av en kvote på totalt 45. De to flokkene Julussa og Osdalen, som delvis levde i ulvesonen, er borte. Disse revirene ligger i kommunene Elverum, Åmot og Rendalen. Også en innvandret ulv som kunne tilført den innavlsbefengte sørskandinaviske bestanden friske gener, er skutt. Etter vinterens jakt er det anslagsvis 45 helnorske dyr igjen.
Da viltnemdenes vedtak om lisensjakt på ulv ble påklaget og til slutt havnet på Lene Lyngbys bord i Klima- og miljødepartementet, måtte departementet gjøre flere ulike vurderinger før det konkluderte. Opprinnelig var det vedtak om uttak av ulv i tre revirer.
– Vi fant imidlertid bare rettslig grunnlag for uttak av ulv i to revirer og la stor vekt på Stortingets syn, som er et viktig utgangspunkt for oss. Vi vurderte ulike forhold, deriblant lokalbefolkningens frykt for ulv i området, og det faktum at det ikke ville være mulig å slippe jakthunder løs der. Noe som ville kunne føre til at utførelse av jakt på vilt kunne gå ned, med de økonomiske konsekvensene det ville få for grunneierne, sa Lyngby.
På spørsmål fra WWFs prosessfullmektige, Carl Philip F. Fleischer, om departementet hadde beregnet hvor stort det økonomiske tapet ville kunne bli for grunneierne, svarte Lyngby at det ikke var beregnet.
Hun fortalte også at ønsket om å beholde spredt bosetting i området var temaer som var oppe, og at dette kunne blitt rammet med ulv der.
– Alle vurderingene i sum gjør at vi mener lovens vilkår for felling er oppfylt. Vi mener også at det bestandsnivået på ulver som vi har lagt oss på er strengere enn lovens vilkår, sa Lyngby.