Universitetet
i Oslo
Melanie Hack – Absolutte aldersgrenser
er diskriminerende
Eldre blir stadig yngre, og mentale ogfysiske evner går sjeldent ut på dato. Derfor kan absolutte aldersgrenseri arbeidslivet ikke lenger forsvares, argumenterer Melanie Hack isin doktorgradsavhandling.
Mange av oss vil holde oss friske fysiskog mentalt langt inn i alderdommen. Hvorfor skal det da være enabsolutt aldersgrense for når vi må slutte i jobben? Juristen MelanieRegine Hack har skrevet doktorgrad om aldersgrensers plass i arbeidsliveti lys av juridisk og medisinsk forskning, økonomisk teori m.m. Hunmener at det er særlig vanskelig å finne gode grunner for å oppretteabsolutte aldersgrenser for når eldre ikke får lov til å jobbe lenger.
– Ofte er det jo slik at aldersgrenserbegrunnes med at folk rett og slett er for gamle til å være i arbeidslivet.Dette bygger på eldre teorier om at folk er for gamle fysisk ogmentalt, og at aldring er en nedgang av ferdigheter. Men det erviktig at vi ser hen til aktuell forskning på dette området somsier det omvendte. Nemlig at man ikke kan se at aldring finner stedetter en gitt kronologisk alder, men at aldring er en individuellprosess. I lys av dette er det veldig vanskelig å opprettholde enaldersgrense som operer med en kronologisk alder, argumenterer forskeren.
Hack har gjennomført en juridisk analysehvor hun analyserer diskrimineringsretten og arbeidsretten – ogbeskriver og sammenlikner lovene i Norge og Tyskland – i lys aveuropeisk rett. I tillegg har hun sett på forskningsfunn og teoriom aldring og arbeidsliv andre har gjort innen andre fagdisipliner,der iblant innen økonomi, medisin og psykologi.
– Når jurister ser på aldersgrenser iarbeidslivet og analyserer disse, må de ta hensyn til andre fagfelten bare jussen. I fortiden har de ikke gjort det. På grunn av dettehar jeg valgt å bruke en tverrfaglig metode, gjennom også å ta hensyntil medisinsk og psykologisk forskning som er opptatt av å forståmenneskets aldring i samspill med miljøet rundt. Såkalt «geronto-psykologisk»forskning. Videre er det nødvendig å ta hensyn til arbeidsmarkedetog økonomiske og samfunnsøkonomiske fakta når aldersgrenser skalvurderes. Samt endringer i alderssammensetningen i befolkningen,sier hun.
I Norge har vi i dag en alminnelig aldersgrensepå 70 år, den såkalte 70-årsgrensen, men regjeringen har bestemtat den skal heves til 72 år. I tillegg finnes det særaldersgrenserfor piloter og leger m.fl. Hack mener det først og fremst er alminneligealdersgrenser det er vanskeligst å forsvare i 2015.
– De fleste eldre arbeidstakere er iarbeidssituasjoner hvor det i liten grad er sannsynlig at prestasjonsnivåetblir preget av aldersprosessen. Medisinsk forskning på eldres funksjonsnivåhar vist at en betydelig nedgang av ferdigheter først kan påvisesgenerelt etter fylte 80 år. Men her er det selvsagt store individuelleforskjeller. Noen kan bli gamle allerede som 40-åringer. Derforer det viktig å få til et samspill mellom utviklingen av lovverketog forskning på menneskets aldring i miljøet de inngår i.
– Å benytte absolutte aldersgrenser foralle er diskriminerende fordi slike absolutte grenser baserer segpå kronologisk alder, og ikke på den enkeltes funksjonsevne. En slikgenerell praksis kan ikke lenger forsvares, hevder Hack.
Dette gjelder både med hensyn til spesielleog alminnelige aldersgrenser.
– Det er mange myter og stereotypiskeoppfatninger av eldre blant arbeidsgivere. Det er ikke uvanlig medstore avvik mellom arbeidsgiveres holdninger til og behandling aveldre arbeidstakere på den ene siden, og de eldres reelle arbeidsevneog potensiale i arbeidslivet på den andre.
Hack berømmer Norge for å ha satt enrelativt høy alminnelig aldersgrense på 72 år. Hun mener likevelden bør oppheves ettersom Norge står foran store endringer i alderssammensetningeni befolkningen i årene som kommer, og allerede har vært igjennomen pensjonsreform som sier at folk som har lyst til å jobbe lengerskal få gjøre det. Det er også det norske samfunnet avhengig av,sier hun.
– Overgangen fra jobb til pensjon børheller være preget av fleksibilitet, og ikke styres ut i fra aldersgrenser.Døren til arbeidsplassen stenges jo ved absolutte grenser. Vi måheller åpne døren igjen og finne veien gjennom den sammen.
Tradisjonelt har vi forholdt oss tiltre generasjoner i samfunnet: barn, voksne og gamle. I dagens samfunnhar vi nå fem generasjoner, med tjue år mellom hver. Fordi folklever lengre og blir eldre, har vi nesten to generasjoner som befinnerseg i pensjon (65- åringene og 85- åringene). De to første generasjonene(5-åringene og 25- åringene) er i barnehage eller utdanning. Detfødes forholdsvis få barn mens gruppen eldre øker. Den ene generasjonensom står midt i arbeidslivet må sørge for nesten to generasjonersom er i permisjon, forteller Hack.
– Tidlige pensjoner bidrar til at mangeproduktive år i arbeidslivet går tapt, noe som koster samfunnetdyrt og legger press på pensjonssystemet. Å ha flere i jobb lenger viljo også bidra til å stabilisere det norske pensjonssystemet. Viskulle være takknemlige for alle som har lyst til å jobbe, i stedetfor å ekskludere dem. Også yngre arbeidstakere kan tjene på å kommei kontakt med eldre, ikke minst for å utveksle kunnskap og ekspertise.Det bør ses som positivt for arbeidsgivere å ha en slik ressurssom eldre arbeidstakere er, og de bør bruke dem aktivt heller ennå avvise dem, som er uforsvarlig, mener forskeren.
– Juridisk sett handler dette om en avveiningmellom retten til ikke å bli diskriminert på grunn av alder, ogretten til å arbeide, kontra arbeidsgivers interesser som kan handleom sikkerhet, økonomiske hensyn m.m. Hvordan dette kan løses i praksispå en god måte ivaretar både arbeidstakeres og arbeidsgiveres interesserbør det forskes mer på, mener Hack.
Aldersdiskriminering er forbudt i arbeidsliveti Norge i dag. Men aldersdiskriminering skjer også utenfor arbeidslivet,påpeker Hack. I Norge i dag mangler det juridiske verktøy som beskyttermennesker mot diskriminering på grunn av alder utenfor arbeidslivet.
– Eldre mennesker kan i dag oppleve åbli diskriminert ved behov for medisinske tjenester, i forsikringsbransjen,ved behov for banktjenester og i helse- og omsorgssektoren. I etaldrende samfunn er dette ikke en tilstand som ivaretar menneskets verdighet,og det er en tilstand vi ikke burde ha.
Barne- og likestillingsdepartementetvurderer nå å innføre et forbud i lovverket mot diskriminering påbakgrunn av alder også utenfor arbeidslivet. Dette er viktig, mener Hack.
– Jeg oppfordrer i avhandlingen min tilat samfunnet må ta aldersdiskrimineringsforbudet på alvor. Dettegjelder både i og utenfor arbeidslivet. Hvis ikke blir lovverket entannløs tiger. Norge kan bli en rollemodell for andre land i Europaved å innføre et slikt påbud også utenfor arbeidslivet, mener Hack.