Med blikk for gjenopprettende prosesser

– Jeg syns dette er en utrolig spennendejobb og er glad for å kunne være del av en ny prosess som gjør atungdom som har begått lovbrudd kan stå til ansvar for sine handlingerpå en annen og langt mer konstruktiv måte enn å sitte i fengsel.Denne ordningen er ny for oss alle og det er derfor mye som må tilpassesloven. Dette er rettsutvikling i praksis, sier Hanne Winther Martinusensom begynte som jurist i sekretariatet for konfliktrådene 1. maii år.

Det er de 22 konfliktrådene som er spredtutover landet, og deres i alt 34 ansatte ungdomskoordinatorer, somadministrerer gjennomføringen av de nye straffereaksjonene lokalt,mens Winther Martinusen og sekretariatet skal koordinere og samkjøre kreftenepå et overordnet plan. Det innebærer møter med Kriminalomsorgsdirektoratet,med påtalemyndigheten og med andre krefter som medvirker til gjennomføringenav den loven Stortinget iverksatte 1. juli i fjor. Loven gir mulighettil å straffeforfølge ungdom på en annen måte enn tidligere vedå pålegge eller idømme lovbrytere ungdomsoppfølging eller ungdomsstraff.

For de mest alvorlige lovbruddene somellers ville kvalifisert til ubetinget fengselsstraff kan ungdomunder 18 år idømmes ungdomsstraff. For mindre alvorlige lovbruddsom ikke kvalifiserer for fengsel kan de idømmes eller påleggesungdomsoppfølging. Straffereaksjonene bygger på prinsippet om gjenopprettendeprosess og gjennomføringen administreres av konfliktrådet.

De nye reaksjonene bygger på tre elementer.Straffereaksjonene innebærer en ansvarliggjøring av den unge lovbryteren.Det skal jobbes for at lovbryteren i løpet av straffegjennomføringenskal møte den eller de er blitt berørt av den kriminelle handlingen.Videre skal det i samarbeid med ungdommen utarbeides en tidsbestemt, skreddersyddog tverrfaglig ungdomsplan som ungdommen forplikter seg å følgei straffegjennomføringsperioden. For å sikre dette følges ungdommenopp av et oppfølgingsteam – bestående av private støttepersonerog fagpersoner fra ulike etater. Ungdomsstraff kan gis med en varighetopp til tre år.

Dersom kravene i ungdomsplanen ikke følgesopp, kalles ungdommen inn til bruddsamtaler. Så blir det en vurderingom han eller hun skal få en ny sjanse eller om straffegjennomføringenskal avsluttes. I ungdomsstraffesakene betyr brudd i ytterste konsekvensat ungdommen må sone den subsidiære straffen.

Forut for innføringen av ungdomsstraffeni fjor sommer hadde Juristkontakt en større reportasje hvor vi møtteen 82 år gammel mann som ble kvitt angsten han bar på da han i etarrangert møte hos sitt lokale politi møtte en av de som brutalthadde ranet ham, en 17-åring som ba om unnskyldning for hva han haddegjort mot den gamle mannen.

Vilikke ha unge i fengsel

Ønsket om å unngå at unge lovbryteremå sone sin straff i fengsel, og nærmest havne i en «forbryterskole»sammen med hardere og erfarne kriminelle, har vært til stede hosledende justispolitikere i mange år. Men det var først i fjor sommerat ungdomsstraff ble innført etter modell fra andre land – såkalt «Restorativejustice» – som på norsk betyr gjenopprettende rett og i ungdomsstraff-sammenheng,blir oversatt til «gjenopprettende prosesser».

– Det er i alt tre norske justisministresom har bidratt til innføringen av ungdomsreaksjonene som vi nåbruker. Det har vært et stort forarbeid og det har vært, og er, storpolitisk vilje for å gjennomføre dette. Men siden det er en masseforarbeider, tilbake i tid og en lov som er bygget litt stein påstein, så er loven litt utilgjengelig. Av og til må vi lete littbakover for å finne fram intensjonen slik at vi ser helheten som ståri loven, sier Martinusen.

Også en pensjonert jurist som var medunder lovforarbeidene stiller opp for å kaste lys over eventuelleuklarheter i loven.

– Det er veldig fint for meg å ha enforankring til de som har vært med på utformingen av loven – «grunnmuren».Det skaper en fin symbiose – jeg den nye som kan se litt med nyeøyne, samtidig som jeg kan få historien med meg. Sammen gir deten veldig fin utvikling, sier Martinusen som, selv om hun er denførste ansatte juristen i sekretariatene for konfliktrådene, ikkeer den eneste med juridisk kompetanse.

– Jeg har heldigvis kolleger som harjuridisk bakgrunn og mastergrad i rettsvitenskap sier Martinusensom ønsker å være ute i «felten» for å få kjennskap til hvordanungdomsstraff og ungdomsoppfølging fungerer i praksis.

– Jeg jobber i fagseksjonen i sekretariatetmen har vært opptatt av å ikke bare sette meg ned med nesen i loven.Jeg har ønsket å være med ut for å se hvordan det jobbes i praksisfeltet,og har vært med i rettssaker, i det vi kaller koordineringsgruppemøter oghar vært rundt og snakket med ungdomskoordinatorer, sier Martinusensom i begynnelsen av november skal til Haugesund for å være medpå møter hvor unge lovbrytere møter offeret, eller såkalte ungdomsstormøtersom er kjernen i de gjenopprettende prosessene. Hun skal også møtepåtalemyndigheten lokalt og andre medvirkende parter.

– For meg er selvfølgelig det viktigsteat de lokale konfliktrådene rundt om i landet og deres ungdomskoordinatorerhar god dialog med påtale og kriminalomsorg og andre samarbeideneparter. Det er de som jobber med dette til daglig og vi er avhengigav at samarbeidet lokalt fungerer godt. For meg og for sekretariatetblir det viktig å sørge for at alle på overordnet nivå vet hva sineoppgaver er. Politiet er jo de første som kommer inn og skal haavhørene med ungdommene og som eventuelt skal skaffe samtykke tildeling av informasjon i koordineringsgruppene, som fungerer somet rådgivende organ for påtale i vurderingen av hvilke reaksjonden enkelte ungdom skal få. Det er kriminalomsorgen som foretarpersonundersøkelser og det er viktig at vi har et godt samarbeiddem slik at ungdomskoordinator kan få være med når de har samtalemed ungdommen for å informere den unge om de nye straffereaksjonene.Det er påtale som avgjør hvilken reaksjon ungdommen skal få og vi erderfor opptatt av at påtale har god kunnskap om de nye reaksjonene.De nye straffereaksjonene er krevende for ungdommene og påtale måderfor sikre at det foreligger et reelt og informert samtykke fraungdommen og foreta en egnethetsvurdering. I ungdomsstraffesakerkan det være nødvendig at ungdomskoordinator vitner i rettsakenog vi er avhengig at domstolene har god kunnskap om de nye straffereaksjonene.Det er i det hele tatt mange ledd som er inne og som må samarbeide,sier Martinusen.

Fåbrudd

Siden ungdomsstraff ble påbegynt hardet vært tre tilfeller av brudd. Dette kan blant annet bety at ungdommenhar brutt planen han eller hun hadde samtykket i å følge.

– Det er da kriminalomsorgen som håndtererbruddet og kjører saken for retten. Det kan være det er brudd påvilkårene for straffegjennomføringen, for eksempel de tiltakenesom skreddertilpasset til hver enkelt ungdom, og som er tiltak ungdommen skalfølge. Eller det kan brudd på helt generelle pålegg som gjelderenhver som er under denne typen straffegjennomføring, som at deikke skal være påvirket av rus når de møter til samtaler, de skalikke begå nye straffbare handlinger, de får ikke være i utlandet,i tillegg til at vi i særlige tilfeller kan ilegge et særskilt rusforbud. Slikebrudd kaller vi vilkårsbrudd, og vi sender da en bruddmelding tilkriminalomsorgen, og overfører saken til dem med en forklaring påhva ungdommen har gjort og viser til dokumentasjon. Deretter erdet kriminalomsorgen på regionalt nivå som vurderer å ta saken videretil retten med begjæring om at den subsidiære straffen helt ellerdelvis skal sones.

Hvis ungdommen har begått nye straffbareforhold er det påtalemyndigheten som overtar for å bringe sakenretten.

De skreddersydde tiltakene innebærerofte en sterk grad av sosial kontroll og forpliktelser for ungdommen,som for eksempel å stå opp til angitte tidspunkter på morgenen,å møte på skole eller jobb eller andre steder til avtalt tid, ellerå unnlate å være sammen med personer som ungdommen er enig i vilvære negativt for ungdommens utvikling.

Martinusen forteller at konfliktrådeneper 19. oktober, i tillegg til de 45 idømte ungdomsstraffene og253 ungdomsoppfølgingene, hadde om lag 200 åpne saker. Rundt 30av disse sakene var ungdomsstraffesaker.

Allsidigbakgrunn

Hanne Winther Martinusen begynte somadvokatfullmektig i advokatfirmaet Selmer der hun i tre år hovedsakeligjobbet med næringslivsjus. Deretter gikk hun over i en senior juriststillingi Forbrukerombudet. Derfra gikk veien til Husleietvistutvalget somtvisteløser. Før hun gikk til sin nåværende stilling.

– Når jeg jobbet i Forbrukerombudet begyntejeg å videreutdanne meg innen konflikthåndtering, og har vel etterhvert tatt det som er mulig av utdanning i mekling her i landet.Med min store interesse for gjenopprettende prosesser og meklingog konflikthåndtering var det ingen tvil da juriststillingen i sekretariatetfor Konfliktrådene dukket opp. Det har vært hektisk fra dag én iKonfliktrådet. Det er så mye å gjøre at ledelsen mener det vil værebehov for flere juriststillinger for å håndtere og utvikle ordningeni tiden som kommer, sier Martinusen.

Hun understreker at de gjenopprettendeprosessene ikke utelukkende tar hensyn til de unge lovbryterne.

– Vi ivaretar også offerperspektivet.Fornærmede må ikke møte den unge lovbryteren. Vi jobber for at ungdommeneskal møte den er berørt av deres handlinger, men vi lar jo dettevære en prosess. Tanken bak – og det som måtte skille dette ut fraandre reaksjonsformer – er jo ansvarliggjøringen av ungdommene.De skal ta ansvar for sine handlinger, og det gjør de gjennom atde er med på å og utarbeide en plan for gjennomføringen av straffen,og de skal også kunne ta ansvar overfor de som er blitt berørt ogvære villige til å gjøre det. Det er en krevende straffegjennomføringhvor vi lager rammer for deres hverdag. Men prosessen for å få tilet møte mellom gjerningspersonen og offeret – eller andre berørte– må få leve sitt eget liv. Vi kan ikke, bare fordi vi tenker atdet ville være fint på et tidspunkt, forsøke å presse partene sammen.Det må skje når de er klare. Og noen utsatte eller berørte – trengertid for å komme dit, følelsesmessig og motivasjonsmessig. Vi måjobbe med dem. Også må vi også respektere at noen fornærmede siernei – dette har jeg ikke lyst til, sier Martinusen.

Av de ungdomsstraffene som er idømt hardet vært væpnede ran begått av ungdom, og flere grove sedelighetssaker.Etter en grov gruppevoldtekt som ble brakt for retten med påstandom ubetinget fengsel, idømte Moss tingrett ungdomsstraff med engjennomføringstid på tre år, for tre tiltalte tenåringsgutter. Påtalemyndigheten anketimidlertid for to av de tiltalte og Borgarting lagmannsrett fantat ungdomsstraff ikke skulle benyttes for de to. Offeret var en15 år gammel jente. Voldtekten var en såkalt sovevoldtekt hvor detogså ble brukt gjenstander. To av lovbryterne var 15 år og den tredjevar 17, og de filmet også overgrepet. Lagmannsretten dømte de tosom anken berørte, en av 15-åringene og 17-åringen, til henholdsvisett år og seks måneders ubetinget fengsel, og fire års fengsel,hvorav to år ubetinget.

De domfelte anket til Høyesterett, menHøyesteretts ankeutvalg tillot ikke anken fremmet.