Dyrevelferd Mattilsynet har jobbet målrettet for skjerpede straffer

Mattilsynet har arbeidet over lang tidfor å få alvorlige dyrekriminalitetssaker opp for Høyesterett forå få fastslått hva som er riktig straff. Vi ønsket at Høyesterettskulle fastsette et riktig straffenivå fordi dommer fra landetsøverste domstol vil bidra til at tingrettene også skjerper straffene.I påstandene fra påtalemyndigheten har det tidligere vært få tegnpå et ønske om strengere straffer. Rettsapparatet har hengt igjeni gammel rettspraksis med et lavt straffenivå i tingrettene.

Mattilsynet har jobbet målrettet forå få justert straffenivået i samsvar med forarbeidene til en tidligerelovendring fra 2001, da maksimalstraffen for alvorlig dyrevelferdskriminalitetble økt til tre år for grove lovbrudd. Forarbeidene til loven fra2010 påpekte at domstolene hadde vært tilbakeholdne med å idømmestrenge straffer, og at de ikke brukte den strafferammen som alleredelå i loven. Siden strafferammen ikke ble brukt, ble den ikke utvideti den nye loven.

Tetteresamarbeid

Mattilsynet tok i 2013 initiativ overforPolitidirektoratet (POD) for å få til et tettere samarbeid mellompolitiet og Mattilsynet i dyrekrimsaker. Våren 2014 gikk POD utmed føringer om dette i brev til alle politidistrikter. Videre atkriminalitet mot dyr skulle analyseres og vurderes i politiets planprosesser.Samtidig ble ansvaret for oppfølging av sakene lokalt lagt til miljøkoordinatori det enkelte politidistrikt. Politiet og Mattilsynet arrangertesammen en felles fagdag.

Initiativet bidro til at kriminalitetmot dyr ble tema i Politihøyskolens videreutdanning for erfarneetterforskere og politiadvokater innen miljøkriminalitet. Mattilsynetsjurister anbefalte pensum og bidro i undervisningen.

Politiskstøtte

Politikerne våre er opptatt av at kriminalitetmot dyr blir tatt alvorlig. Landbruks- og matdepartementet og Justis-og beredskapsdepartementet etablerte en arbeidsgruppe, der Mattilsynetog politiet var med. Gruppen kom med forslag til ulike tiltak somskulle styrke innsatsen mot dyrekrim. Ett av disse var at det bleopprettet et eget pilotprosjekt i Trøndelag om mer effektiv samhandlingog kompetansedeling mellom politi og Mattilsynet i alvorlige dyrekrimsaker,også omtalt som «dyrepoliti». I 2016 ble det startet et tilsvarendeprosjekt i Rogaland. Mattilsynet har store forventninger til utviklingenav dette samarbeidet og til at de erfaringene som gjøres i prosjekteneetter hvert kan benyttes nasjonalt.

Økokrim har fått det overordnede ansvaretfor påtalemyndigheten i dyrekrimsaker. Mattilsynet berømmer engasjementethos Økokrim, og den faglige dyktigheten de har opparbeidet i dyrekrimsaker.De har også bidratt til kompetansebygging i politiet på dette feltet. Økokrimsinnsats har vært helt nødvendig for å få de riktige sakene lagtfram for Høyesterett på en god måte.

Dommene er viktige fordi straffene varstrengere enn tidligere praksis fra Høyesterett. Dommene gir signalertil tingrettene og lagmannsrettene om hvordan ulike momenter skalvektlegges, og hvordan straffen skal utmåles i tilsvarende saker.Strengere straffer viser at samfunnet reagerer når dyr blir utsattfor kriminalitet.