Høringsprosess Manglende meningsmangfold om ny straffeprosesslov

For tiden pågår det flere store endringsprosesseri strafferettspleien i Norge. Den endringen som er blitt gjenstandfor mest oppmerksomhet, er den såkalte «Nærpolitireformen», somi realiteten er en reform som – på tross av sitt navn – innebæreren til dels nødvendig sentralisering av måten politiet er organisertpå.Antallpolitidistrikter er redusert og antall lensmannskontorer er ogsåi ferd med å bli kraftig redusert.

En annen kanskje vel så viktig endringsprosess,er arbeidet med en ny straffeprosesslov. I desember ble NOU 2016:24 Ny straffeprosesslov sendt på høring med høringsfrist 6. junii år. De straffeprosessuelle reglene er ikke bare viktige kjørereglerfor strafferettspleiens aktører; de utgjør også en helt vesentligregulering av forholdet mellom myndighetene og borgerne i en rettsstat.

Opp gjennom årene har politimestrene,som gjennom to store politireformer i antall er blitt redusert fra54 til 12, vært viktige bidragsytere som høringsinstanser i justissektoren.Vi som arbeider med strafferett, vet at det er påtalemyndigheteni politiet som utgjør drivhjulet i strafferettspleien. Det blirda ganske underlig at Justis- og beredskapsdepartementet har unnlattå ta med politidistriktene som høringsinstanser for den nye straffeprosessloven.

Riktignok har departementet sendt lovutkastetpå høring til Politidirektoratet med standardformuleringen i høringsbrevetom at «Departementet ber høringsinstansene vurdere om det er behovfor å forelegge høringsbrevet for eventuelle underliggende instansersom ikke er oppført på listen over høringsinstanser». I direktoratetsbrev av 12. januar 2017 til politidistriktene om høringsprosessenunderstrekes det at forslaget til ny straffeprosesslov er omfattendeog «viktig for politiet da forslaget treffer politiet bredt og harstor betydning for politiets arbeid». Det bes i brevet om innspill,samtidig som politidistriktene og andre underliggende enheter inviterestil å gi egne uttalelser som vil legges ved direktoratets samledehøringssvar, men da med en frist allerede 1. april 2017.

Straffeprosesslovutvalgets utredningog lovutkast er et dokument på nesten 700 sider med tillegg av diversevedlegg. Påtalemyndigheten i politidistriktene har utvilsomt myeå bidra med som høringsinstanser. Det er nå en gang slik at densom har skoen på, best vet hvor den trykker. Ved Oslo statsadvokatembeterforsøker vi å sette av tid i en ellers presset arbeidssituasjonfor å komme med en grundig høringsuttalelse.Arbeidet med lovutkastet sålangt viser at aktørene i strafferettspleien med sin praktiske erfaringog innsikt vil være svært viktige høringsinstanser.Et hastearbeid i politiet meden så vesentlig lovreform, bør unngås.

Måten høringsprosessen foregår på ipolitiet, reiser også spørsmål om Politidirektoratets rolle. Programkomiteeni regjeringspartiet Fremskrittspartiet ønsker å legge ned Politidirektoratet.Etter mitt syn har direktoratet utvilsomt sin eksistensberettigelse.Men sentraliserings- og samordningsideen som for tiden preger norskpoliti, kan lett føre til manglende meningsmangfold om viktige reformer.Å gjøre politimestrene til en slags annenrangs høringsinstanser,som med en altfor kort frist skal få muligheten til å fremme sinesynspunkter gjennom Politidirektoratet, er i strid med demokratisketradisjoner. Ønsket om å ha «ett politi» – som var et sentralt måli Politianalysen fra 2013 (NOU 2013: 9) – må ikke drives så langtat det medfører mangel på meningsmangfold.

Dessuten er det jo med en viss undringman registrerer at perifere interessegrupper som for eksempel Neitil atomvåpen og Kvinnegruppa Ottar figurerer på departementetshøringsliste, men ikke landets politimestre.