Justisdebatt Møttes til duell i valgkampen

På en fullsatt Strand Cafe kunne de fremmøtte først høre en justisministerduell mellom nåværende statsråd, Per-Willy Amundsen (Frp) og politikeren som kan være en kommende justisminister ved et regjeringsskifte, Hadia Tadjik (Ap).

Justisministeren ble utfordret på Norge fortsatt ikke har fått etablert et nasjonalt beredskapssenter, seks år etter massedrapene på Utøya og i Regjeringskvartalet.

– Det er egentlig et veldig lett spørsmål å svare på. Realiseringen av beredskapssenteret må bygge på gode planer før vi setter spaden i jorda. Prosessen som den rødgrønne regjeringen startet før regjeringsskiftet, med planer om etablering av beredskapssenteret på Alnabru, var et prosjekt vi rett og slett måtte skrote. Prosjektet skapte mye konflikter, og langt flere konflikter enn dagens etablering på Taraldrud gjør, samtidig som det ikke tilfredsstilte kvalitetskravene. Vi er nå godt i rute for å realisere politiets nasjonale beredskapssenter på Taraldrud. Statsbudsjettet kommer i oktober.

– Tidsperspektivet er at vi skal få beredskapssenteret klart til å bli tatt i bruk 2021, selv om vi sannsynligvis klarer det før den tid. Da vil prosjektet være ferdigstilt og tatt i bruk. Der vil de nye helikopterne være stasjonert, sammen med beredskapstroppen, bombetjenesten og gisseltjenesten. Det blir en skarp respons, hvor innsatsen kan settes inn i løpet av 15 minutter. Det vil være noe helt annet enn det man har hatt tidligere, sa Amundsen.

Stillinger vakant

Hadia Tadjik kvitterte på kritikken mot Alnabru-prosjektet med å si at Amundsen snakker om snøen som falt for mange år siden.

– Jeg er mer opptatt av at dette nå må gjennomføres. Byggingen på Taraldrud må komme raskt i gang. Men det gjenstår jo pengebevilgningene for å faktisk få dette til. Og jeg er opptatt av at de bevilgningene må komme på plass. Så her må det handles raskt for å få senteret etablert og operativt, sa Tadjik.

Under de duellen mellom de to kom det også fram at Frp vil opprettholde nivået på utdanningen av politistudenter, og at 92,5 prosent av de som gikk ut av Politihøgskolen i 2016 nå er i jobb.

– I vår regjeringsperiode har vi da også klart å få 1900 nye politifolk, sa Amundsen.

Hadia Tadjik pekte på at denne økningen av nyutdannede i realiteten ikke er til så stor hjelp for politidistriktene.

– Rundt om i distriktene holdes politistillinger nå vakante for at de skal kunne ha råd til å ta i mot studentene, så situasjonen er ikke så rosenrød som justisministeren prøver å fremstille den. Kommer vi i regjering så skal vi sørge for mer overføringer av midler til politidistriktene slik at de får et bedre handlingsrom, sa hun.

Mangel på utstyr

Under debatten kom det også fram at nærpolitireformens satsing på flere politiansatte har gått ut over investering i utstyr og IKT. Oppskaleringen av politiet som nå foregår er krevende. 90 prosent av utgiftene i politiet er lønninger og vi skal nå ha et løft av materiell og utstyr, med blant annet innkjøp av nye politibiler.

Etter justisministerduellen ble justisrepresentanter fra de andre partiene inkludert i debatten, med Anders Werp (H), Kjell Ingolf Ropstad (Krf), Ola Borten Moe (Sp). Politikerne ble utfordret av leder i Politiets Fellesforbund, Sigve Bolstad som ville ha et klart svar på hvem av dem som kunne love å gå inn for to politifolk per 1000 innbyggere i hvert politidistrikt. Noe ingen av politikerne ville gjøre. Flere står imidlertid bak et målkrav om to politifolk per 1000 som et gjennomsnitt for hele landet.

– Dette har vi forpliktet oss til fra Høyres side. Vi går til valg på å skaffe de omlag 1500 nye stillingene som politiet trenger for å nå det og ligger jo i god rute. Vi kommer sannsynligvis til å nå målet om to per 1000 før 2020, sa Anders Werp som pekte på at det vil koste om lag tre milliarder kroner å holde dette løftet.

– Dette skal vi levere. Når vi sier to per tusen som et gjennomsnitt for hele landet, så tror jeg PF er de som er nærmest til å vite svaret på hvorfor vi ikke vil love to per 1000 per politidistrikt. Jeg kan nevne Sogn og Fjordane politidistrikt som eksempel. Der er politidekningen lavest fordi det er der vi har lavest antall anmeldte forbrytelser i landet. I den andre enden har vi Oslo, som har tre ganger flere anmeldelser per år enn det Sogn og Fjordane har per år. Da mener jeg vi må prioritere politistyrken dit hvor behovet er størst. Og ikke ha en matematisk fordeling ut fra en likhet over hele landet. Jeg tror ikke det vil føre til att vi får ett politi, men at de som har størst behov får dårligere polititjeneste enn de som har mindre behov. Og behovet varierer over landet, sa Werp.

Politiets Fellesforbund sto som arrangør av justisdebatten og ville gjerne ha svar i bevæpningsspørsmålet. Etter at politikerne hadde gitt sine synspunkter viste det seg at det fortsatt bare er Frp som deler PFs standpunkt om at det bør være generell bevæpning av norsk politi.